May er tilbake med mer nyttig informasjon om positiv kommunikajson. Både bedriftledere, ansatte, lærere, foreldre,  ja alle har gått av å ta disse rådene i bruk i hverdagen. Det vil åpne nye dører for alle og enhver og styrke samtalen. En lærer seg å lytte til det som faktisk blir sagt og ord får plutselig en ny betydning. Mai sitt forrige innlegg kan du lese HER. Det kommer fire deler totalt om emnet emosjonell kommunikasjon.

May Espedal

2 .  HVORDAN VI LYTTER OG SNAKKER TIL OSS SELV

Marshall Rosenberg har valgt sjiraffen som et bilde på en empatisk måte å lytte og kommunisere på.  Sjiraffen er valgt som en metafor fordi den er det av dyrene som har det største hjertet.

Når jeg lytter til det andre mennesker sier, så velger jeg å ta frem mine ”mentale” sjiraffører.  Når jeg har på disse ørene, så lytter jeg til budskapet bak ordene, i stedet for å ta til meg ordene som blir sagt.

På den måten så slipper jeg å ta kritikk og sårende ord personlig. Jeg vet at samme hvor mye sinne, frustrasjon og sårende ord som kommer til uttrykk, så er det bare et tragisk uttrykk for et behov som ikke er møtt.  Det er en gave !  En mulighet for meg til å stille spørsmål, slik at jeg kan finne ut om jeg kan gjøre noe for å møte de behovene som ligger der et sted, og som har trigget slike følelser.

Når jeg sier at jeg ikke tar kritikk personlig, så betyr ikke det at jeg alltid har rett og at jeg ikke ønsker å forbedre meg.  Jeg ønsker å lære hele tiden jeg, men jeg blir ikke lenger så lei meg dersom noen reagerer med sinne mot meg.

Jeg vet at følelser ikke er farlig, men ”venner”.  Det er fire ”venner” som fungerer som ”alarmer”:

  1. Sinne
  2. Depresjon
  3. Skyld
  4. Skam

Når jeg kjenner en av disse følelsene, så blir jeg vekket opp og vet med en gang at jeg har ”ulveører” på. En annen metafor som Marshall Rosenberg bruker er nemlig et bilde av en sjakal eller ulv. Siden ulven er mer kjent for oss her i nord, enn sjakalen, så bruker jeg bildet av en ulv.


De fleste av oss har lært oss til en måte å lytte og snakke på som vi kan kalle ”ulvespråk”.  Ulvespråket er slik at man enten forsvarer seg eller angriper når andre kommer med beskyldninger av et eller annet slag.  Det samme kan man gjøre overfor seg selv.  Vi er ofte vår egen verste fiende.

Jeg vet at jeg har ulveører på når jeg blir sint – og da angriper eller forsvarer jeg meg kanskje som en ren refleks.  Eller jeg føler depresjon, skyld eller skam, og klandrer meg selv for det som skjer (synes jeg er dum, føler at dette er min skyld osv.). Da vet jeg at jeg har ulveører på meg bak-frem.

Heldigvis så er det slik, at med litt øvelse, så vil de fire ”vennene” mine, sinne, depresjon, skyld, skam, nå få meg til å bytte ut ulveørene med sjiraffører i stedet.  Det fantastiske er, at med en gang jeg tar på meg sjirafførene, så opplever jeg en helt annen verden !

Når jeg har sjiraffører på så spør jeg meg selv:  Hei, vent litt – hva er det jeg forteller meg selv nå ?  Hva er det jeg trenger ?  Hva slags behov er det jeg har som ikke blir møtt siden jeg blir sint, deprimert føler skyld eller skam ?  Det er nemlig slik at det faktisk ikke er andre sin skyld at jeg blir sint…..(ja, du leste riktig….), det er kun det jeg forteller meg selv som gjør meg sint.  Det er hvordan jeg ”tar det” som blir sagt som avgjør hvordan jeg reagerer.

En nyttig øvelse jeg brukte da jeg lærte meg å lytte med sjiraffører, var å ha med meg en liten notatbok, hvor jeg skrev ned så nøyaktig som mulig hva som ble sagt eller gjort de gangene jeg kjente at en av de fire følelsene veltet opp i meg.  Når jeg så kom for meg selv, så kjente jeg etter hva det var som trigget følelsene.  Jeg vil dele en teknikk som jeg fremdeles bruker, og som jeg nå klarer jeg å gjennomføre ganske raskt.  Jeg spør meg selv:  «Hva er det jeg sier til meg selv som gjør at  denne følelsen blir trigget ?»   Deretter spør jeg meg selv hva jeg trenger som jeg ikke får/ hva slags behov jeg har som ikke blir møtt, siden jeg kjenner slike følelser.  Jeg forstod nemlig hvor enormt viktig det var å tilgi meg selv det faktum at min indre stemme klandrer meg på denne måten – og erkjenne for meg selv at dette fremkaller destruktive tanker.

Måten jeg tilgir meg selv på er ved å bruke en meditasjonsteknikk.  Jeg lukker øynene, puster dypt tre ganger og kjenner at jeg slapper av i hele kroppen.  Deretter  lar jeg følelsen som jeg har identifisert (sinne, skam, skyld, depresjon), få lov til å velte opp og fylle hele meg.  Så anerkjenner jeg følelsen og sier at «det er OK at jeg føler det jeg føler». Jeg er i følelsen helt til den slipper taket.  Noen ganger kan andre følelser komme opp i kroppen – da bare anerkjenner jeg disse og kjenner at følelsen fyller meg – «takker for at jeg fikk denne erfaringen» og er i følelsen helt til den slipper taket.  Deretter tilgir jeg meg selv fullt og helt – og jeg sier det høyt til meg selv.

Etter hvert så har jeg lært et og annet om meg selv som gjør det lettere for meg å respondere på en konstruktiv måte, i stedet for å klandre meg selv,  eller gå i forsvar, eller å komme med beskyldinger mot andre.

Neste uke vil jeg dele med dere hvordan derek kan snakke ”sjiraffspråk”, og det gjør det hele utrolig mye enklere.  Håper dere er motiverte til å følge med videre !




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.