Lilly skal slankeoperere seg. Etter mye opp og ned vektmessig, helt siden hun var tolv år, har hun nå bestemt seg for det. Ingen lett avgjørelse å ta, men i oktober skal det skje. Jeg traff Lilly via sosiale medier og har kjent henne en stund. Jeg oppfordret henne i sommer til å dele noen av de tanker hun går med, denne kloke kvinnen, og hun var ikke vanskelig å be. Hver mandag fram til operasjonen, OG etter, skal Lilly dele hva som skjer med henne og kroppen. Resten av innleggene hennes kan du lese HER. Men i dag tar hun et oppgjør med hvordan folk ser på et overvektig menneske:

Kan du se meg i øynene og ikke på kroppen min?

Hvordan møtes overvektige mennesker – har du noen gang tenkt over dine holdninger? Nå er det nok slik at overvektige ”føler” på mye pga. lav selvfølelse, som ikke nødvendigvis er slik folk tenker. I den prosessen jeg er i hvor jeg venter på en operasjon, har jeg vært på samlinger med andre som er i samme situasjon – det føltes som ”å komme hjem”. Jeg opplever gjennom samtaler med de andre at mange av historiene er like.

For en som ikke passer i standard størrelser av klær, så er det veldig spesielt å komme inn i en klesbutikk. Jeg får kun ett blikk av den som jobber der, og så blir servicen borte. Jeg har mange ganger hatt lyst til å skrike ut: smykker og skjerf er det ikke størrelser på eller!!! Det føles nedverdigende å bli møtt slik. Butikkjeden Zizzi har valgt å satse på store størrelser, men jeg tror jammen de satser på de ansatte også – der blir man båret gjennom hele butikken med høy grad av service, av folk som ser deg i øynene og ikke på kroppen din!

Hvordan føles det når man ikke får igjen sikkerhetsselen på flyet, hvordan føles det når stolen du setter deg på faller sammen, hvordan føles det når noen glaner i handlekurven din og gjerne kommenterer innholdet, og ikke minst hvorfor må det snakkes om sunn og usunn mat når man sitter og spiser? Hvordan kjennes det når alltid de som er slanke vet så mye om hvordan de kan slanke oss overvektige – har de kompetanse til det? Det er forskjell på å skulle kvitte seg med 5kg og 50kg – og den store omstillingen som kreves for 50kg tror jeg det er bare helt spesielle prosesser som kan hjelpe til med.

Som oftest tenker vi akkurat det som ble sagt når fedmedebatten raste i fjor høst: spis mindre, spis sunt og beveg deg mer! Det gjelder meg, så jeg har tenkt slik, men jeg har lært meg at for noen så er ikke virkeligheten så enkel, og det må respekteres. Jeg skrev i forrige uke at hodet må med, og det er jo rart at så godt som ingen av slankeprogrammene rundt omkring har dette som tema, gjennomgående i samfunnet sees det på kroppen, og man er ikke så opptatt av tanker og holdninger som må bearbeides for å få hele kroppen på lag.

Er det slik at vi overvektige blir puttet i bås, og gjort små? Noen har et godt nettverk rundt seg, som ikke er så opptatt av kropp – jeg er heldig og har det slik, jeg er heldig som har folk rundt meg som ser hvem jeg er innenfor ”polstringen”. Mange isolerer seg, de orker ikke lenger å bli møtt, når de ikke blir sett for den de er som menneske, med blikk på kroppen i stedet for i øynene. Tenk på det neste gang du treffer en som meg!




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

ANSETTE FOLK?
Trine Grung er ansatt som hodejeger i Dynamic People med spesialfelt innen PR, medier og kommunikasjon. Digital kommunikasjon er hennes domene. Meld deg på vårt nyhethsbrev for relevant informasjon om digital rekruttering.
We hate spam. Your email address will not be sold or shared with anyone else.