Hvor går grensen?
Vi skal ikke slå
Nei, det er helt riktig, vi skal ikke slå barna våre, men når det kommer til grensesetting er det mange som feiler i timen. Inkludert meg selv innimellom, men det betyr ikke at jeg ikke har sterke meninger om emnet. For DET har jeg!
Kom over en side på Facebook i dag som VG drifter, og den vekket masse i meg. DETTE er et emne som er utømmelig, og MANGE delte meninger om.
1. Jeg syntes foreldre i dag er altfor snille med barna sine. Jeg er veldig enig i at det er viktig å prate med barna, se de, la de få forme sin egen personlighet, men mange foreldre MÅ ta mer styring over barnas hverdag. Det er altfor mange åpne spørsmål som "er du sulten" (etter 5 timer uten mat er ikke det et spørsmål, da SKAL barnet spise) " Vil du kle på deg" ( klær har vi på oss i det norske samfunn, flytt hvis nakenhet er et ønske) " Vil du legge deg" (søvn er vesentlig for at dagen derpå skal bli bra, ikke et spørsmål som er åpent for debatt)
2. Det er vi som har presset ut og fått disse ungene, derav vår oppgave å forme de, styre de i riktig retning. Jeg/min mann bestemmer over våre unger, men passer på at det settes riktige grenser, gir de masse kjærlighet, prater masse med de, følger de masse opp, inviterer venner på besøk etc etc, men begge våre to vet veldig godt hvem som er "sjefene".
3. Settes en grense, for eksempel, så må den følges opp : "- idag blir det ikke mye sitting foran tv eller play-station FØR dere har vært ute og lekt lenge!" For at dette skal overholdes nytter det ikke at jeg firer på denne "regelen". Da har jeg tapt! Jeg er ikke enkel å drille og det er det viktig at ungene vet akkurat det.
4. For hva skjer ofte (ikke alltid) hvis foreldre ikke er sterke i grensesettingen, og klager over at de ikke orker å følge tingene opp? Jo, skolen får disse bortskjemte drittungene i timene sine, unger som er vant til å styre hele kalaset, og det ødelegger. De har null respekt for lærere og medelever, og tror virkelig at de er konger i universet. Jeg legger MYE av skylden på måten foreldre håndterer ting på hjemme. Det er min mening. Ikke alle under en kam, men veldig ofte.
5. Kosthold. Dette blir et eget innlegg i seg selv kjenner jeg. Det trenger jeg MASSE tid og rom for. Her går MANGE foreldre i fellen. Brus til hverdags!? Hva i alle dager er det for noe tull!! Eller kjeks!! OMG (= Oh my god)
6. Overhørt en gang, far til sønn: "Du får 10 kroner for hver 5'er du får på skolen". I alle dager, er faren her stokk dum? Skal de belønnes for å gjøre skolearbeidet sitt som igjen er en selvfølge? Når ting er en selvfølighet i hverdagen, som å spise, drikke, gå på do, sove, gjøre lekser, bevege seg/fysisk altivitet, normal høflighet og vise respekt ovenfor andre, da er det udiskuterbart hvem som skal styre de i den retningen. Det er vi som foreldre!
7. Skal barn selv bestemme hva slags spill de skal spille på playstation, eller hva de for eksempel skal se på tv? NEI! Paradise Hotel går ETTER leggetid og er ikke et program som min sønn og hans medelever skal se. Det settes aldersgrenser når det tv-spill, og de SKAL overholdes. Min sønn får ikke gå til kamerater der de spiller spill med 18 års aldersgrense. Jeg tror disse spillene genererer vold og en oppførsel som er utagerende. Hvorfor er det så mange som sløver i denne timen? Er ikke det en viktig kamp å ta?
Dette innlegget kommer sikkert til provosere mange, som om jeg prøver å fremstå perfekt. Det er jeg IKKE, men jeg gir ALDRI opp å sette det jeg mener er de riktige grensene. DA feiler vi i timen, og denne timen vil jeg gjerne være en del av.
HJELP! Noen lander straks fra månen! (se bildet)
