Eller kanskje pyser var et negativt lada ord? Slikt driver en ikke med som evig optimist og positiv blogger! Men la meg forklare hva jeg mener, for kanskje vil dette innlegget gi deg noe å tenke på?

Vi går i flokk. De fleste av oss gjør det. Hvor ofte hører en ikke setningen: Du bare MÅ være med på det og det. Du bare MÅ komme! Den jakken bare MÅ du ha. Den eventen bare MÅ du gå på.

Alle disse MÅ HA, eller MÅ VÆRE MED, eller MÅ VÆRE EN DEL AV. Jeg er lei, skikkelig lei.

Jeg ingenting jeg, og det er ganske deilig. Om naboen ber meg hoppe fra verandaen kan jeg love deg at nevnte ikke gjøres uten synlig verdi på bakken. I dette tilfellet en madrass eller en trampoline. Helst sistnevnte, for da kan jeg sprette raskt opp igjen.

Poenget er hvor lei jeg er av folk som gjør noe bare fordi alle andre gjør det. Som ikke står trygt i seg selv og må rådføre seg med alle rundt seg før de faktisk hopper . Som ikke gjør de ulike valgene fordi det kjennes riktig for en selv. De må være en del av det og det nettverket fordi der er de og de med. De som liksom er viktige personer. Viktige i forholdet til hva?

trine grung mars 2014.jpg

Poenget med det jeg skriver er følgende: IKKE gjør noe fordi alle andre gjør det. Finn ut hvilken vei DU ønsker å gå og dermed starter du ferden. Alene. For uansett nettverk, uansett såkalte hjelpere, så er det den jobben du selv gjør som er den viktigste. Det er den som tar deg dit du vil og ikke de «viktige» menneskene eller andre såkalte støttespillere. Når alt kommer til alt er hvert enkelte menneske mest opptatt av seg og sitt, for «rausheten» de blafrer om stikker ikke dypere enn stilken på et eple.

Alle mann for seg selv.

På veien kan det hende du finner venner som faktisk hjelper deg med noen grep, noen valg, noen retninger. Men sørg for at det de kommer med er i tråd med den ferden du har startet. Vi lar oss lett rive med når noen er kritiske eller stiller spørsmål vi kanskje ikke hadde tenkt over, men det var denne ferden du selv hadde startet……alltid husk på det!

Jeg var på et usikkert sted for litt over ei uke siden. Mistet litt troen på meg selv og det jeg holder på med. En setning fra ei som faktisk bryr seg var nok: hva er det du egentlig vil Trine? Jeg stoppet opp, la meg ned på gulvet, lukket øynene, pustet rolig og tenkte godt etter. Så for meg ferden jeg har startet, fant den riktige stien og sparket den faens burugla på venstre skulder over verandarekken. Hun glemte å sjekke om det var madrass på bakken så hun spretter ikke like lett opp igjen.

Jeg må ha tro på meg selv for ellers kommer jeg ikke dit jeg vil. Og jeg skal langt. Aldri tvil på det. Men jeg skal være ekte raus hele veien uten å måtte holde meg på hjerte for å bli minnet på at raushet er INN i tiden. For jeg er det naturlig som jeg er. Ferdig snakka.

OBS glemte det er kvinnedagen. Vi skal visst feire? Spytt i glasset og heis flagget, men må vi ha en dag for å minnes på at kvinner er viktigst uansett? Og må vi gå i flokk for å minnes om det? Bare spør jeg.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

ANSETTE FOLK?
Trine Grung er ansatte som hodejeger i Dynamic People med spesialfelt innen PR, medier og kommunikasjon. Digital kommunikasjon er hennes domene. Meld deg på vårt nyhethsbrev for relevant informasjon om digital rekruttering.
We hate spam. Your email address will not be sold or shared with anyone else.