May Espedal har tidligere her på bloggen delt med oss sine tanker om positiv kommunikasjon. På nettet generelt er det mange som har mye å lære av May sine kloke ord og resten av innleggene hennes kan du lese HER og HER. Jeg håper du tar noe matnyttig med deg på veien videre…..for det gjør jeg!

May Espedal

3 . HVORDAN VI SNAKKER ”SJIRAFFSPRÅK”

Det er noen nyttige knagger som jeg vil formidle her i dag – og ved å huske på de 4 knaggene, så vil det være lettere å lære sjiraffspråket.  Men du vil trenge masse tid og øvelse på å integrere teknikken slik at den sitter mer eller mindre ”automatisk” når du kommuniserer daglig.  Jeg er likevel helt sikker på at du vil ønske å fortsette med teknikken når du oppdager alle de positive virkningene som dette vil resultere i.

De 4 knaggene er:

  1. OBSERVERE/ BESKRIVE FAKTA OG VISE EMPATI !!!!
  2. IDENTIFISERE OG BESKRIVE FØLELSER
  3. IDENTIFISERE OG BESKRIVE BEHOV
  4. FORELSÅ HVA DU ØNSKER SKAL SKJE / HANDLING

Knagg 1: Observere/ beskrive fakta og å vise empati

Når vi skal observere hva som skjer, så vær klar over at vi alltid observerer noe ut fra vårt eget ståsted, og det trenger ikke nødvendigvis være helt likt det andre erfarer.  Det betyr ikke at du eller jeg nødvendigvis tar feil – eller andre tar feil – det betyr bare at vi må bruke litt tid på å forstå hverandre.  ”Terrenget” er slik det er, men min virkelighetsoppfatning, som jeg kaller kartet mitt – og naboens kart kan være litt forskjellig.  Ved å vise at jeg virkelig har til hensikt å forstå det den andre sier, så viser jeg ”empati”.  Jeg måtte i begynnelsen passe på at jeg ikke forvekslet empati med sympati – det er to forskjellige ting.  Etter at jeg har vist empati, så kan det noen ganger være OK å vise sympati også, men jeg lar alltid empatien komme først.  Det å vise empati er et svært sterkt signal som alltid blir oppfattet positivt av underbevisstheten til den jeg snakker med.  Følelsen av at et annen menneske virkelig ønsker å forstå deg er ganske vidunderlig – og er grunnleggende i god kommunikasjon.

Noen ganger opplever jeg at det jeg sier blir misforstått.  Da spør jeg den jeg snakker med om vedkommende er villig til å gjenta det han / hun hørte at jeg sa.  Veldig ofte så hører jeg at det jeg sa ble oppfattet på en annen måte, og jeg får da umiddelbart muligheten til å korrigere.   Jeg spør gjerne igjen om vedkommende kan gjenta hva jeg sa, slik at jeg er helt sikker på at det jeg sier blir hørt riktig.

Når jeg beskriver hva jeg ser/ hører, så bruker jeg alltid ”JEG” form.  Jeg unngår å analysere det jeg ser eller hører, og jeg unngår å si noe om hva jeg synes om det.

Knagg 2: Identifisere og beskrive følelser

Ved å lytte til ”hjertet”, dvs. finne ut hva slags følelser som kan ligge bak de ordene som blir sagt, vil jeg ha et svært godt utgangspunkt for å finne løsning på problemstillingen, eller å få til en dialog som er vennlig og positiv.

Hvis jeg blir sint, så kan jeg etter at jeg har beskrevet hva jeg har opplevd (observasjon), fortelle hva slags følelser dette trigger i meg.

På samme måte som jeg beskriver mine egne følelser når jeg reagerer negativt på noe,  kan jeg bruke samme teknikk når jeg merker at andre reagerer negativt på noe jeg gjør eller sier.

Det er ikke alltid godt å vite hvorfor folk reagerer slik de gjør – og sier det de gjør, så jeg kan bare starte med å gjette på hva slags følelser som ligger bak.  Jeg viser dette ved å spørre om vedkommende sier det han/ hun gjøre fordi han/hun føler slik og slik……. Foreslår jeg feil følelse, kan jeg være sikker på at jeg blir korrigert.  Det kommer ikke alltid ut en beskrivelse på en følelse – men da bare lytter jeg ”bak ordene” igjen – og gjør et nytt forsøk.  Tilslutt vil jeg finne det som er riktig, og kan gå videre i samtalen.

Jeg takker alltid for at han/ hun viser meg hva han/ hun føler, og sier hvorfor dette er nyttig for meg.

Knagg 3: Identifisere og beskrive behov

På samme måte som jeg identifiserer hvilke følelser som gjør seg gjeldene, så finner jeg nå ut hva slags behov jeg har som ikke blir møtt, dersom det er jeg (min indre stemme) som reagerer med å klandre meg selv eller andre.

Hvis det er slik at det er noe jeg sier eller gjør som har trigget følelser hos andre, så gjelder jo akkurat det samme som når følelser blir trigget i meg.   Jeg gjetter bare på hva det er denne personen trenger/ har behov for, som trigget de følelsene som ble identifisert rett før. Jeg bare spør i vei her også, helt til jeg finner ut hva slag behov vedkommende har – og som det er nødvendig at jeg møter for at dialogen skal få et ønsket utfall.

Jeg husker å takke for all informasjon som blir gitt meg – og sier hvordan/ hvorfor dette gjør livet lettere for meg.

Knagg 4: Foreslå hva du ønsker skal skje/ handling.

Tilslutt så er jo poenget at man blir enige om veien videre.  Bli enig om hvordan begge parter kan bidra til en vinn/ vinn løsning.

Vennlig hilsen May




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.