Jeg er en pudding
På dette bildet ser du en pudding! Ingen over, ingen under, kun puddingen. Igår kl 1815 klarte jeg rett og slett ikke mer fasting. Jeg laget videobloggen i 15-tiden og formen var da forsatt grei. Overlevbar for å si det sånn. Timene gikk og alenetid med ungene, mann som jobbet overtid og NULL krefter begynte å tære på. Jeg skjønner at munker kan faste i kloster, de har jo kun seg selv å tenke på, men når mannen ringte og sa det ble overtidsjobbing og jeg visste at St Hans feiring var i anmarsj hos min far...da klarte jeg ikke mer. Jeg var TOM!
Det begynte med en grønnsaks-smoothie. For å se om det hjalp. NEIDA! Kjente ikke den entret magen engang. En banan, ville den gjøre susen? Nope...strakk ikke til den heller men det begynte å hjelpe litt. I bursdagen til min far begyne ting å hjelpe når salaten kom innabords.
Jeg har aldri opplevd noe verre som når klokken var rundt 1730 og alle krefter hadde forlatt kroppen. Jeg satt i stolen i stuen og slet med å holde fokus, var sur som en lerke og mistet all energi. Min reddenede engel sa at det var kun noen timer dette stod på, så var denne fasen over, og "himmelen" innen rekkevidde, men jeg feiget ut. Jeg var svimmel, kvalm og hadde problemer med å bevege meg... Men samtidig har jeg lest masse om fasting og denne fasen kommer alle i før det slipper og de riktige lagrene i kroppen tas i bruk. Jeg kommer til å prøve igjen, det er helt sikkert. Etter to dager med fasting kjenner jeg at kroppen jobber lettere og den føles mindre oppblåst. Det er sikkert væske som er borte, men det føles likevel bra.
Neste gang jeg faster skal jeg være alene på en øde øy eller hos munker i regnskogen. En uke med yoga, fasting og meditasjon er noe jeg drømmer om...kanskje til høsten? Jeg vet om steder hvor en reiser på renselsesturer, frisøren min Kari er på et sted nå. Høres helt fantastisk ut...kanskje det er flere som vil være med? Jeg beklager at jeg feiget ut...jeg er herved en pudding og all eder og galle kan skrives i kommentarfeltet. Men jeg kommer til å prøve igjen og selvfølgelig blogge om det.
Her er Østlandets hagebål på St Hans
