Film - Hypnotisøren

Jeg stakk på kino igår kveld og gledet meg virkelig. Ikke bare hadde en av favorittsvenskene mine  hovedrollen, les Mikael Persbrandt, men er det noen bøker jeg virkelig digger så er det Lars Kepler sine. Bøkene er helt vanvittig bra, etter mitt syn. Jeg klarer ikke å legge de fra meg og spesielt denne boken som nå er filmatisert, Hypnotisøren, var virkelig spennende.

Boken kan du kjøpe HER. (affiliatelenke) 

Noen thriller/krim bøker river deg med i historien og det skjer nye, spennende momenter i hver sving. Det gjør at kapitlene går unna som en lek og en sluker setning for setning fortere og fortere. Siden jeg likte boken såpass godt, og det faktum at svenskene er god på krim på film, så hadde jeg store forventninger.

Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Jonna Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang.

Men dessverre innfridde ikke filmen. Jeg ble egentlig skikkelig skuffet.

Ikke var den særlig spennende, noe som boken virkelig er. Det var flere momenter som uteble og jeg tok meg i å kikke på klokken flere ganger. Jeg husket ikke hele historien og alle detaljene fra boken, men opplevde hele måten historien ble fortalt på film som rotete.

Jeg elsker krimfilmer og spesielt de danske og svenske. Men denne kan du droppe å se, selvom både Mikael Persbrandt og Lena Olin innfridde i rollene sine til de grader. Den svensk/finske politimannen Jonna Linna så helt anderledes ut enn det både jeg og kinofølget mitt hadde sett for oss. Altfor ung med altfor liten drivkraft. Her er trailer fra filmen: