Storkoste meg på Farris Bad denne uken hvor jeg holdt kurs for en bedrift som ønsket å forstå den digitale kommunikasjonen bedre. Elsker å lære bort kunnskapen jeg har opparbeidet meg gjennom 14 år på nettet, og heldigvis blir det oppfattet som matnyttig. Ergo så var ikke alt helt feil.

Tok meg selvfølgelig en runde i spa’et og nøt en skikkelig deilig ansiktsbehandling. Den ble gjort med Decleor som min rosacea ikke likte så godt, men jeg personlig nøt den. Må sies. Rosacea er en hudlidelse som jeg og har blogget mye om.

Farris bad er en nytelse. Morsomt å tenke tilbake på åpningen jeg fikk delta på for mange år siden. Petter Stordalen skjønte tidlig blogging og viktigheten av det digitale fokuset.

Det er menneskelig å feile, det kan vi alle være enige om.

Vi gjør alle feil, uansett bransje, status og tittel, og gjerne gjennom hele livet. Alt handler om hvordan en ser seg selv og ikke minst sine egne feil. Lærer av de og gjør noe med det!

Jeg har de siste 7 årene vært i en enorm selvpålagt utvikling fordi jeg ønsket å se meg selv bedre, bli et bedre menneske og forstå eget handlingsmønster. Hvorfor jeg gang på gang gjorde de samme feilene, «skrek» etter å bli sett, som igjen gjorde at mange oppfattet blant annet denne bloggen som et evig PR stunt fra min side. Det var ikke det. Jeg ønsket bare så inderlig å dele med andre og det er en del av min personlighet, noe jeg i dag trygt kan og være stolt av. Jeg er som jeg og det er faen meg bra nok.

Jeg har ikke jobbet i de tradisjonelle mediekanalene på 10 år, ergo er det denne bloggen som har holdt «brandet» mitt i live. Det er denne bloggen som har bygget meg, utviklet meg og fått meg til å endre kurs flere ganger. Mye fordi jeg ikke likte utviklingen jeg selv så jeg gjorde, men ikke helt forstod hvem jeg ønsket å være og hvilken rolle jeg skulle ta. Da famler en i blinde og klarer ikke å være konkret.

Jeg samlet mange følgere og digitale bekjentskaper uten å ha en plan, uten å konkretisere, og jeg ser i dag at kunnskapsmessig så ble det feil. Fordi jeg kan så mye mer enn å «bare vise meg frem» som mange trodde jeg brukte denne bloggen til.

Unnskyld.

Noen ganger er det mye i læring i å tenke «hvorfor har denne jenta et så stort behov for å bli sett?» Det er fortiden og oppveksten min som er årsaker til dette, og heldigvis ser jeg det i dag. Jeg har vært sulten på å forstå grunnene og ikke minst å lære av de. Først da ble jeg tryggere og står sterkere i den jeg ønsker å være.

Jeg evner å snu meg rundt og stake ut en ny kurs. Fordi jeg ønsker det og ser feilene jeg lenge har begått. Jeg har en ro over meg som jeg ikke har hatt på mange år og er i læring. Livet er jo en evig læringskurve og alle kan endre seg, ønske seg noe nytt. Men en må første ønske å se sine egne feil, for så og se hvor en ønsker «å gå» for å begynne den nye ferden.

Min reise er ikke slutt, den er på vei. Kursen er staket ut og jeg famler ikke i blinde. Det er så deilig og energien øker i takt med tastetrykkene på bloggen. Tenk jeg har skrevet her i så mange år og fremdeles finner ord. Jeg ser på meg selv som en kvinne som våger og ei som aldri gir meg. Takk for at du følger med og heier, det trenger vi alle.

Tenkende og glad for utviklingen




Legg gjerne igjen en kommentar:

kommentar(er)

Kan en lære seg å våge mer? JA!

La min reise inspirere deg. Du får mail hver søndag som jeg håper gir deg mening og vekst!

I will never give away, trade or sell your email address. You can unsubscribe at any time.