Jeg ble tipset om tøffe Wenche som blogger om sin lidelse. Hun har en bakgrunn som ikke er av de lettelse, og har nå fått en diagnose som hun må forholde seg til. Jeg har valgt å la henne blogge hos meg fordi jeg vet mange sliter med det samme. Anoreksi. Det er en onde for både den det gjelder og ikke minst alle rundt.

Anoreksi kommer i mange former, og mange kvinner idag har en eller annen form for spiseforstyrrelse. Være seg et fanatisk forhold til mat/trening eller hva de spiser. Jeg gir ordet til Wenche, som lever med dette hver dag:

Mauren

Liten?

Jeg?

Langt i fra

Jeg er akkurat stor nok

Fyller meg selv helt

På langs og på tvers

Fra øverst til nederst

Er du større enn deg selv

KANSKJE?


Jeg, er 38 år har 3 barn og for tiden studerer jeg NLP Coaching (Master Practitioner avd 2)

Jeg har en stor utfordring. En utfordring som startet da jeg var 3 år og slo ut i full blomst for første gang da jeg var 17 år.

Jeg er ei ‘jente’ som ble misbrukt og som siden jeg ble klar over at det er jeg som bestemmer over min kropp har straffet meg selv til tider veldig hardt og brutalt.

Jeg er 38 år og har for første gang fått diagnose.

Jeg er anorektiker!

Jeg er nå inne i min 5 runde med selvpining som min lege sier. Men, dette er første gang jeg har måttet, om enn noe motvillig, spørre om hjelp fra det offentlige. Ja, så kan man spørre seg, hvordan kan det ha seg at man har gått så mange runder med dette uten at man selv eller andre har forstått at dette er alvorlig?

Anoreksi handler IKKE om slanking! Dette handler om KONTROLL!! Vel, jeg har vel vært veldig fornektende angående dette og har aldri gitt uttrykk får at det har vært noe problem! Selv ikke den gangen jeg var 25 år, mor til ei lita jente, og veide kun 36 kg.

Jeg er heldigvis en av de heldige som har hatt en sterk vilje, en sjelden ståpå holdning og født ekstremt positiv.  Jeg har bestandig hatt jobb og en hobby som har holdt meg levende. Jeg var danser, og da var det jo ‘en grunn’ til at jeg var veldig tynn til tider.

Samtidig jobbet jeg mye som servitør, så ja, det var full fart!

Noen ganger, som i dag, kan jeg kjenne på dette at jeg har fått en diagnose faktiks er som et nederlag…………… Jeg er jo frisk, vel, tilsynelatende frisk ihvertfall. Ja, jeg spiser bare nøtter, men nei jeg er ikke så tynn at de som ikke kjenner meg ser det på meg!

Men, selv jeg forstår at som mor til 3 barn på 16, 7 og 5 år , må jeg spise noe annet enn nøtter!

Nøtteliten satt i toppn av et tre…………………Tittet ned og så at fallhøyden er så stor, at hun ikke fant kreftene som skulle til denne gangen, hun måtte be om hjelp……………..Får å kunne klatre trygt ned, og samtidig bygge opp en normal spisevane.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.