Den rette tanken
Igår blogget jeg litt om den dårlige samvittigheten som ikke kan brukes til en dritt. Rett og slett. Det er bortkasta tid å dvele ved negative ting for lenge, la den negative tanken slå rot i knollen, og sakte men sikkert la den spise deg opp innvendig. Idag har jeg truffet en som jobber med akkurat dette. Snu tankesettet, at hver og en av oss må skjønne at det er DU som er sjefen over ditt eget hode og dine tanker. Alle kan kontrollere tankene sine, ta kontroll og styre seg selv i riktig retning. Det er mulig, men det krever litt trening. Jeg lest/hørt om dette i mange år. Eckhart Tolle har frontet dette hos Oprah mang en gang. Han var langt nede på randen av selvmord den gangen han i meditasjon skjønte akkurat dette. Hvordan tankene kan kontrolleres. For det kan de, i aller høyeste grad.
I 2009 var jeg langt nede. Veldig langt nede, mye lengre nede enn jeg noen ganger kommer til å klare å beskrive med ord på bloggen. Det var mange ting som gikk imot, som ikke ble som planlagt, og en person klarer bare så mange nederlag før en møter døren. Jeg slo den igjen (døren) i oktober i fjor når jeg "la" ned bloggen en periode. Jeg måtte ha Trine-tid, finne tilbake gleden med å inspirere/motivere/engasjere folk.
Det jeg trengte aller mest var at noen trodde på meg, for troen på meg selv hadde jeg mistet litt på veien. Jeg har et visst behov for å blir sett/hørt for å føle at jeg er på rett vei, og tro meg, det er vanskelig til tider å godta at jeg er sånn, jeg ønsker ofte at jeg ikke hadde disse sidene ved meg selv. Det blir fort en negativ kamp med mange tanker som bare er destruktive over tid....da bryter en seg selv ned.
I oktober ifjor var jeg og holdt et foredrag om sosiale medier i Bergen. Jeg var innleid av noen godt voksne karer, og de inviterte meg med på middag etterpå. De sådde noen viktige frø i hodet mitt, de trodde på meg, og ikke minst min viten om sosiale medier. Jeg gråt når møtet var over, men det vet ikke de. Jeg gråt mest av glede, fordi noen så meg, fortalte meg at jeg faktisk var veldig god til noe. Denne middagen var starten på en ny epoke, en ny tid i mitt liv. En dag skal de få vite hvor mye den samtalen betydde for meg, hvor viktig den var.
SÅ, hvorfor er jeg så følsom i dag? Hvorfor dette behovet for å dele dette akkurat i dag? Fordi i dag har jeg truffet flere slike mennesker som baner en ny, herlig vei i mine tanker. Folk som gir meg inspirasjon til å forsette denne positive reisen jeg er på om dagen. Takk, er vel alt jeg vil si. Være takknemlig for at jeg har fått ny inspirasjon.
Jeg har snudd tankene mine, sakte men sikkert, så nå gjenstår bare de 10 kiloene som snek seg på ifjor. Ikke at kiloene er viktig i seg selv, men jeg liker å føle meg litt mer trent enn jeg er i dag. Det er jævlig tungt å jogge om dagen, og det var det ikke for et år siden. Da fløy jeg rundt rundene mine, og snart skal jeg gjøre det igjen. Jeg skal nå alle mine mål jeg, og jeg gir meg ALDRI! Så det så!
Takk til Yngvar i MykjeMeir for inspirerende samtale, denne karen kommer på besøk på bloggen både titt og ofte fremover. Takk til de i Beck programmet som jeg var i møte med.
Denne fikk jeg idag, og her handler det akkurat om det å tenke positivt, se seg selv riktig, og snu en negativ trend ved hjelp av riktige nøkler. Jeg skal teste Beck-Programmet her på bloggen og kommer til å blogge en del om det veien videre. ALDRI skal jeg ned i samme bøtten som ifjor. Aldri! Det kan jeg love deg!
Dette bilde tok meg bare på veien...bare for gøy. Jeg lunsjet på Operaen idag, flott sted. Bildet viser bakken som har snudd seg. Jeg ser meg selv springende nedover, ikke tung oppoverbakke som ifjor. Alt handler om hvordan en ser bildet...noen velger å se den tunge oppoverbakken.
God helg leser, på mandag er frekke, tabloide Trine tilbake. Promise! Nå er det nok sipping! Faen så sentimental da, kler meg ikke!