Ordene i overskriften var noen av de som møtte meg i en mail sent i går kveld. Et menneske hadde lest seg gjennom siste tida blogging fra meg og sendte en ganske krass tilbakemelding /mail. En mail med mange ufine ord, som jeg ikke gjengir her, men oppsummeringen synliggjør det ganske greit:

«Skjerp deg Trine, hva har du egentlig å syte over. Jeg blir helt satt ut av hva du publiserer på nettet, du er og blir ei skrue. Skjerp deg!! Legg ned hele bloggen din for hele landet ler av den og dine latterlige publiseringer.»

Jeg mistet nesten nattesøvnen. Av alle årets 365 dager, på dagen i går? Den tunge dagen. Leste du bloggen min i går?

Det er mange mennesker som mener mye. Både om meg og om blogging generelt. Jeg skal innrømme at først ble jeg satt ut og lei meg, for nå var ikke dette heller bra nok, liksom. Når en endelig var 100% ærlig om det meste, så skulle noen finne noe å hakke på der og. 

Samtidig er det kanskje vel fortjent siden jeg velger å publisere tankene mine online, det vil sikkert mange mene og det finnes garantert de som er enige med vedkommende. Men uansett hvem en er og hvor en er i livet, så vet jeg at de tankene jeg går med om dagene er noe 99% av oss går med tidvis i livet.

Jeg er ikke alene om å «tenke meg selv ned». Jeg er ikke alene om å føle på ensomhetsfølelse. Jeg er ikke alene om synes at livet tidvis skal gi oss en del utfordringer som er vanskelige å takle. Uansett inntekt, stilling, posisjon og status, ALLE har sine ting de synes er vanskelig innimellom. Noen finner en vei ut av det selv, andre må ha hjelp. Ære være de som spør om hjelp når de trenger det….de innser sin egen begrensning og de opplever jeg som sterke!

Med  de tankene på plass valgte jeg i natt å lese mailen en gang til. Leste den med et åpnere blikk og sa til meg selv, dette handler ikke om meg men om personen i andre enden. Hvor er dette menneske i livet som leser egentlig såre følelser på nettet og samtidig har behov for å sende en mail til meg som ikke hører hjemme noe sted? Har dette menneske det egentlig greit m seg selv? Kanskje jeg traff et sårt punkt med min åpenhet? Hvorfor? Er det noe jeg kan gjøre for vedkommende?

Plutselig, når jeg snudde på det, ikke tok det til meg, ikke tok det personlig, så skjedde det noe. Denne personen kjenner ikke meg, tenkte jeg, og kan ikke ha det godt inni seg selv når behovet for å sende en slik mail er der. Min blogg og mine tanker er det ingen som tvinges å lese, alt dette er helt frivillig. Om det irriterer deg så velger jeg å tenke at du har ditt å jobbe med.

Ved åpenhet rundt vanskelig tema åpner en døren for mange andre. Det er livet. Er du ikke enig? Del gjerne og følg meg på snap (trinegrung) om du ønsker påminnelser på når bloggen er oppdatert. Lag deg en fin dag. Min blir bra for endelig gjorde tankene noe for meg, de jobbet med meg. Takk.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

KVINNER SOM VÅGER

Du er god nok men vil du litt mer?

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.