Det er kaldt ute og denne vinteren har jeg ikke kost meg noe særlig i det kalde landet vi bor i. Misforstå meg rett, jeg elsker Norge men i år misliker jeg snøen og kulden. Kjerringemne, I know. Jeg tar meg i å drømme om paraplydrinker og strender, romantisk musikk og sene netter. Kanskje dette er gründersyken, hva vet jeg?

Noen dager er mer krevende enn andre når en har en visjon og jobber mot den. Andre dager er som vinden på Solastranden….en får ikke nok!

Dagen i dag har ikke vært krevende, men jeg drømmer likevel. Hjemmekontor og ro i sjelen gjør at disse tankene plutselig får vind i seilene. Helgen har gjort det med meg for endelig har jeg skikkelig hvilepuls og det er lenge siden sist.

Hva sier du? Skal vi fylle et bloggfly og dra avgårde? Noe sier meg at Krabi og Thailand ville gjort susen. Se bare på denne stranden:

Er du enig eller er du enig? Jeg skulle fint klare to uker der uten at jeg hadde ofret flodbølger og tsunamier en tanke. Bade, snorkle, leve, blogge og bare nyte. Nyte livet og den ungdommen som aldri kommer tilbake. Men jeg velger å være litt ungdom, ihvertfall i drømmene mine. Sist jeg sjekket var det heldigvis IKKE ulovlig!

Hvorfor skal livet være så ensformig? Hvorfor må hver dag være lik? Jeg lever og ånder for at forandringer fryder. Hva lever du for? Hva gir deg energi i hverdagen?

Imorgen er det jobb og hverdag. Hjemmekontor er det lenge til jeg får tid til igjen, men jammen hadde jeg ikke godt av denne dagen. Det gjorde godt å drømme litt. Drømme om den frie ungdomstiden som en gang var. Som forsatt er innen rekkevidde, ihvertfall i drømmene.

Plutselig sitter jeg på denne stolen og blogger…..det er heldigvis lov å drømme




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.