TJENESTER

[content_box title="MARKEDSFØRING" icon="fa-users" backgroundcolor="#ffffff" iconcolor="#cf2131" circlecolor="#f1f1f1" circlebordercolor="#f1f1f1" circlebordersize="" outercirclebordercolor="" outercirclebordersize="" iconrotate="" iconspin="no" image="" image_width="50" image_height="50" link="" linktext="" linktarget="_self" animation_type="" animation_direction="" animation_speed=""]

  • Strategi nettside
  • Strategi målgruppe
  • Sosiale medier-strategi
  • Strategiske digitale samarbeid

 

[content_box title="STRATEGIER" icon="fa-cloud" backgroundcolor="#ffffff" iconcolor="#cf2131" circlecolor="#f1f1f1" circlebordercolor="#f1f1f1" circlebordersize="" outercirclebordercolor="" outercirclebordersize="" iconrotate="" iconspin="no" image="" image_width="100" image_height="100" link="" linktext="" linktarget="_self" animation_type="" animation_direction="" animation_speed=""]

  • Produktplassering
  • Utarbeide kampanjer
  • Digitale samarbeid
  • Konseptualisering

 

[content_box title="SOSIALE MEDIER" icon="fa-comment" backgroundcolor="#ffffff" iconcolor="#cf2131" circlecolor="#f1f1f1" circlebordercolor="#f1f1f1" circlebordersize="" outercirclebordercolor="" outercirclebordersize="" iconrotate="" iconspin="no" image="" image_width="50" image_height="50" link="" linktext="" linktarget="_self" animation_type="" animation_direction="" animation_speed=""]

  • Valg av riktig kanal
  • Strategi for kanal
  • Innhold
  • Publisering

 

[content_box title="GJENNOMFØRE" icon="fa-desktop" backgroundcolor="#ffffff" iconcolor="#cf2131" circlecolor="#f1f1f1" circlebordercolor="#f1f1f1" circlebordersize="" outercirclebordercolor="" outercirclebordersize="" iconrotate="" iconspin="no" image="" image_width="50" image_height="50" link="" linktext="" linktarget="_self" animation_type="" animation_direction="" animation_speed=""]

  • Utvikle innhold
  • Utvikler nettside
  • Innholdsproduksjon
  • Publisering

FACEBOOKKURSET

FACEBOOK:KURSET

Lær alt om Facebook som markedskanal
mockupss-facebook

BLOGGKURSET

BLOGGKURSET

Lær alt om hvordan din bedrift må blogge
bloggkurset

Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Loading...
508, 2015

Den årlige jenteturen

5. august, 2015|MIN BLOGG, OPPLEVELSER|

Dette har vært den PERFEKTE jenteturen og en viktig del av min ferie. Reise hjem til Stavanger for ja, jeg reiser faktisk hjem etter 18 år. Selvom Drammen er hjemmet mitt, så må jeg innom Stavanger flere ganger i året for å både kjenne på vestavinden, se havet og la litt vinden rufse håret til.

Bilde 31.07.15, 16.08.40Dette var årets gjeng. Debbie, i midten, er med for tredje gang, Beate til høyre for andre gang og Hanne Sørvaag er jo fra byen……flere dager med kos stod på planen. Ingen planer utover masse latter, god mat og gode samtaler. Litt trening hadde Hanne og jeg avtalt, samt vi skulle jobbe med bloggen og Facebooksiden hennes.

Hanne og jeg bodde på Scandic Stavanger Park  og det er et av mine favorittsteder i byen på slike jenteturer. Nært sentrum, god mat, flotte rom og utrolig hyggelig betjening. IKKE feil å sover her!  (sponset opphold)

Bilde 29.07.15, 14.19.04

Det jeg ikke visste om hotellet, som ble en megabonus, er at de tilretter for allergikere og har masse alternativ mat ved frokostbordet. Alt er merket og det er lett å finne frem om du har samme problemer. Det kan hende alle hoteller har dette, men jeg har ikke sett det før ihvertfall og spurte derfor betjeningen. Fikk da vite at Scandic har vunnet priser for sitt allergifokus og ikke minst hvordan de tilrettelegger for handikappede. Viktig jobb!

Bilde 01.08.15, 09.49.25

For meg som reagerer på en del mat er dette perfekt og spesielt når jeg ikke er alene om dette. Flere og flere blir bevisste på det de spiser og dermed synes jeg at det er en viktig trend at hotellene følger med!

Bilde 01.08.15, 09.49.11.jpg

Bloggere blir satt pris på og det er kjekt. Koselig med hilsen og vin når en kommer på jentetur.

Bilde 29.07.15, 14.18.30

Vi hadde ingen planer, som sagt, men både Hanne og jeg elsker yoga og derfor tok vi turen til FLOTTE Atha Yoga i Stavanger. Vi var på en Jivamukti time:

Jivamukti Open (90 min)
En typisk Open-time består av alle typer fysiske yogastillinger satt sammen i dynamiske og flytende vinyasa -serier etter instruktørens improvisasjon og kombinert med chanting, fokus på pust, meditasjon og avspenning. Spirituelt oppløftende musikk spiller en viktig rolle i disse timene og du vil få sjansen til å høre alt fra tradisjonell indisk musikk (kirtan) til mer vestlig musikk og global trance.

Jeg er jo ingen yoga ekspert, men denne type time likte jeg og veldig godt. Jeg har blir en yogaist, rett og slett. ELSKER alle former og den roen timene gir meg.

Bilde 29.07.15, 17.52.11

Jeg svettet som en gris og skrøt av Hanne etterpå. Hun er jo den gummidama som bøyer seg i alle retninger, men så har hun 13 års erfaring som er noe mer enn mine 9 måneder. Jeg er forsatt stiv som en stokk i hoftene og jobber iherdig med å myke dette opp. Ikke noe mål utover å godta der jeg er akkurat nå.

Bilde 31.07.15, 16.21.56

Turen til neste år er allerede booket og da blir vi enda flere. Det er så kjekt med slike jenteturer og neste år tror jeg at jeg må legge inn en tur til Prekestolen eller noe. By og kos er en ting, men vennene fra Drammen må jo få oppleve litt av det flott vi har rundt i distriktet her. Kommer innlegg om opplevelsene våre imorgen.

Bilde 31.07.15, 13.42.42

Flotte jenter som flegret og lo av meg som hele tiden knipser bilder. Hanne læres opp og har begynt å bli en habil blogger. Vi har laget plan for hennes albumlansering i januar 2016 og ikke minst hvordan hun skal lage dette til business veien videre. Bloggen altså. JEG GLEDER MEG!

1307, 2015

Sommer og ferietid

13. juli, 2015|MIN BLOGG, OPPLEVELSER|

Det er ingenting som er bedre enn å gjøre INGENTING når en lenge har gjort ALTFOR MYE. Bare det å våkne i sengen, finne frem boken, og ligge der til magen skriker etter kjøleskapet er en fryd. Jeg elsker ferie og har fokus på alle de gode følelsene det gir meg å gjøre ingenting.

Vi blir aldri flinke nok til å gjøre ingenting.

I dagens samfunn er en ikke vellykket om ikke kalenderen er smekkfull, og jeg er så glad for å ha kommet dit hen at jeg jobber for å leve, ikke lever for å jobbe. Det å gjøre akkurat nok til at hverdagen går rundt, pluss ha litt ekstra om noe skulle skje. Ha fri når jeg kjenner jeg trenger det og ikke jobbe meg ihjel. Det har kostet meg en del å komme dit, jeg er over snittet glad i å jobbe, men endelig lander jeg på at Trine har det best med en litt roligere hverdag.

Ferien i år byr ikke på de store aktivitetene. Ikke skal vi til syden, ikke skal vi reise langt og ei heller ikke bruke masse penger på ting vi ikke trenger. Vi trenger tid sammen, det er det viktigste. Ungene vokser fortere enn gresset og jeg har kun fokus på å være sammen med de mest mulig mens de enda har litt lyst. De har endret seg mye det siste året. For mens  det tidligere var fjellturer og Norge som var topp ferie,  drømmes det om storbyer og mer aktive opplevelser. De er nå fjorten og seksten.

sommeren 2015 trinegrung

Vi tok et døgn på hytten til pappa og det gjorde godt. Bare sitte å se på fjorden, kjenne roen en hytte gir, spille kort, drikke et godt glass med vin og ha de gode samtalene. Jeg savner hytten vi hadde på fjellet, og ikke minst naboene der, men det får komme i en annen sleng. Jeg tror jeg velger leilighet i Provence, før hytte, veien videre, men først må jeg vinne i lotto. Det skjer sikkert veldig snart, bare vent å se.

Hytten til Mai og pappa ligger ved Brandbu og Randsfjorden og det er så fint der. Bildet på midten er fra Landfalltjern i Drammen, en liten svipptur opp fra der jeg bor. Det stedet i Drammen jeg liker best å trene, siden jeg må ha en runde. Opp til tjernet, rundt tjernet og ned igjen. Perfekt runde for meg. Frem og tilbake samme vei funker ikke. Må liksom rundt noe, er du ikke enig?

MINDFULLNESS

Det er dette som er MINDFULLNESS for meg. Ikke gjøre noe, bare være. viktig og lett å glemme i en travel hverdag. Om jeg skal ha et motto for resten av 2015 og inn i 2016….så er det å bare være mer. Ikke gjøre så mye.

GOD sommer! Om du trenger å kurse deg så er det tilbud på http://fbkurset.no ( Facebookkurset) og http://bloggkurset.no (Bloggkurset) denne sommeren. Sjekk ut!

807, 2015

Oh, SNAP to the people!

8. juli, 2015|DIGITAL KOMMUNIKASJON, MIN BLOGG|

Jeg liker å teste de sosiale medier som kommer og jammen digger jeg SNAP mer og mer. Bruker du det masse? Koselig å sende bilder til venninner jeg ikke ser så ofte, og i tillegg har jeg vervet ei vennine i Stavanger til SNAP, som ikke er på Facebook eller noe annet sted, og det er veldig koselig å se hennes bilder og korte tekster. Hvordan hun klarer det må du ikke spørre meg om! Ikke face lissm? Facebook er jo livet. GLIS.

Vi har startet ferien og nyter det. Rolige morgener, ikke noe stress, gode bøker, filmer, samtaler rundt bordet, treninger sammen i skogen….ungene og jeg kan å kose oss. Idag ble datter med på Hot Bikram Yoga i Bærum og vi er begge hekta. Yoga er livet, hvor har jeg vært? Energien er virkelig på vei tilbake men jeg tar alt med ro til medisinkuren jeg går på er over. Den skal en ikke spøke med. Les mer om den HER. 

Bilde 08.07.15, 00.43.41

Jeg må nevne det i det stille: jeg har gått ned fem kilo nå og kjenner energien er på vei tilbake. Det er så deilig å merke at jeg er meg selv igjen for den jeg var i slutten av mai kjente jeg ikke igjen. Utrolig rart å kjenne hvordan medisinen «ødela» innsiden.

Men tilbake til SNAP. Jeg deler en god del på MYSTORY om du vil følge: trinegrung heter jeg selvfølgelig. Prøver å lage små hverdagsnutter fra min hverdag som skal inspirere og motivere. På min måte. Koser meg på snap kan du si. Hehe.

GOD SOMMER. Jeg blogger men ikke etter en plan. Sånn av og til i ferien. Mot slutten av juli skal jeg en uke til Stavanger med herlige Hanne Sørvåg og det blir kjekt. Vi har laget ny blogg til henne, se den HER. Vi skal på bloggtur sammen! Lærte henne masse om SNAP sist.

2906, 2015

Opp som en hjort, ned som en lort

29. juni, 2015|MIN BLOGG, PERSONLIG|

Det er svingningene som er vanskelige. Plutselig har en energi og føler en kan løfte himmelen, for så i det neste sekund føle at sofaen skriker etter en. En er helt tom. Hva er det egentlig kroppen prøver å fortelle en?

Sier den ro ned?  ( Jeg er jo så rolig som bare det) Sier den tren mer? ( Jeg gjør litt hver dag men med lav puls pga medisin) Sier den vær sunnere? ( Jeg har jo endret nå, prøver så godt jeg kan å gjennomføre)

I morges satt jeg ved frokostbordet og følte jeg hadde verden for mine føtter. Alt var lyst og fint, jeg gledet meg over dagen og nøt stunden for meg selv med kaffekoppen. Sønn og datter kom innom, datter ivrig fordi hun skulle ha sin første «arbeidsdag» hos mamsen, hvor moppen skulle være hennes beste venn de neste timer.

Avsted dro jeg for å møte dagens møter. Med masse energi.

En spiser riktig. En drikker nok vann. En stopper opp og tar pauser samt beveger seg rundt i kontorlokalet. En pulsklokke piper plutselig «Tid for bevegelse» så der røyk unnskyldningen for ikke å bevege torsoen.

Et sted rundt klokken ett daler energien. Jeg kjenner tåken legge seg over øynene, merker lysten til å bare stenge alt ute kommer krypende. Orker nesten ikke stemmene i lokalet men forsetter med mitt som om ingenting skjer på innsiden.

Karrer meg ut i frisk luft og drar inn i dype åndedrag. Prøver å kjenne etter hva som skjer men forstår det ikke. Jeg er bare tom. Helt tom. En telefon til en venninne og en invitasjon om å komme bortom frister mer enn alenetid på sofaen, så innkjøpt middag bytter stue.

Energien er tilbake i en times tid før jeg kjenner batteriet tømmes igjen. Hva er det med kroppen min for tiden? Jeg vil ha fri. Fri fra denne matthets-følelsen som tidvis kryper innover meg. Jeg vil føle energi og gnist….og mest av alt være Trine igjen.

Hilsen lei. For nå er jeg lei.

Imorgen er en ny dag.

Dagens heiarop til meg selv: Jeg unngikk gotteriskålen. Trampeklapp. For to uker siden hadde jeg slukt det jeg kom over.

2706, 2015

Jeg er skikkelig stilbevisst (NOT) – er du?

27. juni, 2015|MIN BLOGG, PERSONLIG|

Se på dette skrytebildet under da! Jeg synes du skal se litt ekstra på det, for da ser du at jeg er ny. Helt ny. Alle krøllene er historie og det korte er tilbake. Jeg drømte om lokkene til Kim Kardashian, men endte, igjen, opp som mora. Det er meg i et nøtteskall.

Bilde 26.06.15, 20.56.05

Jeg er helt sikker på at venninnene mine Kari og Cecilie hos Chi Hair i Drammen river seg i lokkene av meg og mine endringer, men det blir mange morsomme samtaler av mine hyppige besøk, det er det liten tvil om.

Håret i seg selv er ikke det som skal være tema, men viktigheten av identitet. Har du et klart forhold til din egen stil? Du vet at DEN blusen må du ha for den passer sammen m resten av det du har. Er du sånn? Jeg er ikke.

Jeg er impuls-handler og lar meg altfor lett inspirere av hvem jeg for tiden har rundt meg. Har jeg en fargerik venninne i kjoler så er det det jeg ønsker i identifisere meg med. Har jeg en venninne, eller ser jeg en serie, hvor business-stilen er greien…så kan du banne bein på at jeg skal ha den og.

olivia pope trinegrung style

Du er enig? Jeg kunne konvertert til lesbisk for denne dama i Scandal. Sukk, Olivia Pope to the people- FOR EN STIL! Men jeg får det ikke til selv og jeg hadde sikkert blitt lei av å sprade rundt slik. Men inni hodet mitt så er det sånn jeg liksom skal være så, men så ender jeg opp i kosedressen. Med strikk i livet.

Hva skjer med det?

Det er klart det er en mellomting mellom kosedress og stilen over, men jeg vurderer å ta et grunnkurs i hvordan jeg skal kle meg bedre. Jeg føler ikke jeg har min egen stil, det er vel poenget mitt. I den store sammenhengen er det ikke viktig men GUD så flott når jeg ser folk som har det! Det er så fint når det er gjennomført!

Det handler vel om å gjøre ting gjennomført, fullføre og finne ut hva en passer? Jeg blir bare usikker men en ting vet jeg, jeg kler sterke farger men ikke for mye mønster. Ikke opp mot ansiktet. I tillegg kan jeg ikke store topper.

VEL, det er ikke helt sant, for mine to fordeler gjør (akkurat nå, de skrelles jo bort fort om dagen som jeg er på diett høhø) at toppene er litt store AKKURAT nå….tenker det er et tidsspørsmål før jeg er like slank og kler det som Olivia over her. Tror du ikke 😉

Er du stilsikker? Er du bevisst på HVA du skal ha og hvilke stil du har? Føkk, jeg er som et atlas i tusen farger og fasonger. Det er jo ok om jeg liker det, men poenger er vet at jeg ikke gjør det.

Men ingen kan ta fra meg stilen på toppen og kort hår. Den er en stayer. Helt til jeg ser Kim igjen….og lokkene. Da dør jeg litt. Det er så feminint og fint!

2606, 2015

Fredag morgen og dødssliten. Lærer aldri!

26. juni, 2015|MIN BLOGG, PERSONLIG|

Her sitter jeg med morgenkaffen og er dødssliten. Har logokoppen min da, det hjelper litt. Var ikke det motiverende å lese? Nå ble du vel fristet til å lese videre tenker jeg? Det jeg skal formidle er viktigheten av å lytte til kroppen. (PS ser du jeg er slankere i trynet? Gått ned to kilo hoho)

Bilde tatt 26-06-15 kl. 08.39

Når en er i en fase hvor to leger OG kropp sier at en skal ta det med ro….sa er det IKKE lurt å ikke lytte til det. Jeg skal jobbe på halv maskin nå og jeg gjør det i timer…..men å være blogger gjør at det er alltid litt her og alltid litt der. Mange tror at det er en enkel jobb, det er bare å slenge ut noen innlegg så er dagen over. Feil.

Ikke sånn jeg har det.

Jeg følger opp og svarer ALLE som skriver til meg. Jeg er på Facebook, tidvis Twitter, LinkedIn, Instagram og SNAP (trinegrung om du vil følge) og det tar tid. Tid jeg elsker å bruke der, det må sies, men det skal følges opp. Det er der jeg blir kjent med leserne mine, utover de som legger igjen hyggelige kommentarer.

Disse er herlige på snap: kathrinede, ninajet, karianne71, martekrogh med flere. Jeg har mange herlige som snapper meg hele tiden…veldig koselig! Forsett m det!

Apropo hyggelige lesere. FY FLATE dere har støttet meg i det siste og jeg er så takknemlig. En hyggelig melding her og en der gjør at jeg kjenner glede over å blogge igjen. Virkelig. Ei lurte på om vi skulle starte støttegruppe for de som ønsker å støtte hverandre i dette med vekt….er det noe som du synes er en god ide?

Om jeg lager en hemmelig Facebookgruppe…hvor mange har lyst å være med? GOD FREDAG….her skal håret bli helt nytt hos Chi i Drammen. GLEDER MEG!

2006, 2015

Det glemte menneske

20. juni, 2015|MIN BLOGG, PERSONLIG|

Denne bloggen startet med reisen til et menneske. Et lite innblikk i min hverdag og lite ante jeg for 14 år siden hva jeg skulle skrive om til enhver tid. Derfor ble det hverdagen en grep fatt i. Hverdagsproblemene som alle kjenner seg igjen i, for det er jo mennesker vi snakker med på internett og jeg så fort at det traff en nerve.

Det er det personlige, historiene og personlighetene som treffer på nettet, og det er det som deles massivt videre. Det er mange kunnskaps-blogger innen ulike tema, som er utrolig viktige og flinke, men de treffer ikke meg. Jeg trigges av personer og lar meg inspirere av personligheter. Ikke tema. Jeg følger aldri en blogg fordi den er flink med et tema, jeg følger menneske som inspirerer meg. Sånn er jeg.

Det som er litt synd på veien er at mange toppbloggere glemmer å være personligheter når de begynner å få mange lesere. Jeg er et strålende eksempel på det, Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue) like så. Ikke til forkleinelse for henne, for jeg setter henne veldig høyt som venninne, men en lar seg sverte og påvirke av eventuelle negative kommentarer, meninger om en i ulike fora….og vips så endres bloggen og personligheten som opprinnelig fenget mengdene.

En ender opp med å tro at en ikke er god nok som en er. I Caroline sitt tilfelle så vet jeg hun er en fest, har mye humor og er genuint snill…..den Caroline ser en på SNAP, men ikke på bloggen. Fotballfrue er den mest proffe visuelle bloggen i Norge og ingen slår henne der. Ingen. Men jeg savner personligheten hennes på siden hennes, bruker henne kun som eksempel, for det er mange av dem som endrer og tilpasser seg.

IMG_3266

Jeg gjorde det selv og det angrer jeg ikke på. Jeg fokuserte på kunnskap og kursing. Men jeg mistet meg selv på veien og det jeg virkelig ønsket med denne bloggen. Det er å skape en inspirasjons-side for damer ved å bruke meg og min vei som eksempel. Det er ikke navlebeskuende som jeg lenge fikk høre av mange…..DET ER BRA NOK! JEG er bra nok. DU er bra nok!

Mange mente jeg skulle engasjere meg samfunnspolitisk, noe jeg har gjort mange ganger, men kanskje ikke akkurat i den formen ekspertene mente. Flere mente jeg burde kun blogge kunnskap, at bloggen fløt over av selfies (dette var før selfies var en greie og plutselig var det noe alle gjorde) og ikke minst mente mange om hvordan jeg uttalte meg til media. Det ødela min merkevare, det ødela for meg.

Jeg tilpasset meg, trodde ikke jeg var bra nok. At det jeg tidligere hadde blogget ikke var bra nok.

Det er med tårer i øynene jeg skriver dette, for kun mine aller nærmeste vet om min tøffe reise frem til nå. Den er ikke over, men en NY begynner. Nå er jeg tilbake som MEG og jeg kommer ALDRI til tilpasse meg boksen for å tilfredsstille massene igjen. Jeg er som jeg er og det er bra nok. Om jeg svarer i store overskrifter i avisen så gjør jeg det. Jeg er ikke redd for å mene noe og hva andre eventuelt måtte mene om det. For det JEG mener er det JEG mener, og andre må gjerne være uenig.

Nei folkens…..vi må stå på og være den vi er. Uansett farge eller form vi kommer i. Vi kan ikke være noen andre for alle andre er tross alt opptatt, ikke sant?!

  • DU er GOD NOK som du er.
  • IKKE bry deg om hva andre måtte mene om deg
  • Stå sterkt i dine egne meninger
  • Lytt til DIN magefølelse
  • Følg alltid DIN vei, stien til naboen passer nok ikke for deg.
  • Vær deg selv, alle andre er OPPTATT.

Sier ikke at kursene mine på nettet ikke har gitt meg noe, for hvem ville vært foruten blant annet denne gjengen på bildet under? IKKE jeg ihvertfall for de har gitt meg mye mer enn de aner. Alle sammen. Herlige damer, alle som en. MaryAnn som alltid har kloke refleksjoner på veien, Torun med omtanken, Gro med kunnskapen sin, Lise med gode samtaler i Drøbak, Hege med den gode dialekten og omtanken. Damer jeg har blitt kjent med via nettet.

Tusen takk for at dere er der, alle sammen.

webinar trinegrung 130813

1706, 2015

– Hei, hvordan har du det? Forbaska hverdags-pjatt

17. juni, 2015|MIN BLOGG, PERSONLIG|

Den setningen hører en mye i løpet av et liv. Tenk over det, hvor mange ganger hører du den kanskje i løpet av en dag? Om ikke akkurat den ordlyden jeg har skrevet, men noe i den retningen. Igår hadde jeg en lang lunsj med en god venninne og vi har begge ting vi går igjennom for tiden, ergo MYE å prate om, mange verdensproblemer å løse.

Men vi var begge enige om en ting: smalltalk er SUPERSNORK. Tenk over det akkurat nå der du sitter….hvor mange samtaler om egentlig ingenting har du hatt allerede i dag? Jeg sier ikke dette for å være uhøflig, jeg setter bare spørsmålstegn ved det. Vi står over pulten og prater om hverdagen til gud og hvermann. Utleverer hva vi gjorde i helgen og formidler historier. Hele tiden. Barna ditt og mannen datt, venninnen ditt og sladder datt. Ikke noe ondsinnet men jeg velger å kalle det hverdags-pjatt. For du er vel enig i at det er pjatt?

hverdagspjatt trine grung

SÅNN føler jeg meg når folk snakker om ingenting. Hva du gjorde i helgen bryr jeg meg faktisk fint lite om. Hva du skal i kveld bryr jeg meg enda mindre om. Men kom til meg og snakk om de viktige tingene. HVORDAN HAR DU DET? Sånn egentlig. Jeg vil bli kjent med deg, ikke sladre vekk dyrbar tid på pjatt.

Det er jo ikke alle en treffer på sin vei en skal bli gode venner med eller ha en dypere relasjon til, og derfor tar jeg meg til rette og ekskluderer slike mennesker fra mitt liv. Det tapper meg for energi og det er mulig det gjør meg overfladisk eller noe. Men jeg orker det bare ikke, får elveblest av det og tar meg i så sjekke hva klokken er. Jeg vet hverdags-pjatt er en stor del av manges liv, men ikke mitt. Hva gjør det  meg til? En som vet å verne om min energi og ikke ødsle den ut til Gud og hvermann. Tar jeg ikke bare vare på meg selv da?

Men tenk over det neste gang du står i butikken og nabokjerringen kommer bort for å slå av en prat. Sier ikke at enhver samtale skal inneholde substans men jeg kan gå med solbriller i butikken for å tidvis slippe disse samtalene om ingenting. Hva nabodama skal ha til middag eller hva sønnen hennes gjorde i barnehagen i dag….betyr fint lite for meg. Jeg orker ikke høre om det og jeg bryr ikke motparten med trivielle historier fra min hverdag.

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg ikke har markeringsbehov på noe vis og det er ganske deilig. Jeg liker det. Men er forsatt ikke redd for å mene noe og nå vil jeg hverdags-pjattet til livs. Det tar tid med smalltalk og det spiser opp tid. Tid jeg ønsker å bruke på konstruktive samtaler om viktige ting. Er jeg helt på jordet nå?

1506, 2015

Et møte med tårene

15. juni, 2015|MIN BLOGG, PERSONLIG|

Jeg har aldri vært så rar i kroppen som jeg er nå om dagen, og jeg vet det er medisinen jeg går på for nesen (les mer her) som spiller meg et puss eller fem. Den er sterk og jeg liker dårlig å gå på medisiner og spesielt når jeg kjenner hvilken effekt de har på kroppen min. Jeg kjenner meg ikke igjen på noen som helst måte.

Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Noen av bivirkningene er avhengige av dose. Bivirkningene forsvinner vanligvis når dosen blir endret eller behandlingen stoppet. Noen bivirkninger kan imidlertid fortsette etter at behandlingen er avsluttet.

Svært vanlige: kan forekomme hos mer enn 1 av 10 pasienter

  • Anemi og andre endringer i blodsituasjonen, Betennelse i øyet (konjunktivitt) og øyelokkområdet (blefaritt), Tørre og irriterte øyne, Betennelse i hud og lepper, Tørr hud, flassing, kløe, rødt utslett og skjør hud som har tendens til å sprekke, Smerter i rygg, ledd og muskler, Endringer i fettnivået i blodet ditt (triglyserider og lipoproteiner med høy tetthet (HDL)), Økt nivå av leverenzymer (transaminaser).

Vanlige: kan forekomme hos inntil 1 av 10 pasienter

  • Økt nivå av blodplater, Hodepine, Neseblod og rennende nese, Tørr nese, Økt nivå av kolesterol og blodglukose, Blod og protein i urinen.

Sjeldne: kan forekomme hos inntil 1 av 1000 pasienter

  • Allergiske hudreaksjoner, anafylaktiske reaksjoner og ekstrem følsomhet for ulike allergiske effekter, Depresjon, forverring av eksisterende depresjon, tendens til aggressivitet, angst og humørsvingninger, Håravfall.

Tilbake til meg.

Her er listen min etter en måned på produktet og jeg skulle ønske jeg kunne slutte.

  • Oppblåst og gått opp i vekt (FAEN)
  • Konstant trøtt og sliten
  • Veldig deprimert
  • Ufattelig tørr i huden og alle slimhinner
  • Kløe i overhuden
  • Øyebetennelse
  • Merkelig utflod

I helgen dro jeg til Hønefoss for å besøke min gode venninne Diana og jeg gledet meg til å skifte fokus. Være aktiv med henne og ikke minst misunne henne for hennes interiør-kunnskaper. Hun har det SÅ FINT!

Diana hønefoss interiør

Vi koste oss hele helgen selvom jeg tidvis klaget over at jeg var sliten (DETTE ER IKKE MEG……MÅ SIES) Følte meg tidvis som et forbanna offer av en jævel som har okkupert kroppen min som jeg ikke klarer å kontrollere. Det er så ille tidvis at jeg aner ikke min arme råd. Men nå til det verste.

De som følger bloggen min vet at jeg ELSKER den norske fjellheimen. Ingenting gir meg mer enn å gå i fjellet. Nå er det ikke de store vestlandsfjellene rundt Hønefoss men det har en knaus som de kaller Mørkonga. Det er en 3-4 km stigning rett opp i starten og utsikten er FANTASTISK på toppen.

På vei opp kjente jeg at pulsen var noe høy (har fått beskjed om at jeg ikke skal trene med høy puls) og jeg pustet som en hvalross. Allerede her følte jeg meg udugelig, ubrukelig, i elendig form, og i hodet mitt var ALT galt. Alle negative tanker som kunne få plass fikk leke i fri ferdsel. Jeg opplevde ikke mestring over at jeg fikk dette til og tårene satt løst hele turen.

Nesten opp på toppen revnet det for meg. Jeg fikk ikke puste, opplevde at hele verden svartnet og tårene strømmet på. Jeg tok meg i å tenke «er det slik det føles å ha angst eller noe» og prøvde å snu tankene alt jeg kunne. Diana, som spratt som en mus opp fjellet, ropte nedover skråningen: – PUST MED NESEN TRINE, ROLIG, HELT NED I MAGEN. Sakte men sikkert klarte jeg å fokusere på pusten, fikk tilbake pusten og nesten meg selv igjen. Aldri har jeg følt meg mindre og mer udugelig. Egentlig for en bagatell.

Aldri har jeg følt meg mindre. Aldri har jeg følt meg mer sårbar. Aldri har jeg følt meg i så dårlig form. Jeg hater denne medisinen, men må gjennomføre om nesen skal være normal veien videre. Men tidvis lurer jeg på om prisen er verdt det. Sophie Elise er en annen blogger som har gått på samme medisin og jeg kontaktet henne for å få bekreftet at hun opplevde mye av det samme. Hun bekreftet.

Diana: takk for at du hele helgen så meg og støttet meg. Jeg er ikke meg selv om dagen og trenger venner som deg rundt meg for å holde balansen på plass. Turen ble bra, men leddene mine likte den ikke, så kneet kollapset på kvelden. Nå er jeg lei. Takk for støtte om omtanke, jeg trenger det. Tårene spretter veldig lett om dagen.

Hønesfoss tur 2015

1106, 2015

En personlighet-test av meg selv

11. juni, 2015|MIN BLOGG, PERSONLIG|

Dette er en spennende prosess. Personlighets-teste meg selv for å finne nye muligheter i meg selv. Mest for å jobbe riktigere for meg og den jeg personligheten jeg har, men og for å ha fokus på hva som må på plass for at jeg skal ha mest mulig trivsel i hverdagen. Det er viktig å utvikle seg selv og dette er en del av min utvikling. Ikke glem, jeg er på en reise og dette er en del av den.

Jeg har lenge kjent Karen Lisbet Baldishol Brevig i Immutare og jeg tok kontakt med henne for å høre om jeg kunne få en time.  Dette opplegget burde vært obligatorisk når en skal velge yrke som yngre, men det er et helt annet innlegg.

En starter med å svare enkelt på flere sider med spørsmål som ser slik ut:

Skjermbilde 2015-06-11 kl. 14.18.25

En får hele veien valg som i andre enden definerer en utifra ulike parameter. Kjempespennende! Først altså en interesse-profil, hva en liker etc, deretter preferanse-profil og til slutt trivsel i forhold til der en er i dag. Som du ser av bildet under kan jeg gjøre en del på det den siste delen. Den er kun på 64% sørgelige poeng.

Til uken skal jeg møte Karen Lisbeth for å gå gjennom dette og ikke minst høre hvordan hun som kan dette leser min profil. Grunnen til dette er fordi jeg så ofte ikke opplever mestring, selvom jeg er rasende god på det jeg gjør, og det må jeg til bunns i. Hva er det som energi-tapperne i min arbeidshverdag og kanskje hverdagen generelt?

Dette er så viktig og spesielt for oss kreative som gjerne går og er gründere resten av livet. Når går en egentlig fra å være gründer til neste etappe og hva kaller en seg da? Skal jeg være grunder veien videre? Ja, jeg skal det, men trenger å vite hvordan jeg skal jobbe for å komme opp et nivå. Mitt neste steg altså, og dette skal jeg blogge åpent om. Rett fra hjertet, som bloggen min alltid har blitt kalt.

Skjermbilde 2015-06-11 kl. 14.51.22

Jeg har blogget om dette flere ganger, hvor spennende jeg synes det er med prosesser. Det å bli kjent med seg selv og sin egen personlighet, komme til bunnen av hva som er viktig for ens egen trivsel.

I denne prosessen tar jeg nå steget litt videre og tester meg selv i samarbeid med Immutare. Du kan lese mer om selskapet HER. Utrolig spennende prosess og jammen merkelig å se svarene, for en kjenner seg igjen med en gang.

Dette under er altså min preferanse-profil:

Ekstrovert

  • Får energi i samspill med andre mennesker
  • Sosial – opptatt av samarbeid, relasjoner og å bli sett
  • Fokus utover på mennesker, ting og hendelser
  • Foretrekker kommunikasjon ansikt til ansikt
  • Formidler entusiasme og engasjement
  • Kaster seg ut i det med prøving og feiling

Intuitiv

  • Visjonær, fokuserer på framtidige muligheter
  • Foretrekker å bruke informasjon med fokus på det som kan skje
  • Idérik, fantasifull og original
  • Teoretisk, liker å analysere og se sammenhenger
  • Liker sammensatte problemer som krever at man tenker nytt
  • Liker variasjon, utålmodig med rutiner

Følelsesorientert

  • Tar beslutninger ut fra skjønn, basert på klare og tydelige verdier
  • Empatisk, bevisst på hvordan andre har det
  • Opptatt av å hjelpe andre og ivareta menneskers behov
  • Liker harmoni, kan reagere negativt på en ”kald atmosfære”
  • Varm, vennlig og imøtekommende
  • Tillitsfull og tolerant

Avgjørende

  • Foretrekker å leve på en organisert og systematisk måte
  • Fungerer best når de kan lage en plan og følge den
  • Trenger forutsigbarhet, orden og struktur
  • Målrettet og besluttsom
  • Liker å få ting avgjort og avsluttet
  • Tar tidsfrister på alvor

Skjermbilde 2015-06-11 kl. 14.30.01

Når jeg leser det som er avgjørende tenker jeg en viktig ting her som avgjør for veien videre: Jeg må følge en plan og liker struktur….

Min største utfordring er å LAGE strukturen/planen.

HVA I ALLE DAGER GJØR JEG DA? Noen som er god på det? MAIL MEG! Jeg trenger deg NÅ! Helst i går! Det er dette som er min svakhet og jeg liker det dårlig!

806, 2015

Slik blir en en vinner

8. juni, 2015|MIN BLOGG, PERSONLIG|

Mye av dette under her blir litt sånn himler med øynene, men det funker. Jeg er selv et levende bevis på det. Jeg skal komme tilbake til dette til høsten, hele prosessen min, men enn så lenge kan jeg fortelle såpass: jeg er i endring og jeg har tatt flere bevisste valg de siste månedene.

  1. Jeg skulle finne meg treningspartner – check

  2. Jeg skulle fikse eksemen på nesen min – check

  3. Jeg skulle booke time hos lege som er god på kosthold og tarm (kommer tilbake til dette) – check

  4. Jeg skulle jobbe riktigere for meg – check

  5. Jeg skulle begynne å blogge sånn som JEG likte igjen – CHECK!!!

  6. Jeg skulle slutte å lytte til andre om hvordan jeg burde jobbe på nettet – CHECK

Det er noe med å bestemme seg for noe. Og så gjøre det. En må ta noen valg og jeg skal snart fortelle veldig åpent om hvordan jeg gjør dette. Jeg håper det vil inspirere mange. Legg igjen mailen i den røde boksen under for reisen starter der.

trinegrung Facebook 2709

Jeg er i søkemodus og har vært det en god stund. Søken etter hva som skaper balanse og gir meg riktig energi i hverdagen, meningen med tingenes tilstand, og livet generelt.  En kar som inspirerer meg er Tony Robbins. Han er rå på scenen og er født med en formidlingsevne få andre har. Budskapene han deler med tilhengerne sine gir ofte mening og inspirerer tusener hver eneste dag. En drøm jeg har er å oppleve han på scenen…så det skjer nok en gang. Det er viktig å drømme og så sørge for at drømmene blir virkelige.

Denne listen for å nå våre mål likte jeg veldig godt. Var ikke den bra?

1. HODET MÅ «AKTIVERES»

Hvis du ønsker å skape endring, må du først komme i riktig modus, bli fokusert. Dette betyr at du endrer fysiologien din for å maksimere energinivå. Hvis du blir værende i en lav energitilstand, vil du ikke endre noe fordi det vil bare forbli en tanke i hodet ditt. I all enkelhet handler det om å bestemme seg OG gjøre det. Jeg kan på godt norsk si at dette skal skape energiflyt. Tilføre deg energi.

Hva må så gjøres for å aktivere hjernen: hoppe opp og ned, dans, hyl! Tenk det at du er en entusiastisk sports fan eller en tenåringsjente på en Taylor Swift konsert. Omtrent. Ved å gjøre dette får du energi og det aktiviserer hodet. Jeg personlig går meg en energitur i skogen med musikk på ørene. Hjelper alltid! Gjerne med musikk som dette på ørene:

2. FINN DIN PASSION

Når du er aktivert, som over, og for å holde på fremdriften, må du definere din lidenskap. Hvis du ikke vet hva din lidenskap er, må du jobbe bevisst for å finne hva du vil bruke livet på. Hva gir deg energi og livslyst?  Når du finner din lidenskap, vil det være som om du har trykket på en play-knapp og energien vil holdes oppe av denne lidenskap. For meg handler det om prosessen jeg har gjort i det siste…ved å fokusere på denne bloggen igjen. Tilbake til kjernen av det jeg liker med internettet. Det var for meg veldig viktig for mine energi-lekkasjer kommer med en gang jeg jobber feil.

Men, for å finne din lidenskap du må stille de riktige spørsmålene.

  • Hva liker du?

  • Hva hater du?

  • Hva finner du det rett og slett ikke i?

  • Hva får deg til å si: «Ikke en annen dag, ikke en time senere, dette skal endres nå!»

Skriv det ned og sørg for å gjøre det med energi og lidenskap!

3. PLANLEGG, BESTEM DEG, OG GJENNOMFØR

Når du finner din lidenskap kommer det til å gi deg enorm energi, men for å opprettholde fremdriften, må du gjøre neste steg. Denne avgjørelsen er virkelig kraften som endrer livet ditt. Hvis du tar en beslutning uten lidenskap, vil du drepe momentum.

Etter at du har bestemt deg, må du forplikte deg til at uansett om det er lett eller vanskelig, du MÅ gjøre det. Og til slutt må du løse og nøste tingene en etter en.

Kanskje hjelper det å huske på to avgjørelser du allerede har gjort en gang i tiden som forandret livet ditt til det bedre? Kanskje det var en liten, men vanskelig beslutning, og det førte til noe virkelig viktig i livet ditt.

Så tenker du på en stor avgjørelse – kanskje en som du holdt på å gjøre flere ganger men ikke gjennomførte?  Men til slutt gjorde det, og det forandret hele livet ditt til det bedre. Hva fikk deg til å bestemme deg? Skriv ned to beslutninger, en liten og en stor, at hvis du beslutter deg i dag vil disse endre livet ditt til det bedre. Når du har bestemt deg, forplikt seg til dem! Endelig løses, vet det er en ferdig avtale.

INGENTING er som når en har bestemt seg og skal gjøre noe!

4. SETT IGANG NÅ 

Etter alt over er løst, er den eneste måten å holde momentum på å ta umiddelbar og massiv aksjon. Massiv aksjon er en viktig del av prosessen. Hvis forholdene ikke er der du vil de skal være, hvis din økonomi ikke er der du vil de skal være, eller kroppen din, eller din bedrift, uansett tilfelle, må du ta massiv handling. Og hvis det ikke virker, prøv noe annet. Fortsett å ta massiv handling til du finner en vei fremover. Dette skal du gjøre uansett pris for når dette gjennomføres så får du tilbake drivkraften.

Skjermbilde 2015-06-08 kl. 09.08.04

Finn en dag du har litt mer energi enn jeg har på dette bildet

Nå lukker du øynene og bestemmer hvilke to handlinger du skal ta umiddelbart action på. Ta en telefon, planlegge et møte, registrere deg i en klasse. Men gjør det umiddelbart fordi ellers, til tross for dine beste intensjoner, er sannsynligheten der for at du ikke vil gjennomføre. Jeg bestemte meg for to planer og den ene er bedre form. Den andre er hemmelig enn så lenge. Men den omhandler bloggen og jeg er i gang.

5. Vær S.M.A.R.T. – Og vær ærlig med deg selv!!

Det siste trinnet for å fortsette fremdriften du har er å være smart.  Sørg for at de resultatene du har satt bevegelse er spesifikke, målbare, oppnåelige, realistiske og forankret innenfor en tidsramme. Er dette oppnåelig? Vær ærlig med deg selv. Hvis det ikke er det, gå tilbake i aktiviseringsmodus og arbeid deg gjennom Step 4, med en ny handling. Vask, skyll, gjenta – til du finner en handling som fungerer for deg.

Ikke vær fornøyd med å være middelmådig når du egentlig ønsker så mye mer. Være modig nok til å ta det første skrittet og la kraften du har i deg drive deg inn i en fremtid hvor dine drømmer blir virkelighet.

IMG_3233

606, 2015

Et liv med Rosacea

6. juni, 2015|MIN BLOGG, PERSONLIG|

Jeg fikk rosacea når jeg fødte min datter i 2000. Det var mye som skjedde med kroppen det året og både bjørkeallergi og rosacea var noe jeg måtte akseptere hadde okkupert kroppen min.

Rosacea er en særdeles kompleks og omfattende hudrelatert lidelse. Lidelsen gir for det meste rødming og røde, sjenerende utslett, samt litt opphovnet hud. Men til tider også kviselignende nupper/byller og i verste fall forstørret nese.

Alle kan få Rosacea, og årsaken er ikke helt kartlagt enda, men det er vanligst blant mennesker som rødmer lett.

Rosacea og Acne er to helt forskjellige tilstander og må ikke forveksles.

Rosacea er mest vanlig i disse områdene:

  • Kinn
  • Panne
  • Hake
  • Nese

Man kan også oppleve varme, røde ører og røde, rennende øyne.

Rosacea påvirkes av en rekke faktorer som for eksempel:

  • Mat (vi har en lang liste med ulike matvarer som bør unngås)
  • Helsetilstand / humør
  • Vær og vind
  • Hudpleieprodukter og medisiner

Jeg har blogget om dette i flere år og tidvis opplevd mange ufine kommentarer på nettet på grunn av nesen min. Tidvis har nesen min vært skikkelig ille og det er klart at dette har plaget meg. Midt i ansiktet liksom. Ikke bare var den rød, den var hoven i tillegg. Min rosacea er den som kalles Grad 3, voksende nese.

MÅ tilføye at denne typen rosacea er det flest menn som får….veldig få damer. De fleste damer får rødehet og tørrhet i huden med noe acne her og der.

fp_slide-1200x366

I februar 2015 var jeg i møte med Marianne og Kristine hos http://www.elixircosmeceuticals.no. Flinke damer på hudprodukter og de så meg, forstod meg og ikke minst hadde mange gode samarbeidspartnere, deriblant Oslo Hudlegesenter og Kjetil Guldbakke. Jeg fikk produkter å teste for å se om huden reagerte, noe den HELDIGVIS ikke gjorde og deretter ble jeg sendt til Oslo Hudlegesenter! (Ikke sponset behandling, men fikk litt rabatt)

Utrolig flinke folk og endelig ser jeg endringer etter 10 år med en nese jeg tidvsi ikke kunne sminke bort en gang.

Rosacea trinegrung.noJeg vet…selvdiggercollage. Haha.

MEN det er jo eneste måten å vise prosessen. Her ser du Dag 1 hvor nesen er ILDRØD etter laseroperasjon. Bilde oppe til venstre og nede til høyre er tatt 3 juni 2015. Det er nå to måneder siden laseroperasjonen og en måned på medisinen Isotretinoin som jeg skal gå på i 6 måneder. Den er sterk og jeg håper det varer når jeg er ferdig. Noen tilbakefall er mulig, men jeg måtte ta noen grep nå. Ferdig.

Håper dette kan hjelpe noen på dette internettet når de sliter med samme lidelse. Den er ikke kjekk å forholde seg til og MYE kan gjøres med kosthold, men ikke alt. Ikke for min del ihvertfall. Husk at Rosacea har 4 grader…viktig å få definert hvilken type du eventuelt har.

Here is the blog in english since I got so many requests:

 A LIFE WITH ROSACEA

got rosacea when I gave birth to my daughter in year 2000. A lot happened to my body that year, and both allergies and rosacea was something I had to accept had occupied my body.
Rosacea is a very complex and extensiv skin related disorder. The disorder gives the patient mainly facial redness and red, bothersome rash, and also swullen skin. At times there can be bumps/pimples, and in worst case – enlarged nose.
Everyone can get rosacea, and the cause of it is not yet fully revealed, but it is most commonly seen in people with fair skin who easily blushes.
Rosacea and acne is two very different things, and should never be confused with each other. O
Rosacea is most common in these areas:
  • Cheeks
  • Forehead
  • Chin
  • Nose
Some patients also experience warm, red ears and red, watery eyes. Rosacea is affected by a number of factors. For instance:
  • Food (there is a long list of different foods that should be avoided. 
  • Health condition/state of mind.
  • Wind and weather.
  • Skincare products and medications. 
I have blogged about this for several years now, and from time to time a lot of unkind comments have been made about my nose. At times my nose has been very bad, and of course – this has bothered me. Right there, in the middle of my face. Not just red, but it was swullen too. My rosacea is called a grade 3 – enlarged nose.
I do have to add that this type of rosacea is most common in men – very few women gets it. Most women get the redness, the dry skin and some acne here and there.
In February 2015 i was in a meeting with Marianne og Kristine hos http:/www.elixircosmeceuticals.no. Skilled ladies on skincare products, and they saw me – understood me and last but not least, they have very good working partners, for instance Oslo Hudlegesenter og Kjetil Guldbakke. I got products to test, to see if the skin had any reactions to it, and thankfully it didn’t! Then I went to Oslo Hudlegesenter (the treatment was not sponsored, bud I did get a little discount).
Amazingly skilled people there, and finally I could see changes after over 10 years with a nose that I couldn’t even hide with makeup.
This is really the only way to show you the process. Here you see day one, where the nose is firery red after laser surgery. The photo on the upper left and bottom right is taken on June third 2015. It is now two months since the laser surgery and one month on the medicine Isotretinoin, which I will be taking for six months. It is strong, and hopefully it will last once I am done taking it. A few setbacks is possible, but I needed to do something now. Done.
I hope this can help someone on the internet, who is going through the same as I did, with the same disorder. It is hard to have to deal with on a daily basis – you can do a lot with just your food, but it doesn’t take away the problem, or cure the disorder. Not for me anyway.
Remember, rosacea is graded 1 – 4, and it is important to establish what type/grade you have.

Bilde 03.06.15, 09.42.59

Ja du ser det jo selv…..jeg var ganske rød til venstre her men der var den jo ekstra ille. Akkurat ferdig med laser-operasjon og jeg fikk regelrett SJOKK!

106, 2015

Ulpotha- en reise til Sri Lanka

1. juni, 2015|MIN BLOGG, OPPLEVELSER|

Dette er et LANGT innlegg, men jeg tror det er verdt å lese. Håper du blir inspirert og kanskje deler det videre med dine. Jeg anbefaler Ulpotha og denne delen av Sri Lanka på det varmeste. Skrev dette innlegget mens jeg var der:

I skrivende stund er jungel-lyder musikken i mine ører. Gresshopper busser, fuglene kvitrer, apene uler og de innfødte har samtaler jeg ikke forstår. Men de ler mye og det høres ut som de koser seg skikkelig.

Jeg måtte bare skrive dette blogginnlegget mens enda jeg er i Sri Lanka, for denne atmosfæren og inspirasjonen som omgir meg akkurat nå har jeg aldri opplevd maken til. Det er rett og slett helt magisk.

trinegrung ulpotha 4

Ulpotha village er bygget fra grunnen ved en tilfeldighet. Eier kjøpte noe mark, som han egentlig skulle bruke til eget sommersted, men tilfeldigheter gjorde til at det ble interesse fra hele verden å komme hit.

Yoga og arjuveda-behandlinger med unik personlig oppfølging ble satt på agendaen, økologisk mat dyrket av egen jord, siden det ikke er strøm her….og vips, et helsesenter ble bygget. Og er i stadig utvikling.

trinegrung ulpotha 3

Jeg ble invitert med av Vibeke som var her for 7 år siden. Jeg pratet med henne etter den første turen og sa jeg ønsket å høre mer om hun skulle hit igjen. Det tok 7 år, men nå er vi en gruppe på 7 fra Norge.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, jeg har så mye på hjertet. Det er klart før en reiser til et sted som dette kan en velge å bruke tid på å grue seg til å bo midt i jungelen med både aper og andre dyr boende i dusjen.

En kan velge å la seg stresse av å sove ute uten å vite om noe vil prøve å komme seg under nettingen. En kan fokusere på mye «negative»tanker og la det stjele energien gjennom hele livet, men hvorfor bekymre seg på forhånd når en ikke aner hvordan det egentlig blir?

Det var en lang, men fin, flytur hit med Emirates. Personlig synes jeg tiden fløy når jeg hadde egen TV med gode filmer. Vel framme i Colombo tok det nesten 3 timer i bil for å komme ut til jungelen.

Ikke et sekund hadde jeg tenkt på at vi skulle sove ute uten vegger med kun netting rundt oss. I en hytte med kun tak over hodet. Øreplugger var en del av bagasjen samt hodelykt, siden solen går ned i seks tiden og da blir det SVART. Det er ikke strøm her, men hele villagen lyses opp av koselig parafinlamper som de henger ut på etttermiddagen. Utrolig koselig.

trinegrung ulpotha 1

Første natten under nesten åpen himmmel sov jeg som en stein etter kun 1 time på øret under den 12 timer lange flyturen. Jeg forsov meg til og med til morgenyoga som starter hver dag klokken 0800. Geoff McKencie er yogainstruktøren vår og han kommer fra Vancover.

Han er den beste instruktøren jeg noen gang har jobbet med og han er allerede invitert til Norge. Gjett om det blir yogakamp med han da??? FOR en fyr, jeg kaller han Jesus. Kunnskapsrik og en genuint hyggelig fyr. Hver morgen og ettermiddag både trener og lærer han oss opp i Aschtanga yoga og jeg er hekta. Utrolig bra trening, både mentalt og fysisk.

trinegrung ulpotha 8

For meg er det beste med yoga den mentale biten. Jeg blir mentalt sterk av det og det skaper en form for balanse i meg som jeg har alltid har savnet. Dette er sikkert ulikt for alle, men det er hovedgrunnen til at jeg liker denne formen for trening.

Jeg har alltid slitt med å roe ned, slitt med å se meg selv i alle vinkler, og ikke minst aldri vært skikkelig glad i meg selv.

Med hånden på hjertet så blir jeg et bedre menneske av å gjøre dette og derfor er Sri Lanka en viktig del av min reise i livet. Jeg har aldri hatt det bedre enn akkkurat nå, forutenom når mine barn kom til verden.  De to er det eneste jeg savner og jeg håper jeg får ta de med meg til neste år. For jeg skal tilbake hit, uten tvil!

trinegrung ulpotha 5

I tillegg til yoga har vi valgt et syv dager behandlingsprogram som inkluderer massasje og arjuvedabehandlinger. Dette hadde jeg aldri hørt om før men jeg kan ihvertfall si at mye har skjedd med meg disse dagene.

Jeg sover MYE bedre, huden stråler og leddene er helt fine. Tarmene mine trengte pause fra mat som forstyrrer og derfor er maten her til stor hjelp.

Alt økologisk og vegetarisk og HELT FANTASTISK!

Maten lages fra bunnen av og de legger mye sjel i maten. Både hvordan den tilbredes og ikke minst smaker. Jeg kjenner meg lettere i kroppen og klarere til sinns. Jeg ligger på lading mange timer for dag og jeg skal aldri reise på en tradisjonell charterferie igjen.

Aldri!

DETTE er ferie for sjel OG sinn. Ro og balanse. Ikke en turist i sikte og ei heller noe sted å handle utenom hos den lokale skredder som kommer innom annenhver dag.

trinegrung ulpotha 2

Dagene er ganske like her nede. Står opp tidlig, spiser litt banan og drikker kokosvann i Caddyen (frokosthytten) før yoga starter i Shalla klokken åtte. Deretter er det behandlinger fra 10-12 (for min del var det mine tider) for så å nyte solen en stund.

Lunsj er ved 1230 tiden og yoga igjen på ettermiddagen klokken fem. Middag er klokken 1930 og så er det sengen fra rundt klokken 2130. Fokuset er på å skape stillhet i deg selv ved meditasjon, yoga, arjuveda og søvn. OG det funker!

trinegrung ulpotha 6

Dyrene som kretser rundt tenker en ikke over. Apene bor rundt hyttene, krypdyrene er det mange av og andre smådyr likeså, men jeg velger å blokke det ut. Leve i ett m naturen og prøve å ikke tenke på det. Opplevelsen i seg selv er så enorm at jeg skal ikke la noe frarøve meg denne reisen.

Jeg trengte den og kroppen min skrek etter oppmerksomheten. Det er nytelse i hvert åndedrag og om et år skal jeg tilbake. UTEN TVIL! En gang i året skal kroppen min renses med arjuvedabehandlinger og det kan du lese mer om her. Lege følger oss nøye og opplegget legges til rette for hver enkel.

trinegrung ulpotha 7

Takk til Pauline for de mest fantastiske massasjestunder og samtaler. Suzi for plettfri gjestgiverhet. Sujatha for de beste arjuvedabehandlinger og Dr. Srilal for god oppfølging. Vasanta sendes en klem for å ha passet på hytten vår og han bodde i hytten ved siden av.

En siste takk til Geoff for din innsikt, velvillig deling av kunnskap og ikke minst gode samtaler under oppholdet. Jeg savner dere allerede i det jeg skriver dette innlegget når det er tre dager igjen. Jeg har aldri hatt en bedre ferie.

Takk Vibeke for at du delte opplevelsen med flere.

11159993_10206625162247394_6318046751129411020_n

1301, 2015

En tale i min begravelse?

13. januar, 2015|MIN BLOGG|

En nifs overskrift, men like relevant for både deg og meg. En dag skal noen «stå på scenen» og snakke om både deg og meg. Hva vi har betydd for noen, hva vårt ettermæle er. I både din og min begravelse. Det er et faktum vi ikke kommer utenom, uansett hvor lite vi tenker over dette i hverdagen.

Jeg holder på med en bok og i den prosessen er det mange ting jeg må spørre meg selv om, deriblant refleksjoner og tanker rundt min egen selvfølelse. Boken skal ikke handle om meg, men jeg bruker meg selv som eksempel hele veien, åpent og ærlig. Selvfølelsen er noe helt annet enn selvtilliten, og jeg skal ikke stikke under en stol at jeg har mer av sistnevnte. Mye selvtillit, men dårlig selvfølelse. Dette skal det jobbes mye med! Jeg kan ikke huske sist jeg klappet meg selv på skulderen og skrøt av meg selv? Jeg bare kjører på og tenker ikke over hva jeg faktisk skaper og får til. Det må endres!

Igår hadde jeg første samtale med coachen jeg bruker i denne boken, men han personlig tenker jeg å presentere litt senere. Nå var det talen i min begravelse dette innlegget skulle fokusere på, og hva jeg faktisk håper at folk skal si om meg etter at kroppen min ikke lenger er en del av denne sfæren. Hva som skjer med sjelen min er en helt annen diskusjon.

Det er forhåpentligvis mange som sier noen ord når jeg legges til hvile. Familie, barn, nære venner og kanskje noen arbeidskollegaer eller kunder jeg har jobbet tett med. Det håper jeg. Og når dagen kommer skal den feires på en helt annen måte enn den tradisjonelle. Det må jeg, men igjen, et annet blogginnlegg.

Begravelse Trine Grung

Dette er det jeg håper inderlige at en av mine nærmeste venner vil si i talen til meg. Altså en vennetale. Jeg skulle egentlig skrive hva jeg ønsket at mine barn skal si, men det klarte jeg ikke. Ikke enda, ble for nært.

Kjære Trine

Det var mye energi og pågangsmot som ble født i Bergen 9 februar 1971. Allerede fra du var liten viste du en sjelden vilje og et sjeldent mot. Ingen skulle pirke deg på nesen uten å få tilsvar. Alltid rettferdig, selvom du fort kunne skrøne på deg det ene og andre for å få oppmerksomhet. Som ung. Oppmerksomhetsjaget hang ved deg, og du strebet lenge etter å bli sett av årsaker som vi rundt deg skjønte og derfor aksepterte. Det gjorde deg ikke til et dårligere menneske, men du hadde din reise gjenom livet, som alle oss andre har vår. De fleste streber etter å bli sett, du kanskje mer enn andre. Og du valgte ditt medie, men veldig få reflekterte over hvorfor det ble slik. Ei heller du før i voksen alder.

Samtaler Trine. Samtaler med deg ga meg noe. Du delte villig av dine egne erfaringer for å belyse hvordan du ville gjort tingene. Du lyttet, du engasjerte deg, du viste vei, mot og styrke. En evig optimist, ønske om at alle skulle ha de bra. Du ødslet av din energi og delte villig for at vi rundt deg skulle se muligheter og løftes i ditt nærvær. Du hadde perioder i din ungdomstid hvor du ikke var en god venn, men som voksen så jeg at grunnen var kaoset i ditt indre, og heldigvis så det du selv. Du endret deg veldig og ønsket genuint endring til det bedre hele veien. Du levde mottoet: En lærer så lenge en lever.

Du var en god mamma. Du var overengasjert i dine to «små» og viste dette helt fra spebarnstiden. En tilstedeværelse, en gjennomføringskraft og en egen evne til å få dine to til å føle seg sett. Du tok alltid hensyn til de først og satte de foran deg selv. Alltid. Du viste at gjennom ærlighet til seg selv kommer en lenger. Vise respekt overfor andre og ha ikke markeringsbehov. Du viderelærte dine feil til dine to barn og skapte en trygghet i de som du selv hadde savnet.

Du levde for å skape Trine. Skaperprosessen og veien TIL målet var det som livnærte deg. Ga deg livsmot. Jeg beundret ofte din evne til å snu deg, reise deg og gi gass videre. 

Noen ganger ble jeg helt matt av ditt evige engasjement, for tidvis kunne du være mye, men det digge var at plutselig tok du deg i det og skjønte det. – Nå blei eg møje, du må stoppa meg! Så lo vi godt sammen. Alltid humor og selvinnsikt. Villig til endring om magefølelsen opplevde gitt konstruktiv kritikk som ekte. Hvis noen prøvde seg på noe uekte revnet det for deg. Og det gjorde mediene store overskrifter på, tidvis. Dessverre for deg, og de som ikke kjente deg. De fikk et veldig feil inntrykk av deg som person. De som kjente deg skjønte ikke alt som mediene skrev. Dette var ikke den Trine de satt med rundt kjøkkenbordet med mye smil og latter. Engasjement ja, men aldri ufin. 

Du vil bli savnet Trine og da mest på grunn av samtalene og energien din. Varmen din. De ekte klemmene. Du var en klemmer. Du brydde deg ekte og var hel ved hele veien. Tusen takk for at jeg fikk være din venn og ikke minst ta del i energien som du delte så gjerne med alle. Takk.

Det tok jammen på å skrive. Måtte rote langt inni hjerte for å finne kvaliteter som jeg håper de som står meg nær ser. Ja, jeg har endret meg mye, og spesielt de siste fire årene. Jeg har gjort store endringer for meg selv og jobber hver dag med egen utvikling. Jeg ønsker noe og det kan jeg ikke gjennomføre uten å skape det selv.

Grunnen til dette «selvdigger» innlegget er for å øke selvfølelsen og ikke minst se mine egne kvaliteter i et annet lys. Belyse for meg selv at jeg har mye å bidra meg og da ikke bare med kunnskap for hjernen. Den jeg er inni meg er like viktig og det hjelper virkelig å skrive dette ned. Prøv selv! Du blir mer bevisst på HVEM DU ER og HVEM DU VIL BLI HUSKET SOM. Da er du på vei….håper det inspirerte deg.

Dette gleder jeg meg til! Klem Trine

401, 2015

Jeg skal skrive bok- hjelpe meg?

4. januar, 2015|MIN BLOGG|

Jeg hopper i det og bare gjør det. Igjen. Men starter her på bloggen og velger min egen måte å gjøre det på. Jeg har aldri skrevet bok før, aldri kontaktet et forlag med min ide, men typisk for den jeg er så ser jeg ikke på det som et problem. Det er ikke der problemet mitt ligger. Jeg har en plan i hodet, navnet på boken og hva den skal inneholde. Å overbevise noen om å publisere den skal jeg alltid klare, for jeg klarer det jeg vil klare. Så hvor ligger usikkerheten min? Det å skrive er min usikkerhet, og det er rart å si når jeg tidvis har hatt landets mest leste blogg. En stund siden ja, men likevel.

IMG_3285For å skrive en bok trenger  en struktur og godt innhold. En må lage en plan, liste over hvem jeg ønsker skal bidra, hva jeg ønsker at leseren skal reflektere over når han/hun leser, hva de ulike kapitlene skal inneholde….alle viktige elementer å svare på. Hva vil jeg med boken? For jeg vil mye med den og ønsker virkelig at den skal bety noe i den store sammenhengen. Jeg har et gigantisk nettverk som jeg nå håper ønsker å bidra! Det er mange som skal intervjues for at boken skal bli et faktum, i tillegg til meg selv. Ja, jeg skal intervjue meg selv, eller en god samarbeidspartner som er coach skal gjøre det, men dette blir en viktig del av en åpen og ærlig bok rett fra hjertet.

Bloggen min har alltid vært kalt det- Trine Grung, rett fra hjertet. Boken skal ikke hete det, men blir en bok som er rå og ærlig på alle måter. En bok som skal få lesere til å ønske om å ta et dypdykk i sitt indre. Et ønske om å tørre mer, åpne opp mer og skape mer stillstand for seg selv. Tørre å stille seg de «store» spørsmålene, og ikke minst må boken inneholde hjelpemidler for å klare det.

Det finnes sikkert mange slike bøker og mange vil sikkert si det til meg. Selvom det er 100 slike bøker på markedet så har ikke jeg gitt en ut enda. Og kanskje denne blir helt anderledes? Kanskje skal jeg bruke nettet på en helt ny måte i prosessen? Gi meg inspirasjon på veien, for tenk om det er akkurat det jeg trenger? At noen heier. Så enkelt.

Så langt er boken et prosjekt på Basecamp (prosjektlederverktøy på nett). Det er mange spørmål som allerede er skrevet ned, intervjuobjekter jeg skal kontakte er notert og coachen er på plass. Eller jeg har to jeg må velge mellom. To menn som jeg setter høyt. To reflekterte gode karer som kan jobben sin. De begge setter tankene mine i sving med sine kloke refleksjoner.

IMG_3233

Jeg trenger hjelp på veien. Hjelp til å trygge meg, hjelp til innhold, hjelp til tekster. Har du lyst å være med? Jeg vurderer en hemmelig Facebookgruppe hvor alt innhold blir en del av boken. Kanskje du vil bidra? Kanskje du kjenner at dette er noe jeg vil? Det er ikke pengene som må drive deg, for de finnes ikke. Det må være ønske om å delta på noe, være en del av noe. Jeg trenger kloke hoder å sparre med på veien. Faste blogglesere som liker det jeg skriver allerede, men forsatt kan utfordre meg. Med konstruktiv kritikk blir en bedre og jeg ønsker alltid å utvikle meg.

Hva har jeg gjort så langt?:

  • Jeg har kjøpt alle domenenavnene til tittelen på boken.
  • Bestemt ti damer jeg skal intervjue i prosessen, og et par menn
  • Valgt to coacher som skal bidra med å åpne opp mitt indre til inspirasjon på veien
  • Bestemt meg for å være rått ærlig, mer enn noen gang

IMG_3266

Så langt har jeg kommet. Kanskje må jeg ha med bilder i boken siden jeg elsker å knipse bilder. Sier ikke jeg er Knut Bry, men bilder vil underbygge budskapet. Og det blir videoer. Alle intervjuer skal dokumenteres på veien. Alle sammen. Gud så jeg gleder meg. Samtidig som jeg vet det blir krevende å gjøre dette ved siden av jobben i Kuddle så skal dette få fokuset mitt nå. Og jeg skal blogge om prosessen en gang i uken. Plutselig orket jeg ikke det en uke, og det skal være helt ok. Jeg skal ikke dømme meg selv om jeg ikke får det til en uke, men jeg skal ta et steg av gangen. Jeg skal klare det innen 2015. Det er målet.

Fristen for å bidra har gått ut men det ble over 120 stk tilsammen som ville delta. WOW. Tusen tusen takk!!!

1612, 2014

Tanker fra ensom majestet

16. desember, 2014|MIN BLOGG, PERSONLIG|

Stillstand skaper rom for ettertanke og alle mennesker trenger det tidvis i en travel hverdag. Først når det er stille hører en hva kroppen og sinnet prøver å kommunisere til en. Viktig. Det gir balanse og skaper styrke i ens indre. Det siste året har jeg sett viktigheten av å utvikle meg, se fremover med nye øyne og ikke minst med briller som gir meg riktig fokus. Hva er det som tapper meg for energi i hverdagen? Hva er batterislukerne, og gjør jeg nok for å rense de bort? Til syvende og sist handler det vel om å sette grenser for en selv og tørre å stå i de. Bli kjent med seg selv og styrke sine svaker sider.

En av mine svakeste sider er å sette grenser for meg selv. Si nei, rett og slett. Jeg lar meg lett rive med og lar meg derfor lett «utnytte». Motpart mener ikke alltid å utnytte, alt handler om meg og egen kommunikasjon. Vi mennesker ser ikke alltid det, at det meste handler og speiles tilbake til oss selv. Det er noe vi kommuniserer feil som ofte gjør at kursen ikke går dit hen en opprinnelig skulle ønske. Forstår du hva jeg mener? Så, hva gjør en med dette?

Jeg lytter. Av og til glemmer jeg det, men heldigvis har jeg lært meg selv å kjenne såpass at jeg merker når energien går opp ti hakk og kommer i ubalanse. Jeg sover dårlig, slurver med de tingene som er viktige for meg (helse og fysisk aktivitet for eksempel), tar ikke vare på meg selv rett og slett. Mister fokus og mister hodet litt. Da er det ofte noe som tar energi fra meg, fokuset er ikke riktig.

De siste dagene kjente jeg dette og forstod ikke tegnene med engang. Spurte ikke kroppen hva den prøvde å fortelle meg, forsatte bare i samme spor. Men i går kveld lå jeg og reflekterte over tingene jeg står i akkurat nå. Hadde den viktige samtalen med meg selv om dette jeg stod i var riktig og hva det ga meg. Hva jeg ville med det og hvor ville jeg?

trine grung blogg 161212

Svaret var ingenting. Det ga meg fint lite og det må jeg kommunisere. Ikke forvente at folk rundt meg skjønner det av seg selv. JEG må sette foten ned, JEG må si hvordan jeg vil ha tingene, og ikke minst tørre å takke nei hvis det ikke er riktig. Riktig for MEG. Når man hele tiden lar seg styre av andres behov så går man tom. Og man føler seg utnyttet. Når man ikke setter tydelige grenser som motparten ser og forstår, så vil de tråkke over den. Rett og slett fordi de ikke ser grensene dine.

Det er så farlig å bare kjøre på, ikke tenke seg om, og jeg gjør det altfor lett. Idag gikk jeg lang tur i skogen og forsatte samtalen med meg selv. Det kom noen tårer fordi jeg blir glad når jeg ser meg selv i nye lys. Ser at jeg blir bedre på områder jeg tidligere bare kjørte på. Det kalles vel utvikling og økt bekjentskap med ens indre reise.

Jeg fikk en melding fra en bloggleser etter mitt forrige innlegg om skapertrangen. En setning. Kun det. Den setningen satte igang skapertrangen i meg igjen og derfor må jeg takke for at du leser dette. Jeg digger at jeg har denne bloggen og faste lesere som genuint bryr seg. Kanskje er det en mening med at du følger meg og leser det jeg skriver? Kanskjer er det noe du skal lære om dine indre prosesser? Kanskje søker du etter stillstand og indre balanse? Aner ikke, men håper mine valg på livets vei kan gi deg noe. Jeg er en person som liker å dele og denne bloggen er min reise gjennom livet. Akkurat nå skriver jeg med solnedgang foran øynene og låten under på ørene. Et helt nydelig øyeblikk, som jeg verdsetter.

Ha en fin kveld, håper du har det bra akkurat der du er og finner den balansen du trenger for at hverdagen er bra. Anbefaler Bikram yoga, det satte igang mye for meg. Sett på sangen og les en gang til. Eller del om det ga deg refleksjoner som betydde noe for deg i dag. Tusen takk.

812, 2014

Den evige skapertrangen

8. desember, 2014|MIN BLOGG, PERSONLIG|

Livet står stille om dagen, og bloggen like så. Tusen takk for mange hyggelig mail fra faste lesere som lurer på hva som skjer og hvorfor jeg ikke oppdaterer. Skrivesperre? Idetørke? Usikker? Sistnevnte er jeg strengt tatt ikke, men mange tilbakemeldinger på måten jeg har blogget på i disse 12 årene, delte meninger om min måte å bruke nettet og sosiale medier på, har satt sine spor. Sånn helt plutselig begynte jeg å tenke meg om, spørre meg selv om hvorfor og hva var vitsen med det hele….og midt i der et sted mistet jeg rett og slett lysten til å dele fra livets reise. Når ble jeg en som hørte på andre? Hvor ble det av den Trine som alltid har gått sine egne veier og lyttet til sin egen intiusjon?

Hører KUN på denne sangen om dagen. Elsker Usher!

Er virkelig min måte så ille?

Jeg liker å dele. Hverdagsting og deler av det som engasjerer meg. Kunnskap, du må dele mer kunnskap Trine. Ha fokus på å lære lesere noe, for hva skal du ellers med masse lesere? Hvorfor er dette oppskriften? Jeg har ikke fasiten, det må jeg presiere. Jeg startet denne bloggen for 12 år siden uten noen mål og mening. Tenkte at det å starte min egen lille «avis» ville være gøy, bygd på hverdagen og det som engasjerte meg. Jeg ante ikke at måten jeg vurderte nettet på og magefølelsen jeg hadde skulle slå an. Jeg bare gjorde det jeg ville gjøre og fulgte noen kloke hoder i USA som inspirerte meg.

Så kom Facebook, Twitter, LinkedIn og Instagram. Jeg samarbeidet med mange bloggere og digget alt som skjedde. Jeg koste meg med å lære nye ting, engasjerte meg i å hjelpe andre bloggere og hadde store drømmer. Mye jeg ønsket å få til. Så gapet jeg over for mye og mye raknet. Men jeg ga meg ikke, dette skulle jeg fikse. Jeg ble hun voksne rare dama som tok selfies lenge for det var noe «alle» gjorde…….og jammen er jeg lei av det og hahahaha. Ler godt her jeg sitter. Gjorde tennene hvitere, fint? Haha.

trine grung 2014

De siste årene har det vært mange mange mediesaker om meg. Noen bra, andre med sterke meninger. Noen negative, med overskrifter jeg i dag synes ikke står i stil med den jeg er. Det har ødelagt en side ved meg. Styrken er der forsatt men jeg leter etter hun dama som vil vinne kamper, som tørr å stå i front og kjempe for det jeg mener. Jeg har plutselig blitt kjedelig. Jeg tenker meg om. Begynt å tenke over hva «naboen» måtte mene og det vil jeg ikke ha noe av hehe. Jeg savner så inderlig å brenne for noe, ha et mål.

Hele min personlighet næres av å drømme, skape og engasjere…..nå kan jeg liksom dette nettet på et vis. Jeg finner ikke greien jeg skal gjøre nå, hva nytt jeg skal komme med. For det er å gjøre det nye som engasjerer meg. Jeg liker ikke like godt å ha helt like dager, at endringer lar vente på seg og det meste er drømmeløst. Jeg må ha en visjon, et mål å strekke meg mot. Noe som for andre virker helt på jordet, men som trigger meg til å gjennomføre. Lyttertall på radio, turer til Oprah, lesertall og følgerskare på nettet….jeg skal liksom bygge det til topps. Jeg er bare sånn og det er helt greit. Kan jo ikke være noen andre. Jeg er som jeg er.

Nå skal «alle» blogge og da er det ikke like gøy lenger. Det er ikke innovativt som når jeg begynte for 12 år siden. Det er mainstream blitt og en viktig del av kommunikasjon på nettet. Shit. Jeg må finne opp kryttet på nytt. Finne på hvordan og hvorfor jeg skal fornye meg. Ha noe å strekke meg etter. Er jeg på jordet? Forståelig?

En liten spire sier video. Prate i denne internettboksen. Jeg er jo flinkere verbalt enn ved tastaturet. Men prate om hva? Intervjue hvem? Det er så få som engasjerer meg utenom et par kunder jeg jobber tett med. Hvor skal jeg? Nå gleder jeg meg bare til 2015 og alt et nytt år byr på. Blanke ark og nye prosjekter i Kuddle. Koser meg med kollegaer og ler så godt sammen med gjengen der inne. Inspirerende gjeng.

Hører gjerne fra deg som har lest bloggen min fast. Legg igjen noen ord under her. Jeg blir like glad for hver eneste en, aldri glem det. Ha en fin kveld.

209, 2014

Strekk ut en hånd når noen trenger det

2. september, 2014|MIN BLOGG|

Vi har alle våre utfordringer i livet. Noe som er gigantisk for deg kan virke som en bagatell for meg, men jeg må likevel respektere deg, at dine problemer er vanskelige og store for deg. De fleste av oss står på med positive tanker og tenker at utfordringer er til for å mestres. Vi ønsker alle å mestre livet på alle måter, overvinne motbakkene og klarte til toppen. Problemer vil en alltid møte, men hva gjør en når de blir for store?

I skrivende stund triller tårene mine og jeg er helt satt ut. En bekjent av meg er ikke lenger med oss. Jeg sitter musestille på kontoret og mange tanker kretser i hodet mitt akkurat nå. Lene Marlin delte sine vanskeligheter i en kronikk som rørte meg veldig, og i dag er jeg helt satt ut av dette som har skjedd.

Egentlig skulle jeg ikke blogge om det men jeg måtte lage et innlegg om viktigheten av å ta vare på hverandre, støtte hverandre og lytte til de som har det vanskelig. Virkelig.

Roses

Jeg har selv hatt en del nedturer og tidvis tunge stunder, uten at dette skal bli et blogginnlegg om mine vonde perioder. Jeg har blogget om tunge stunder før, mange ganger.

Så mange ganger en trenger en klem og ikke tørr å spørre om det….en vil ikke være til bry.
Så mange ganger en trenger omtanke, støtte og et lyttende øre, men tenker at problemene er bagateller, dette må jeg vel klare?
Så mange ganger en føler seg ensom uten at en strekker ut en hånd og ber om sosialt samvær.
Så mange ganger tankene styrer en inn i et kaos mye likt et vepsebol og en ikke aner hvilken vei en skal gå uten å bli stukket.
En velger ofte å stå i ro, håper det går over og orker ikke gjøre noen ting.

Vi har alle slike dager. Hvor alt er bare håpløst.

Neste gang du har det sånn og ikke aner råd, du ser ikke skogen for bare trær og kjenner ensomheten spiser deg opp…..da har du denne listen og kanskje den hjelper? :

  • Ring en venn, fort.
  • Skriv på Facebook: Idag trenger jeg en venn, noen som kan komme?
  • Start en blogg og sorter tankene dine. Å få tanker ned på «papir» hjelper veldig ofte. Kan gjøres anonymt.
  • Skriv en liste med hva du er takknemlig for
  • Skriv en liste over hva som er dritt
  • Sammenlign de to listene over
  • Gå ut, ikke sitt inne. Tving deg selv.
  • Vær lei deg, tillat deg selv en nededag. Grin masse.
  • Tenk: hvem skulle jeg ønske ga meg en klem akkurat nå? Så ringer du vedkommende. Og sier du trenger en klem.
  • Strekk ut en hånd til noen. Ikke sitt alene.
  • Kontakt fagfolk (håper de forstår alvoret)

Det er sikkert 100 andre ting en kan gjøre, kanskje du vil bidra i kommentarfeltet og dele hva du tenker? La oss lage en liste over ting som er viktige å gjøre når en har vonde dager. Sånne skikkelig vonde dager. Hva kan løfte en? Hva andre ting kan en gjøre for å løfte tøffe dager?

Kjære Fredrikke, tusen takk for samtaler i Barcelona. Du var så varm og raus, ekte og nær. Bak smilet var det tunge tanker. Nå blir det aldri noe av tingene vi samtalet om. Veldig trist. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg.

Kommenter gjerne. Dine tips i tunge stunder. Hva hjelper og hva kan vi gjøre?

1406, 2014

Dette gir meg energi

14. juni, 2014|MIN BLOGG|

Lørdag morgen og jeg kjenner de to glass rødvin fra igår. Samtaler på verandaen med god venninne, en nødvendighet i disse dager hvor hodet har vært et kaos av tanker. Når en står ved skiller i livet, uansett hva utfordringene måtte være, så er samtaler med mennesker som reflekterer og sorterer for en viktig. Ihvertfall for meg, er du ikke enig?

Jeg bruker ikke tid på overfladiske mennesker og «lette» samtaler for det tilfører ikke livet mitt noe. Venner skal tilføre noe, om ikke mer enn latter, og berike livet med gode samtaler og samvær. Jeg har tatt et vanskelig valg denne uken, og det er å forsette som singel. Jeg er på et sted i livet hvor jeg må ha fokus på å bygge Trine og finne meg selv. Har ikke vært noe sted, bare ligget i dvale på innsiden lenge. Trenger å finne ut hvem jeg er som voksen etter nesten 20 år i et samboerskap. Hva står jeg for og hva er viktige verdier for meg. Ha en workshop med meg selv, rett og slett. Og det ble for tidlig med et forhold da kjente jeg etter seks måneder.

trine grung juni 2014.jpg

Jeg tok et vanskelig valg og etter noen dager i dvale kjenner jeg at det er et riktig valg for meg. Ikke lett å såre et menneske en har virkelig blitt glad i, men hva gjør en når en ikke klarer å gi mer enn vennskap? Jeg var ikke klar for mer rett og slett. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Jeg skal bruke sommeren på å peke ut kursen videre og ikke minst lete etter stemmene i meg som jeg vet forteller meg hva som er riktig for meg. Jeg har noen planer som jeg skal blogge om senere, om veien jeg skal begynne for å tilføre Trine det som er riktig for at jeg skal ha det bra.

Hvordan finner du svarene for deg selv? Jeg vet at skogen og trening med musikk på ørene må til for at jeg skal holde alt i vater. Så jeg har landet på at en time til dagen i marka er min beste medisin. Spesielt når solen stråler som nå om dagen! Hva skjera? Bor vi plutselig i syden eller??

Så. Singellivet skremmer meg ikke, jeg har selv valgt det og har lært masse det siste halve året. Verdens snilleste kar finner nok sin vei sammen med noen som er klar for alt det gode han tilfører folk på sin vei. Hvorfor blogge om dette, tenker kanskje noen? Denne bloggen er min personlige reise i livet, både som grunder og menneske, og dette er en del av reisen. Mange på min alder står i samme situasjon og kanskje sliter med vanskelige valg. Da kan dette være input på en måte. Det er menneskelig og sist jeg sjekket er du som leser og et menneske.

Jeg er alltid ekte og rett fra hjertet, jeg klarer ikke noe annet. En på Twitter skrev noe om hvorfor jeg detaljblogget livet mitt. Jeg føler ikke jeg gjør det, men i 11 år har disse sidene vært en liten del av min reise, og jeg kommer ikke til å endre akkurat det. Jeg har en intiusjon på at dette er riktig og ihvertfall riktig for meg. Ha en fin lørdag!

1206, 2014

Viktige steg mot noe

12. juni, 2014|MIN BLOGG|

Tidligere i dag skrev jeg et ærlig innlegg fra en kaffestund hvor jeg prøvde å samle tankene mine litt. Tanker om livet, tanker om det å være usikker. Jeg er ikke alltid usikker på avgjørelser jeg gjør på livets vei, men noen ganger tipper nesten hele båten over ende da valgene er av stor betydning.

Jeg vet jeg har mange kloke lesere og derfor ønsker jeg sende en takk til deg i dag. Takk for at du synes jeg bidrar med noe konstruktivt og kanskje mine ord kan hjelpe deg til å se hverdagen på en ny måte. Eller hente styrke i at andre har det som deg og meg. Hva vet jeg? Jeg skriver nå bare videre jeg.

Bilde tatt 12.06.14 kl. 14.26

Vel hjemme fra møter i Oslo og blogger fra kjøkkenbenken

En av de som leste bloggen min før i dag var Dag og hans spørsmål ga meg noe å reflektere over. Bare les her:

Hei Trine. Din åpenhet og tydelige ærlighet er fantastisk. Jeg har fulgt deg en stund på Facebook og på bloggene du legger ut. Synes det er inspirerende og føler på en måte at jeg «kjenner» deg. Noe jeg selvfølgelig ikke gjør. Vil bare si at veien videre kanskje finnes ved å akseptere styrker og begrensinger du har. Det du er flink til, men som tapper deg for energi er kanskje ikke det du skal bruke mest tid på? Hva gir deg energi? Hva er dine styrker og når kjenner du deg sterk? Gjør mest av det. Det er kanskje ikke det du er flinkest til, men det kommer med øvelse. Alt annet skal du prøve å finne andre til å gjøre for deg. Team er undervurdert. Vi trenger alle å stå sammen med noen som støtter oss når vi er svake og utfyller oss der vi har begrensninger. Lykke til videre. Gleder meg til å «se» hva skjer. Plutselig sees vi :-)

Var ikke det kloke ord?

  • Hva gir deg energi?
  • Hva er dine styrker?
  • Når kjenner du deg sterk?
  • Hva gir deg energi?
  • Hva tapper deg for energi?

Store og vanskelige spørsmål som jeg skal jobbe med å finne svarene på de neste dagene. Rett og slett arbeidsoppgaver til meg selv og jeg ønsker å blogge om prosessen. Mest fordi jeg reflekterer når jeg skriver og med mange kloke lesere vil det garantert komme mange gode kommentarer. Vi er alle ikke mer enn mennesker og heldigvis er det menneskelig å være svak og liten tidvis.

Hva gir meg energi? Den skal jeg tenke på nå når dagens tur til toppen gjennomføres. Jeg må trene litt hver dag, det gir meg energi. Noen ganger har jeg vurdert PT utdannelse fordi trening og helse er noe som engasjerer meg……men nå først, hva gir meg energi? Takk Dag!

Hva gir deg energi i hverdagen?

1206, 2014

Følelse av lykke?

12. juni, 2014|MIN BLOGG|

20140612-102132-37292339.jpg

I skrivende stund sitter jeg på Aker brygge. Venter på samarbeidspartner og samler tankene. Mye som skjer om dagen og ikke alt er greit å sortere. Da er bloggen bra å ha, for du som leser har veldig ofte noen gode ord på lur.

Lykke?

Jeg streber litt med å finne hva som gjør Trine lykkelig om dagen. Hvor står jeg i livet og hvor skal jeg? Jeg blir så fort usikker og dras i den ene og andre retningen….og glemmer at jeg bør lytte til meg selv. Men hva gjør en når en ikke hører hva en selv tenker? En finner ikke de riktige svarene og blir bare fortvilet?

Jeg jobber med noen kloke damer som sier en må lytte til hjertet sitt, åpne opp og hjertet vil fortelle deg hva som er riktig. Mye sant i det, og de verktøyene disse damene snakker om at alle kan lære seg skriker jeg etter om dagen. Hvordan vet en om en tar riktige valg for en selv og at valgene vil tilføre en det en trenger?

Jeg er så usikker og finner ikke svar. Hva gjør en når en føler en må bremse alt fordi svarene ikke kommer til en? Jeg roter ting til for meg selv og akkurat nå er jeg lei av meg selv. Lei av å være så ivrig og alltid så positiv. Jeg er ikke deppa, egentlig bare rådvil. Jeg har gode venninner rundt meg, og det hjelper alltid, men til syvende sist er det jeg som må finne svarene.

Men hvordan finner en de?

Gründerlivet er spennende og byr på mange muligheter, men like mange utfordringer. Jeg jobber mye alene og denne ensomheten jeg tidvis føler på i dette livet uten kolleger er nok ikke bra for meg. Jeg skaper nok best i team, uten tvil. Dette kjenner jeg veldig på her jeg sitter, samtidig som jeg ikke klarer å gi opp drømmen om å skape noe selv, noe eget. Men jeg er ensom.

Lei deg et kontorfellesskap, sier mange. Jeg vil i dette eventuelle fellesskapet fremdeles jobbe alene og ikke i team, ergo mye det samme.

Det har skjedd mye på et år og først nå merker en det. Først nå lander en og reflekterer. Den ene dagen tror en at en har funnet nøkkelen til ens indre lykke, i det neste er en like rådvill. Jeg blir helt sprø av mitt eget tankemønster. Lev i nuet, sier andre. Jeg føler ikke jeg gjør annet og prøver så godt jeg kan på alle områder. Men jeg må innrømme at alt er ikke bare lett om dagen.

Tilbake til Aker brygge. Her jeg sitter nå. Jeg nyter solen og iskaffen, venter på samarbeidspartner og vet jeg er heldig. Jeg har ikke lov til å klage, vil mange tenke. Men noen ganger vil jeg være liten og klage litt. Jeg står på og er et rivjern….jeg er møkk lei hele rivjernet. Jeg vil bare finne svarene, men stemmen hvisker og jeg må ha propper i ørene. For jeg hører ingenting. Føkk.

2605, 2014

Går du lei av og til?

26. mai, 2014|MIN BLOGG|

Det vil jeg sier er menneskelig. Det å gå lei. Lei av vanene, lei av hverdagen, lei av trening, lei av fokuset på å leve sunt, lei av å alltid være positiv, lei av grunderlivet. Nå om dagen er jeg ikke lei, men det er en ulmende følelse som murrer i magen. Jeg er en skaper, en som ser den store helhet og deretter tråkker stien for at andre skal ferdigstille den.

Jeg elsker å jobbe med visjoner og helheter, være kreativ og vise andre muligheter. Inspirere andre og velge et positivt livssyn, det er meg det. Det ligger fundamentalt i ryggmargen min og definerer meg som menneske.

Trine Grung 260514.jpg

Nå har jeg skapt mye på et år og jeg gjør alt selv. Mitt tredje nettkurs står for tur, eller egentlig er det relansering av bloggkurset, men det er jo mye mer omfattende enn det første, og det er en tidkrevende prosess. Det siste året har jeg, via nettet og sosiale medier,  fått nesten 300 nye kunder. Enten har kunden lært mer om hvordan de skal kommunisere som bedrift via nettsiden, eller de har lært seg å utnytte alle mulighetene som finnes på Facebook i Facebookkurset. Jeg er stolt, veldig stolt. Det har vært en sann fryd å jobbe som jeg gjør nå.

Men, for det er et men her.

Jeg er en skaper og nå har jeg skapt masse. Det er i skaperfasen jeg trives, når jeg får være kreativ, se det store bildet for bedrifter som trenger å synliggjøre hvordan de skaper verdi på nettet. Nå om dagen blir det for mye «ferdigstille stien» fase. Jeg må ut. Jeg må jobbe tettere med noen bedrifter i en fase for å kjenne at skapertrangen min får tilfredstille seg. Jeg har et luksusproblem, jeg vet. Jeg klager ikke, bare konkluderer med at på denne ferden blir jeg bedre kjent med hva som skal til for at Trine har det bra. Kjenner du skikkelig etter av og til?

Definere en selv

Jeg har blitt veldig godt kjent med meg selv det siste året, og mange viktige spørsmål er besvart for egen del. Hvorfor skjedde den ene og andre hendelsen i livet og hva kan jeg gjøre for at det ikke skjer igjen? Hvordan skal jeg takle utfordringer veien videre? Hva kan jeg endre veien videre for å bedre egen tilværelse og se bildet med friske øyne? Jeg ønsker genuint å være i stadig utvikling, og skremmes ikke av endringer. Endringer i livet gir energi, om en velger å se det på den måten. Hvis en stadig går og frykter endringer så faller kortstokken når endringen skjer. Når jeg møter endringer, store endringer i livet, så velger jeg å finne en løsning, en kraft, som alltid er utifra et positivt fokus.

Hva kan jeg gjøre nå? Hvordan skal dagene nå være for at de skal bli best mulig? Om sofaen er svaret den ene dagen så er det helt ok. Da velger jeg skogen den andre dagen. Nå om dagen, når jeg er litt lei, velger jeg å ha fokus på trening. Få den delen av Trine på plass igjen. Kjenne glede ved turene i skogen, lytte til musikk som gir meg energi, men og de låtene som gir ro til ettertanke når jeg sitter på toppen og skuer utover. Jeg velger å si at jeg har stoppet litt opp, titter utover og ser etter muligheter.

Grunderlivet er ikke for pyser og tidvis er det ensomt.

Jeg omgir meg med flinke folk, men ser de ikke ofte nok hehe. Jeg har en mentor jeg jobber med en gang i uken, det er spennende. Han er en klok mann som har bygget mange gründere før. Sammen starter vi akademi til høsten og det er mye planlegging. Mye tanker som kverner hele tiden og derfor er jeg ekstra glad for treningen. Da rydder jeg topplokket og sorterer alt. Blir bedre kjent med Trine og valgene jeg tar på veien.

Jeg har akkurat hatt en hard treningsøkt i skogen, med rolig musikk på ørene. Jeg må lære meg å godta at av og til er det greit at det skjer lite. Ikke være så rastløs og alltid ha det så travelt. Jeg er ufattelig effektiv og bygger gjerne Rom på en dag. Men kanskje ikke i dag. Rom kan i dag bygge seg selv, for idag skal jeg bare godta at det er lov å være litt lei av og til. Jeg skal nyte å gjøre ingenting utover at folk rundt meg skal lage god middag til meg i dag. Så kommer morgendagen med ny energi og en ny innstilling til gründerlivet.

Og det er helt ok. Pust Trine, alle har slike dager, kjenner du deg igjen?

2404, 2014

Kveldsklem fra Drammen

24. april, 2014|DIGITAL KOMMUNIKASJON, MIN BLOGG|

Jeg har kost meg med alenetid i leiligheten i hele dag. Vært inne, mye inne. Ute er det sol og nydelig vær, men og mye pollen. Jeg er ikke så glad i pollen og hodet er som en vattdott. Bomullsdott. Dette er grunnen til at dataen har vært min venn i flere timer og det var en del jeg måtte oppdatere meg på etter 9 dager i Provence. Mange blogger som måtte leses, kunder som skulle ha hjelp i Facebookgruppene hvor jeg har kundeservicen min, planlegging måtte gjennomføres med tanke på bloggkurset som relanseres snart. I det hele tatt en produktiv dag.

Jeg ble rørt i dag. Sånn skikkelig. Jeg ser den ene kunden etter den andre blomstrer på nettet i den ene bloggen bedre enn den andre. De videoblogger, skriver personlige innlegg, deler kunnskap, erfaringer og ikke minst kundehistorier. Det er over 10 år siden jeg etablerte denne siden og fra dag en visste jeg at en levende nettside hvor en deler mye er viktig hvis en skal bruke det til markedsføring av seg og sitt.

Det er mange som  mener jeg må dele mer kunnskap om det jeg mener er riktig bruk av sosiale medier. Veldig mange. Men jeg liker ikke å lese slike blogger selv. Det er kjedelig og de treffer meg ikke. Så derfor forsetter jeg i min egen stil med litt personlig, litt kundehistorier, litt om reiser, litt for å engasjere. Da treffer jeg de som er litt like meg og som liker de samme tingene….og det er de jeg ønsker å jobbe med. De skal bli mine kunder.

Bilde 77

Jeg satt og lette etter bilder tidigere og kom over photobooth på macen. Der var det mange morsomme bilder som verdens herligste datter Frida og jeg tok for lenge siden. Jøss, jeg har helt glemt å bruke den muligheten på maskinen min. Jeg savner barna nå, de har vært på ferie med pappsen i nesten to uker . Første ferien uten trollene mine og det har vært følsomt. Ingenting betyr mer enn disse to og jeg gleder meg som en unge til de kommer på søndag.

Det er liten tvil om at jeg går en spennende vår i møte. Jeg har spilt inn nytt gratiskurs for å vise muligheter og skal snart vise deg. Alle bedrifter bør ha en nettside som oppdateres oftere enn en gang eller to i året. Det er så mye å hente på nettet som veldig få bedrifter benytter seg av. Mange kunder som søker etter relevant informasjon, som ikke finner det de søker fordi de fleste bedrifter ikke viser det godt nok frem. Nettsidekurs er det jeg lanserer. Hvordan skal du oppdatere for at kundene handler av deg? Så enkelt men likevel avansert. Jeg gleder meg til å komme igang.

Screenshot 2014-04-24 23.10.38

Bildene er tatt av Ole Andreas Knudsen og jeg liker de. Tok de for et år siden. Passer fint å bruke de forsatt, ikke sant? Skal ihvertfall ikke bruke noen andre hvis nye skal tas, for Ole kan sakene sine. Flink å sminke er han og! Liker!

Jeg blir rørt når jeg ser hvor mange flinke bloggere som stadig dukker opp. Oppdaterte nettsider med det ene finere designet etter det andre. Jeg er glad jeg var tidlig ute og har mye erfaring jeg kan dele videre. Gleder meg til lansering…det er alltid spennende! Nattaklem fra Drammen.

304, 2014

Slik er lokomotivførere

3. april, 2014|MIN BLOGG|

Grundere er ofte det, lokomotivførere. De går foran med sin ide og gir seg ikke før ideen har flere vogner og er full av folk. Disse folkene ombord i dette toget er kunder, og uten kunder til å være en del av toget har ikke den opprinnelige ideen til grunderen levebrød. Begge deler viktige elementer for at grunderen skal vinne vei, men den ene klarer seg ikke uten den andre.

Kunder har alltid rett.

Dette er noe jeg lærte tidlig da jeg som ung startet i butikk. Kunden skal alltid oppleve å bli sett/hørt og oppleve at den har rett. Det er ikke sikkert at sluttresultatet blir slik kunden hadde ønsket, hvis det foreligger en klage, men enigheten en kommer fram til må oppleves som gunstig for begge parter. En kommer langt med en høflig og hyggelig tone, og ikke minst lærer noe av klagene som skulle komme. Når en er grunder er en sårbar for klager. En har et produkt som en brenner for og på veien kan en fort glemme vesentlige ting som sikrer en i den ene eller andre retningen. Det er mange regler som ivaretar forbrukere og derfor enda viktigere at grundere passer på at alt er på stell.

Men alt kan en ikke få med seg, det er helt umulig med dagens regelverk. Er det en ting jeg heier på så er det at staten skal forenkle dette med å være grunder. Det er så mange som ønsker å bygge eget og innovasjon Norge skulle være instansen som skulle bidra. Men hjelper det? En må jo ha trippel høyskole utdannelse for å kunne skrive søknadene og bare der ødelegger byråkratiet, mener jeg. Jeg har fått hjelp til å skrive mine søknader fordi jeg opplevde det vanskelig å få med alle detaljene som måtte være en del av slike søkeprosesser. Plutselig blir egne firma startet for å skrive slike søknader fordi det er et marked der pga sånne som meg…og mange penger går i sluken for å komme frem til målet; å bygge noe en kan leve av og som gir noe tilbake til andre.

IMG_3512

Neida, det er ikke slutten for jeg gir meg aldri. Det skjer ikke. Men en kan bli ganske frustrert over prosessene tidvis og reglene en må ta hensyn til underveis. Jeg har funnet gode mentorer og samarbeidspartnere underveis som peiler meg sakte men sikkert i riktig retning.

Denne uken stod jeg fram i Dagens Næringsliv og advarte grundere mot nettopp pengeslukere som nødvendigvis ikke kommer på banen med det som er lovet. Jeg deltok i fjor i et såkalt Mastermindprogram  hvor jeg betalte MYE penger for å delta. Verdien stod ikke i stil med summen en betalte for å delta. Ikke i nærheten. Dette skulle virkelig få sving på businessen ble det hevdet. Dette ville gjøre den store forskjellen når jeg startet med nettkurs. Mennesket bak konseptet er et menneske jeg alltid vil være glad i , men en blir ikke glad når en tror en har kjøpt en genser i ren ull og oppdager at den faller sammen i første vask. Da må jeg si ifra.

Det er mange som sitter og venter på et rasende blogginnlegg fra meg, men jeg er ikke der. Jeg mener dette er en god pekepinn videre for alle grundere. En må sikre seg at produktet en leverer er bra, hvis ikke mister en all troverdighet. Kunnskapen må stå i stil med summen og ikke være så enkel å si at alt er opp til hver enkelt og hva den enkelte ønsker å lære/få ut av det. Når en skal utvikle mennesker og lære de faktiske ting må det en læreplan på plass. Ekspempler på hva må gjøre og ikke minst hvordan en faktisk gjør det. En plan. Viktig.

Og Gry: husk min innledning. Kunden har alltid rett og uten å faktisk lytte til de og yte god kundeservice så mister en de. Kritikk til et produkt må en ikke ta personlig for da kan en ikke drive business. Håper alt er bra m deg i NY.

Load More Posts
hits