Jeg har det siste døgnet, utenom måltider rundt bordet med familien og naturlig tid på puten om natten, sittet med trynet i en bok. Den ble tilsendt av en medblogger som heter Anna, og bloggen hennes finner du HER. Hun leste om leddgikten min her på bloggen, og hvordan jeg ønsker å fokusere på denne lidelsen. Derav tok hun kontakt og boken lå i postkassen ikke lenge etter.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg tror jeg rett og slett legger ved mailen jeg sendte til Anna når jeg var ferdig med å lese boken:

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne…men jeg starter med TAKK. Både for boken, som jeg har lest på EN dag…klarte ikke å legge den fra meg, men og for at du er den du er. Jeg ser på bildet av deg i boken og føler jeg kjenner deg….vi bor i Røyken og når jeg leste at du var her i perioder…..jeg aner ikke.

Jeg sitter og taster på laptopen med tårer i øyene. Jeg gledet meg til å  lese ferdig epilogen, fordi da kunne jeg endelig maile deg. Sjelden har en bok gitt meg så masse utan at jeg kan definere hva. Jeg vet bare at jeg skal med trygge føtter forsette min søken, min egen forskning på hva som er riktig/viktig for meg. Du kan trygt si at boken din tente flammen i meg igjen og fikk meg til å stille meg selv mange viktige spørsmål. Tusen takk…..takk for at du deler din historie mellom to permer på en så nyansert og konstruktiv måte. Dine ord ga meg så mye fornuftig å tenke på og jeg drømmer nå selv om å legge ut på pilgrimsferd. Hm…med en mann som ikke er åpen for annet enn JensenSenger, og to barn? Lar det seg gjøre? Hm….jeg må få det til på et vis.

Jeg søker en dypere mening med livet og boken din ga meg et puff til å forsette søken. Ønsket om å reise mer trer frem og Indonesia kunne jeg reist til imorgen.» – Det er de som drømmer om å gjøre det, og de som gjør det, hilsen Ole». Den satt i meg og….jeg lager meg hindringer selvom de er reelle i form av mann og barn. Men jeg vil leve mer, jeg vil oppleve mer, jeg vil ikke styres av økonomi og faste utgifter. Jeg er iferd med å klikke av A4 livet……men timene med boken din ga meg håp.
Håp om at det finnes en dypere mening, håp i form av at det er viktig å gi til andre, at det er viktig å oppleve mer og se positivt på livet. Ikke minst det siste. Jeg er født, som deg, med en positiv vinkling på det meste og søker lærdom i alt jeg opplever. Undrer alltid hvorfor ting skjer og hva jeg kan gjøre med det for at det skal bli bedre.

Er du noen ganger i Norge? Lyst til å treffe en fan? Jeg må få gi deg en klem og hilse på…..jeg kjører gjerne til Sverige om så er.

Varm klem til deg fra en som ikke kjenner deg, men likevel er glad i deg.

Hvis DU ønsker å kjøpe boken, så fant jeg den blant annet HER. Jeg anbefaler den på det sterkeste!




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.