Den lateste feriedagen

Det er kveld og jeg konkluderer med at jeg er rar. Veldig rar, på kanten til litt spesiell. Igår spant jeg rundt full av energi og pågangsmot etter fjellturer i herlig vestlandsluft, mens idag har vært den store latedagen hvor jeg har flyttet meg fra det ene matfatet til det andre. Hva skjer med det? Jeg bestemte meg både igår og i forigår at fysisk aktivitet må til for at unge lovende skal ha det bra, og dag to har allerede den lovnaden fått vinger og landet på et annet kvinnfolk. Møkk!

Jeg slenger hodet på puten NÅ, starter imorgen med nytt pågangsmot, og stapper denne dagen i skuffen over dager en kan glemme. Ikke fordi en ikke skal få lov å være lat, men det finnes grenser for hvor mye en faktisk kan spise. Svigermor lager litt for god mat!

Imorgen, og de neste dagene, skal jeg sultestreike. True story. Eller jeg skal ringe Lene Alexandra. Hun er blitt så god på å trimme flesk. Heldigvis lever forsatt regelen: mye å ta i, mye å være glad i. Takk for meg.