Grundere er ofte det, lokomotivførere. De går foran med sin ide og gir seg ikke før ideen har flere vogner og er full av folk. Disse folkene ombord i dette toget er kunder, og uten kunder til å være en del av toget har ikke den opprinnelige ideen til grunderen levebrød. Begge deler viktige elementer for at grunderen skal vinne vei, men den ene klarer seg ikke uten den andre.

Kunder har alltid rett.

Dette er noe jeg lærte tidlig da jeg som ung startet i butikk. Kunden skal alltid oppleve å bli sett/hørt og oppleve at den har rett. Det er ikke sikkert at sluttresultatet blir slik kunden hadde ønsket, hvis det foreligger en klage, men enigheten en kommer fram til må oppleves som gunstig for begge parter. En kommer langt med en høflig og hyggelig tone, og ikke minst lærer noe av klagene som skulle komme. Når en er grunder er en sårbar for klager. En har et produkt som en brenner for og på veien kan en fort glemme vesentlige ting som sikrer en i den ene eller andre retningen. Det er mange regler som ivaretar forbrukere og derfor enda viktigere at grundere passer på at alt er på stell.

Men alt kan en ikke få med seg, det er helt umulig med dagens regelverk. Er det en ting jeg heier på så er det at staten skal forenkle dette med å være grunder. Det er så mange som ønsker å bygge eget og innovasjon Norge skulle være instansen som skulle bidra. Men hjelper det? En må jo ha trippel høyskole utdannelse for å kunne skrive søknadene og bare der ødelegger byråkratiet, mener jeg. Jeg har fått hjelp til å skrive mine søknader fordi jeg opplevde det vanskelig å få med alle detaljene som måtte være en del av slike søkeprosesser. Plutselig blir egne firma startet for å skrive slike søknader fordi det er et marked der pga sånne som meg…og mange penger går i sluken for å komme frem til målet; å bygge noe en kan leve av og som gir noe tilbake til andre.

IMG_3512

Neida, det er ikke slutten for jeg gir meg aldri. Det skjer ikke. Men en kan bli ganske frustrert over prosessene tidvis og reglene en må ta hensyn til underveis. Jeg har funnet gode mentorer og samarbeidspartnere underveis som peiler meg sakte men sikkert i riktig retning.

Denne uken stod jeg fram i Dagens Næringsliv og advarte grundere mot nettopp pengeslukere som nødvendigvis ikke kommer på banen med det som er lovet. Jeg deltok i fjor i et såkalt Mastermindprogram  hvor jeg betalte MYE penger for å delta. Verdien stod ikke i stil med summen en betalte for å delta. Ikke i nærheten. Dette skulle virkelig få sving på businessen ble det hevdet. Dette ville gjøre den store forskjellen når jeg startet med nettkurs. Mennesket bak konseptet er et menneske jeg alltid vil være glad i , men en blir ikke glad når en tror en har kjøpt en genser i ren ull og oppdager at den faller sammen i første vask. Da må jeg si ifra.

Det er mange som sitter og venter på et rasende blogginnlegg fra meg, men jeg er ikke der. Jeg mener dette er en god pekepinn videre for alle grundere. En må sikre seg at produktet en leverer er bra, hvis ikke mister en all troverdighet. Kunnskapen må stå i stil med summen og ikke være så enkel å si at alt er opp til hver enkelt og hva den enkelte ønsker å lære/få ut av det. Når en skal utvikle mennesker og lære de faktiske ting må det en læreplan på plass. Ekspempler på hva må gjøre og ikke minst hvordan en faktisk gjør det. En plan. Viktig.

Og Gry: husk min innledning. Kunden har alltid rett og uten å faktisk lytte til de og yte god kundeservice så mister en de. Kritikk til et produkt må en ikke ta personlig for da kan en ikke drive business. Håper alt er bra m deg i NY.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.