Jeg vet ikke hvordan du måler oppganger i livet? Har du tenkt over det?  Jeg mener når ting snur fra å ha vært vanskelig og begynner å vende seg mot noe bedre. Hvordan ser du at det skjer? Jeg har noen parameter. Ikke mange, men noen. Når jeg kommer i faser i livet hvor «ting glipper» og nedoverbakken er bratt er det flere ting jeg velger å ikke ivareta i særlig grad.

Jeg har det ryddig kun på overflaten, ergo skuffer og skap kan flyte over, men ingen ser det sånn egentlig. Lukker de bare igjen. Jeg lar kostholdet skli ut og spiser brød og sjokolade så ofte jeg kommer over det. Brød, tenker du? Ja, om jeg lever på brødmat hver dag får jeg så mye vann i kroppen at sprekker jeg vil Drammenselva flyte over. Sånn er min kropp. Så kjære fremtidige mann, IKKE ha brød i hus. Sjokolade kun på lørdager, dagens stalltips.

Morgenhygge i Drammen. Alenehygge.

Ja dette smågotteriet. Det kalles trøstespising, noe som for min del er knyttet til barndommen, men det skal jeg skrive om i boken som en gang kommer. Jeg skal få til den boken, men stresser det ikke. Jeg har skrevet fem kapitler og de som har lest det liker det veldig godt. Sier det treffer de på mange måter. Må bare finne et forlag, kjenner du noen?

Det som er dumt med slike «nedeperioder»,  som vi alle har men takler ulikt, er at de drar med seg så mye annet som forverrer situasjonen. Ingenting blir jo bedre av at jeg blir en smågodt-spisende sofasliter med rot i skuffer og skap? Hahahahahaha. Jeg ler når jeg leser det og ser jo allerede at jeg ser på meg selv med andre øyne enn i romjulen. Hahahahahaha.

Derfor var starten i dag bra. Jeg ryddet hele rommet til sønnen min OG boden inne i leiligheten. Alltid et godt tegn uansett form. Igjen, jeg er på vei og lar prosessen ta den tid den trenger. Om jeg skremmer alle mulige ungkarer på flatmark med mine ærlige skriverier så er de ikke sterke nok for meg uansett. Ingen vil ha en mann som ikke evner å takle at kvinnen og har dårlige perioder.

I boden fant jeg minner fra en svunnen tid, nemlig tiden i NRK P3. Jeg har så mye morro i skuffer og skap fra den tiden. Signerte ting som denne fra Spice Girls. Gode minner, de kaster en ikke.

Alle i Spice Girls var der. Men ikke Victoria. Hun var syk.

Min er ikke dårlig lenger….bakken har snudd og jeg går sakte men sikkert i riktig retning. Jeg glimter noe der fremme som får meg til å smile og det gjør så uendelig godt. Sånn langt inn i rota godt. God lørdag.




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

ANSETTE FOLK?
Trine Grung er ansatte som hodejeger i Dynamic People med spesialfelt innen PR, medier og kommunikasjon. Digital kommunikasjon er hennes domene. Meld deg på vårt nyhethsbrev for relevant informasjon om digital rekruttering.
We hate spam. Your email address will not be sold or shared with anyone else.