En nifs overskrift, men like relevant for både deg og meg. En dag skal noen «stå på scenen» og snakke om både deg og meg. Hva vi har betydd for noen, hva vårt ettermæle er. I både din og min begravelse. Det er et faktum vi ikke kommer utenom, uansett hvor lite vi tenker over dette i hverdagen.

Jeg holder på med en bok og i den prosessen er det mange ting jeg må spørre meg selv om, deriblant refleksjoner og tanker rundt min egen selvfølelse. Boken skal ikke handle om meg, men jeg bruker meg selv som eksempel hele veien, åpent og ærlig. Selvfølelsen er noe helt annet enn selvtilliten, og jeg skal ikke stikke under en stol at jeg har mer av sistnevnte. Mye selvtillit, men dårlig selvfølelse. Dette skal det jobbes mye med! Jeg kan ikke huske sist jeg klappet meg selv på skulderen og skrøt av meg selv? Jeg bare kjører på og tenker ikke over hva jeg faktisk skaper og får til. Det må endres!

Igår hadde jeg første samtale med coachen jeg bruker i denne boken, men han personlig tenker jeg å presentere litt senere. Nå var det talen i min begravelse dette innlegget skulle fokusere på, og hva jeg faktisk håper at folk skal si om meg etter at kroppen min ikke lenger er en del av denne sfæren. Hva som skjer med sjelen min er en helt annen diskusjon.

Det er forhåpentligvis mange som sier noen ord når jeg legges til hvile. Familie, barn, nære venner og kanskje noen arbeidskollegaer eller kunder jeg har jobbet tett med. Det håper jeg. Og når dagen kommer skal den feires på en helt annen måte enn den tradisjonelle. Det må jeg, men igjen, et annet blogginnlegg.

Begravelse Trine Grung

Dette er det jeg håper inderlige at en av mine nærmeste venner vil si i talen til meg. Altså en vennetale. Jeg skulle egentlig skrive hva jeg ønsket at mine barn skal si, men det klarte jeg ikke. Ikke enda, ble for nært.

Kjære Trine

Det var mye energi og pågangsmot som ble født i Bergen 9 februar 1971. Allerede fra du var liten viste du en sjelden vilje og et sjeldent mot. Ingen skulle pirke deg på nesen uten å få tilsvar. Alltid rettferdig, selvom du fort kunne skrøne på deg det ene og andre for å få oppmerksomhet. Som ung. Oppmerksomhetsjaget hang ved deg, og du strebet lenge etter å bli sett av årsaker som vi rundt deg skjønte og derfor aksepterte. Det gjorde deg ikke til et dårligere menneske, men du hadde din reise gjenom livet, som alle oss andre har vår. De fleste streber etter å bli sett, du kanskje mer enn andre. Og du valgte ditt medie, men veldig få reflekterte over hvorfor det ble slik. Ei heller du før i voksen alder.

Samtaler Trine. Samtaler med deg ga meg noe. Du delte villig av dine egne erfaringer for å belyse hvordan du ville gjort tingene. Du lyttet, du engasjerte deg, du viste vei, mot og styrke. En evig optimist, ønske om at alle skulle ha de bra. Du ødslet av din energi og delte villig for at vi rundt deg skulle se muligheter og løftes i ditt nærvær. Du hadde perioder i din ungdomstid hvor du ikke var en god venn, men som voksen så jeg at grunnen var kaoset i ditt indre, og heldigvis så det du selv. Du endret deg veldig og ønsket genuint endring til det bedre hele veien. Du levde mottoet: En lærer så lenge en lever.

Du var en god mamma. Du var overengasjert i dine to «små» og viste dette helt fra spebarnstiden. En tilstedeværelse, en gjennomføringskraft og en egen evne til å få dine to til å føle seg sett. Du tok alltid hensyn til de først og satte de foran deg selv. Alltid. Du viste at gjennom ærlighet til seg selv kommer en lenger. Vise respekt overfor andre og ha ikke markeringsbehov. Du viderelærte dine feil til dine to barn og skapte en trygghet i de som du selv hadde savnet.

Du levde for å skape Trine. Skaperprosessen og veien TIL målet var det som livnærte deg. Ga deg livsmot. Jeg beundret ofte din evne til å snu deg, reise deg og gi gass videre. 

Noen ganger ble jeg helt matt av ditt evige engasjement, for tidvis kunne du være mye, men det digge var at plutselig tok du deg i det og skjønte det. – Nå blei eg møje, du må stoppa meg! Så lo vi godt sammen. Alltid humor og selvinnsikt. Villig til endring om magefølelsen opplevde gitt konstruktiv kritikk som ekte. Hvis noen prøvde seg på noe uekte revnet det for deg. Og det gjorde mediene store overskrifter på, tidvis. Dessverre for deg, og de som ikke kjente deg. De fikk et veldig feil inntrykk av deg som person. De som kjente deg skjønte ikke alt som mediene skrev. Dette var ikke den Trine de satt med rundt kjøkkenbordet med mye smil og latter. Engasjement ja, men aldri ufin. 

Du vil bli savnet Trine og da mest på grunn av samtalene og energien din. Varmen din. De ekte klemmene. Du var en klemmer. Du brydde deg ekte og var hel ved hele veien. Tusen takk for at jeg fikk være din venn og ikke minst ta del i energien som du delte så gjerne med alle. Takk.

Det tok jammen på å skrive. Måtte rote langt inni hjerte for å finne kvaliteter som jeg håper de som står meg nær ser. Ja, jeg har endret meg mye, og spesielt de siste fire årene. Jeg har gjort store endringer for meg selv og jobber hver dag med egen utvikling. Jeg ønsker noe og det kan jeg ikke gjennomføre uten å skape det selv.

Grunnen til dette «selvdigger» innlegget er for å øke selvfølelsen og ikke minst se mine egne kvaliteter i et annet lys. Belyse for meg selv at jeg har mye å bidra meg og da ikke bare med kunnskap for hjernen. Den jeg er inni meg er like viktig og det hjelper virkelig å skrive dette ned. Prøv selv! Du blir mer bevisst på HVEM DU ER og HVEM DU VIL BLI HUSKET SOM. Da er du på vei….håper det inspirerte deg.

Dette gleder jeg meg til! Klem Trine




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.