Det nærmer seg operasjon og det er spennende å følge Lilly på denne reisen. Hver mandag deler hun sine tanker rundt det å være overvektig, for snart og bli halvvert i vekt. Lilly skal slanke-operere seg i løpet av oktober og skal fortelle om reisen sin her på min blogg. Hvorfor? Fordi jeg har møtt henne flere ganger og liker hennes reflekterte tanker rundt det å være overvektig og hvorfor hun har blitt det.

I dag forsetter reisen, resten av innleggene kan du lese HER.

Prosessen går fra papiret til praksis

I dag er en spesiell dag! Jeg har holdt på noen uker nå å fortelle om mine forberedelser til min gastric bypass operasjon. Operasjonen skal skje om tre uker og i dag begynner den medisinske forberedelsen. Jeg skal gå tre uker på pulverkur – dette er for at jeg skal gå ned noen kilo i vekt som gir bedre arbeidsforhold for kirurgene under operasjonen.

Det blir noen harde uker – men gulroten i andre enden er selve operasjonen!

Jeg har tidligere skrevet at jeg får min GBP via det offentlige helsevesen. Det er lang ventetid, men jeg har sett at jeg kunnet bruke den lange ventetiden fornuftig til å jobbe med mine vaner/uvaner og få bukt med mine saboterende tanker og holdninger..

Jeg har vært heldig med min ventetid – ikke bare har den vært brukt nyttig, men den har vært kortere enn mange andres. Fra søknad ble sendt til jeg blir operert har det tatt 1 ½ år.

Det første som skjedde fra sykehuset sin side var at jeg ble kalt inn til et møte med ernæringsfysiolog for å vurdere om jeg skulle få gå videre i behandlingsopplegget. Der hadde jeg en samtale om mitt liv som overvektig, hva jeg hadde prøvd og hvilke tanker jeg gjorde meg rundt overvektsbehandlingen. Jeg var utrolig nervøs, og var veldig usikker på hva jeg skulle fortelle. Jeg var redd for at damen skulle si at når jeg hadde vært så flink så langt, så ville hun si at jeg fikk gjøre resten selv. Det viste seg at jeg ikke hadde noe å frykte – jeg ble anerkjent for den jobben jeg hadde gjort så langt, og jeg kom gjennom nåløyet! Når jeg kom ut derfra med en grønn lapp i hånden følte jeg det nesten som en Idol deltager der jeg ”svevde” bortover gangen.

Det neste som skjedde var at jeg ble innkalt til et kurs de kaller startkurs. Her treffer man en gruppe med ”likesinnede” – for meg var det som å komme ”hjem”. Der var det så mange fine mennesker, opptil flere med like historier som meg. Nye vennskap ble knyttet, og jeg er sikker på at noen av disse vil vare livet ut!

Gjennom 8 uker hvor vi møttes en gang i uken, fikk vi møte mange fagpersoner som psykolog, ernæringsfysiolog, og kirurg. I tillegg traff vi personer fra konservative behandlingsopplegg, landsforeningen for overvektige og brukerpanel. Vi lagde også gjennom kurset vår egen forandringsplan.

Alle disse møtene og jobbing med planen, var med på å lære oss bevisstgjøring på en ny måte rundt vår overvekt, våre tanker, holdninger og vaner, samt hva de forskjellige valgene vi skulle gjøre fremover ville ha å si for oss. Skulle man velge kirurgi eller skulle man velge et annet behandlingsopplegg? Hva gjør det med kostholdet ditt om du tar museskritt og velger bare litt sunnere til hvert måltid? Hvordan kan du finne treningen som passer for deg? Hvordan hadde folk i brukerpanelet opplevd sin operasjon eller behandlingsopplegg? Hvor viktig er selvhjelp i dette arbeidet? ….pluss mange flere spørsmål – disse ukene satte i gang masse tanker, og ikke minst et hav av handlinger!

I neste uke tenkte jeg at jeg skulle dele noe av lærdommen min fra kurset!




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.