Jeg har aldri vært så rar i kroppen som jeg er nå om dagen, og jeg vet det er medisinen jeg går på for nesen (les mer her) som spiller meg et puss eller fem. Den er sterk og jeg liker dårlig å gå på medisiner og spesielt når jeg kjenner hvilken effekt de har på kroppen min. Jeg kjenner meg ikke igjen på noen som helst måte.

Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Noen av bivirkningene er avhengige av dose. Bivirkningene forsvinner vanligvis når dosen blir endret eller behandlingen stoppet. Noen bivirkninger kan imidlertid fortsette etter at behandlingen er avsluttet.

Svært vanlige: kan forekomme hos mer enn 1 av 10 pasienter

  • Anemi og andre endringer i blodsituasjonen, Betennelse i øyet (konjunktivitt) og øyelokkområdet (blefaritt), Tørre og irriterte øyne, Betennelse i hud og lepper, Tørr hud, flassing, kløe, rødt utslett og skjør hud som har tendens til å sprekke, Smerter i rygg, ledd og muskler, Endringer i fettnivået i blodet ditt (triglyserider og lipoproteiner med høy tetthet (HDL)), Økt nivå av leverenzymer (transaminaser).

Vanlige: kan forekomme hos inntil 1 av 10 pasienter

  • Økt nivå av blodplater, Hodepine, Neseblod og rennende nese, Tørr nese, Økt nivå av kolesterol og blodglukose, Blod og protein i urinen.

Sjeldne: kan forekomme hos inntil 1 av 1000 pasienter

  • Allergiske hudreaksjoner, anafylaktiske reaksjoner og ekstrem følsomhet for ulike allergiske effekter, Depresjon, forverring av eksisterende depresjon, tendens til aggressivitet, angst og humørsvingninger, Håravfall.

Tilbake til meg.

Her er listen min etter en måned på produktet og jeg skulle ønske jeg kunne slutte.

  • Oppblåst og gått opp i vekt (FAEN)
  • Konstant trøtt og sliten
  • Veldig deprimert
  • Ufattelig tørr i huden og alle slimhinner
  • Kløe i overhuden
  • Øyebetennelse
  • Merkelig utflod

I helgen dro jeg til Hønefoss for å besøke min gode venninne Diana og jeg gledet meg til å skifte fokus. Være aktiv med henne og ikke minst misunne henne for hennes interiør-kunnskaper. Hun har det SÅ FINT!

Diana hønefoss interiør

Vi koste oss hele helgen selvom jeg tidvis klaget over at jeg var sliten (DETTE ER IKKE MEG……MÅ SIES) Følte meg tidvis som et forbanna offer av en jævel som har okkupert kroppen min som jeg ikke klarer å kontrollere. Det er så ille tidvis at jeg aner ikke min arme råd. Men nå til det verste.

De som følger bloggen min vet at jeg ELSKER den norske fjellheimen. Ingenting gir meg mer enn å gå i fjellet. Nå er det ikke de store vestlandsfjellene rundt Hønefoss men det har en knaus som de kaller Mørkonga. Det er en 3-4 km stigning rett opp i starten og utsikten er FANTASTISK på toppen.

På vei opp kjente jeg at pulsen var noe høy (har fått beskjed om at jeg ikke skal trene med høy puls) og jeg pustet som en hvalross. Allerede her følte jeg meg udugelig, ubrukelig, i elendig form, og i hodet mitt var ALT galt. Alle negative tanker som kunne få plass fikk leke i fri ferdsel. Jeg opplevde ikke mestring over at jeg fikk dette til og tårene satt løst hele turen.

Nesten opp på toppen revnet det for meg. Jeg fikk ikke puste, opplevde at hele verden svartnet og tårene strømmet på. Jeg tok meg i å tenke «er det slik det føles å ha angst eller noe» og prøvde å snu tankene alt jeg kunne. Diana, som spratt som en mus opp fjellet, ropte nedover skråningen: – PUST MED NESEN TRINE, ROLIG, HELT NED I MAGEN. Sakte men sikkert klarte jeg å fokusere på pusten, fikk tilbake pusten og nesten meg selv igjen. Aldri har jeg følt meg mindre og mer udugelig. Egentlig for en bagatell.

Aldri har jeg følt meg mindre. Aldri har jeg følt meg mer sårbar. Aldri har jeg følt meg i så dårlig form. Jeg hater denne medisinen, men må gjennomføre om nesen skal være normal veien videre. Men tidvis lurer jeg på om prisen er verdt det. Sophie Elise er en annen blogger som har gått på samme medisin og jeg kontaktet henne for å få bekreftet at hun opplevde mye av det samme. Hun bekreftet.

Diana: takk for at du hele helgen så meg og støttet meg. Jeg er ikke meg selv om dagen og trenger venner som deg rundt meg for å holde balansen på plass. Turen ble bra, men leddene mine likte den ikke, så kneet kollapset på kvelden. Nå er jeg lei. Takk for støtte om omtanke, jeg trenger det. Tårene spretter veldig lett om dagen.

Hønesfoss tur 2015




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.