Vi lærer positiv kommunikasjon

Jeg har mange kloke lesere, det vet jeg. Selvom det i snitt kun er 1% som kommenterer, så får jeg mange mail på både Facebook og i innboksen som tilsier at de har masse bra å melde. Jeg blir så stolt og glad når lesere ønsker å dele litt av sin kunnskap med mine lesere, bli en såkalt GjesteBlogger. Jeg blir jo lei av at denne siden bare skal handle om meg og mitt, for det finnes faktisk grenser for hvor interessant livet mitt er. Neida. Joda, ÅÅÅ NEIDA.

For en stund siden fikk jeg en veldig hyggelig mail fra May Espedal. Hun har masse kunnskap om positiv kommunikasjon skrev hun til meg. -Det hørtes spennende ut, skrev jeg tilbake, men lurte veldig på hva det egentlig innebar. Deretter skrev May et par blogginnlegg for å forklare og den serien starter i dag. Dette kan vi alle lære noe av, håper du tar deg tid til å lese. Jeg gir ordet til May:

1. INTRODUKSJON:

Bakgrunn for min begeistring for en kommunikasjonsteknikk som offisielt heter ”Non Violent Communication” - eller det jeg foretrekker å kalle ”empatisk kommunikasjon” (og heretter vil omtale som det) er at jeg fikk en så svært positiv erfaring ved å benytte teknikken i jobbsammenheng.  Jeg ble så imponert over resultatene at jeg bestemte meg for å gjøre denne kommunikasjonsteknikken til en del av mitt liv.   Jeg lærte meg faktisk å lytte og å snakke på en helt ny måte.  Ordtaket om at ”man ikke kan lære en gammel hund å gjø” ble temmelig raskt motbevist.  Jeg merket at omleggingen av min måte å kommunisere på, gjorde noe med både meg selv og andre.

Etter at jeg etter mange år omsider hadde klart å bli nesten frisk fra min psoriasis artritt gjennom rensing av kroppen, naturlige tilskudd og omlegging av kosthold, så oppdaget jeg at denne nye kommunikasjonsteknikken hjalp meg med å koble positiv tenking til følelsene mine.   De fleste av oss forstår at hvordan man tenker, påvirker vår psyke som igjen påvirker vår helsetilstand. Full effekt av positiv tenking får man når man klarer å koble inn sine egen følelser og behov og samtidig klarer å se andre menneskers følelser og behov.

”Non-violent communication”  ble etablert av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg.  Noen av dere har kanskje hørt om ”sjiraffspråk”?  Det er et kallenavn som teknikken har fått, og som den ofte blir omtalt på folkemunne.   Jeg skal si litt mer om hvorfor litt senere.  Men først litt informasjon om Marshall Rosenberg.

Marshall Rosenberg er utdannet psykolog.  På slutten av sitt psykologistudie oppdaget han at klassisk psykologi ikke førte ham dit han ønsket og etter å ha studert både religioner og hvordan innfødte stammer kommuniserte, fant han frem til det han mener er en ”nøkkel” til sunn og god kommunikasjon.  Rosenberg er en mann som i dag blir benyttet som mekler i vanskelige internasjonale situasjoner, slik som i konflikten mellom Israel og Palestina- og konflikter mellom stammer i Afrika – for å nevne noen.  Han har også vært med på å grunnlegge skoler i USA hvor både lærere og elever bevisst bruker ”empatisk kommunikasjon” i hverdagen.

Marshall Rosenberg mener at måten de fleste av oss kommuniserer på, både oss i mellom og hvordan vi snakker til oss selv, kan være en av årsakene til at det er krig i verden !  Det er noe å tenke på, eller hva ?  Jo mer jeg har integrert empatisk kommunikasjon inn i mitt liv, jo mer har jeg forstått at han sansynligvis har rett !

Før vi lærer å snakke kommuniserer vi våre behov ved å vise følelser.  En baby gråter eller ler.  En mor eller far hører for eksempel raskt på gråten til et barn om det er sulten, trenger å skifte bleie eller om barnet har smerter.  Gjennom språkutviklingen lærer dessverre barnet ganske raskt at kommunikasjon består ganske mye av å analysere hva andre gjør og sier, sette merkelapper på folk, forsvare seg selv og legge skylden på enten seg selv eller andre mennesker og omstendigheter dersom ikke livet går helt i den retningen man hadde tenkt seg.  Dette er en svært destruktiv måte å leve på, som i mange tilfeller fører til både sykdom og konflikter.

Empatisk kommunikasjon går ut på at i stedet for å lytte til ordene som blir sagt og analysere og sette merkelapper på folk og situasjoner, så lytter man til hjertet, og finner ut hva slag følelser og behov som ligger bak det som blir sagt.  Videre lærer man seg en teknikk som gjør at man klarer å formidle det man mener på en måte som er fri fra forsvar, angrep, analyser, men i stedet beskriver hva man føler og trenger.

May kommer med forsettelse til uken....var ikke dette interessant tankegang? Jeg kjenner at jeg gleder meg til å lære mer om dette.....viktig å tenke over!