Sandra Love var min første faste gjesteblogger. Hun glimter til her på bloggen når hun føler for å lette sitt satiriske hjerte, og jeg gleder meg hver gang. Hun er en fest og mer fra henne kan du lese HER. Denne teksten er, så langt i hennes «blogghistorie», min favoritt! Les HELE….garantert latteranfall!! OG SE SISTE SETNING! KOMMENTER!

GODT NYTTÅR!


Som dere vet, så kan jeg ikke akkurat skryte på meg å være en aktiv blogger. Men, så har jeg ikke så mange fine klær å ta bilde av heller, da. Jeg er ikke interessert i mote.

Jeg får heller ingen gratisprodukter som jeg kan skrive om, rettere sagt: de jeg får gidder jeg ikke å skrive om. Jeg har heller ikke speilreflekskamera (slik en god blogger bør ha), selv om jeg misunner en venninne av meg som har det. Hun fikk det av en hun holdt på med, faktisk. Han hadde ikke tid til å ”være så mye” med henne, så han kjøpte kamera til henne for 12.000 kr. -Bare for at hun skulle ha noe å gjøre på. Fy flate, sånn mann vil jeg også ha!!! Minner meg om han der Rikingen på VG-TV.

Anyways, selv om jeg ikke blogger så ofte, vil jeg aldri kommet med en unnskyldning ala: ”Hei bloggen, sorry at jeg ikke har blogget i det siste, jeg har så dårlig tid, skjønner dere. Jeg har nemlig noe som heter et liv utenom, og det er jeg veldig lei meg for at jeg har!”

Det tar tid å blogge, redigere bilder, lage en tekst, så all respekt til dem som legger så mye arbeid i det! De er flinke og de fortjener lesertallene sine! Likevel må de tåle mye kritikk fra klovner som ikke aner hva de snakker om. JA, jeg skriver klovner, for enkelte kommentatorer er faktisk det. Det eneste negative jeg som latsabb-blogger har opplevd, er at en drittunge kastet snøball på vinduet mitt. Det var i går. Jaja, bare vent til jeg finner deg, kommentator… bare vent!!!

Å blogge krever kreativitet. Og det er der skoen trykker for min del. For det første så hadde jeg ikke hatt lesere overhodet, rett og slett fordi jeg ikke er i stand til å lage et pent, glossy, innbydende design, -noe toppbloggere har. Du kan bare komme hjem til meg å se hvordan det ser ut her: EKLEKTISK er riktigst beskrivelse. Det ser faktisk ikke ut hjemme hos meg. Det er så ille at badet mitt har blitt invadert av en sinnsykt stor rotte!

Og han trives kjempegodt, faktisk.


Så jeg er en snylter. Rett og slett. Slik som rotten på badet mitt. Hva Trine Grung tenker om det, aner jeg ikke. Jeg har nemlig stjålet tilgangen til bloggen hennes og lagt ut alt mulig kødd om heksebryggeri her inne!!! Det er jeg som er HELSEHILDE , alt var bare vissvass! Alt om parasitter og alt mulig dritt er BARE oppspinn, hahahhahahahha…

Lever rens in my ass

Dette er chihuahua-bæsj, seriøst, ass! Hallo, det går jo ikke an å bedre helsen sin med å legge om kostholdet, det vet jo ALLE!!!

Neida, HelseHilde er ikke meg. Dessverre. Ja, pr-kåte meg sier dessverre, for jeg har ikke tall på hvor mange kronikker og debatter det har vært om denne mystiske HelseHilde. Jeg har heller ikke tall på hvor mange negative kommentarer det har kommet om henne i allslags fora på internett. Kjenner at jeg er misunnelig! Jeg også vil har griseblod på døren min, jeg vil også at voksne mennesker skriver at jeg er gal, ansvarsløs og stokk dum. Jeg vil også at folk tar seg tid til å diskutere hvor mange skrivefeil jeg har, eller at jeg er stygg på håret. Mobb meg, vær så snill! (Denne oppfordringen er helst til voksne, for dere vet jo hva dere gjør, ergo er hetsingen mer troverdig).

Noen lesere har skrevet at jeg ikke er morsom, at de er lei av meg, og det også noen som har blogget om meg. Vel, jeg har aldri sagt at å date en mann, som plutselig føler trang til å file ned tennene sine, er morsomt. Jeg finner heller ingenting komisk med å få en MMS med bilde av en erigert penis med slange rundt. (LINK TIL INNLEGGET OM DET HER).

Jeg var den første gjestebloggeren her på tringegrung.no, men det har liksom ikke tatt helt av. Det har jeg reflektert en del over. Jeg ser at bokstavrim i hovedsak har gitt HelseHilde stor omtale, så derfor bytter jeg nå navn til SingelSandra, og satser på at noen gidder å skrive en kronikk om meg også. Jeg vet at det er noen som driver å blogger om meg, men det er ikke det samme som kronikk. Det er ikke nærheten, engang.

Og det skal jeg forandre i 2011, ved å SLUTTE med

– dette:

– dette:


For å bli mer interessant skal jeg gjøre mer av

– dette:


– dette


Og vips så har jeg en attitude ala DETTE:


Så får vi se om 2011 innbyr til masse gratis produkter, negativ omtale og aller helst en kronikk om hvor jævlig ansvarsløs og stygg Trine Grung er, som faktisk lot meg gjesteblogge. Det hadde gjort meg bra, for jeg er ganske fattig om dagen. Den rotten på badet gjør nemlig til at jeg ikke tør å dusje lengre, og når man ikke dusjer så går man heller ikke på arbeid. For går man på arbeid uten å dusje, så får man kanskje sparken og det er ikke noe hyggelig å ha på CV`en sin.

Please hets meg i kommentarfeltet nedenfor! Hetser nr. 300 får noen av Hildes leversteiner i posten!




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.