Håret mitt er en evig kamp. På selveste kvinnedagen, på vei inn i studio til NRK Førkveld i Bergen, synes jeg hår skal få spalteplass. Mitt hår.

Den ene dagen står det til alle kanter og jeg bruker lang tid på å få orden på kråkebollen. Det er vel det eneste minuset med denne prosessen ved å bli blondere, håret blir tørt. Veldig tørt.

Annenhver dag skures lokkene og det fylles på med proteinkurer av det beste slaget. Heldigvis hjelper det og jeg ser bedring hver uke.

Når håret er føntørket og fullt av reparerende oljer sletter jeg det. Ikke delete som på en datamaskin men med en såkalt slettetang.  Hvis jeg IKKE hadde slettet det så skal jeg love deg at kråkebollesyndromet hadde fått en ny hovedrolleinnhaver. Meg. Håret står til alle kanter og jeg ser ikke bra ut. Ser heller farlig ut. Innleggelse neste, vil noen rope.

Slettetang har lenge vært redningen men jeg har savnet litt krøller. Opprinnelig har jeg mye krøller, skjønner du, men blodingen har gjort at de ikke funker for tiden. Krøllene er på pause og da tyr jeg til enda mer tidsbruk på topplokket. Jeg lager krøller. Eller får hjelp til det. Av Belinda på kontoret. Hun har i dag, før intervjuet på NRK, vært personlig stylist, i kontortiden….L.I.K.E.R.

I posten igår fikk jeg nemlig min egen tryllestav kalt curl wand. Morsom stav som lager krøller. Jeg kjøpte min helt selv HER. Koster noen hundrelapper men synes det ble ganske fint. Må øve meg….ikke så god på sånne jåleting. Heldigvis har jeg noen bloggere i stallen, såkalte rosabloggere, og de er jo veldig gode på slikt. Jeg har gode læremestere rundt meg….snart ser jeg ut som jeg er 25. Bare nevner det.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.