La oss spise middag, sammen!

Jeg blogget igår om livet som skal tilbake på sporet dette året. Jeg lærte mange ting om meg selv ifjor, eller det er først nå i ettertid jeg ser hva "feil" jeg gjorde, og det viktig da å lære av disse feilene. Jeg ser på livet som en lekeplass hvor en lærer å klatre i nye klatrestativ hver eneste dag. Noen ganger faller en ned, noen ganger slår en seg kraftig og må ligge nede en stund, mens andre ganger ble det med en skramme og skaden var liten. Jeg har klatret i mange lekestativ de siste årene og har falt kraftig fra noen av de. Tre ganger de åtte siste årene har jeg ligget nede lenge og tiden kommer snart hvor en kanskje tørr å være helt ærlig om disse nedturene?

Det er alltid "enkelt" å snakke om en nedtur når en er på vei opp eller er oppe på toppen av et nytt klatrestativ. Denne bloggen heter Trine Grung- rett fra hjertet og det er på godt og vondt. Jeg har ikke filter, jeg er ekstremt åpen og elsker samtaler. Bloggen er min samtale med verden og derfor har jeg valgt et snakkende språk når jeg skriver. Foran mac'en sitter jeg og snakker høyt nå mens fingrene raser over tastaturet.

Min coach har lært meg en ting vedrørende dette filteret mitt og min måte å kommunisere på, både i det virkelige liv og på bloggen: jeg går rett på sak uten noen særlig forklaring. De fleste mennesker har en innledning, varmer opp sitt "publikum", mens jeg går rett til historien og dens kjerne. Gidder ikke å kaste bort tiden på "tullprat", her skal essensen ut med en gang! (ler av meg selv her jeg sitter, hva i alle dager tror vel folk om meg?)

Jeg har aldri brydd meg nevneverdig hva folk mener om meg, men hvis jeg har ment noe om en sak og folk derav blir personlige...da blir jeg såret for da kommer det mye rart. Folk på internettet må lære seg folkeskikk. Sitter en rundt middagsbordet og diskuterer en sak så er det uvesentlig hvordan de som diskuterer ser ut eller velger å skrive! Dette er viktig folkens, internettet har kommet for å bli og alle vil leke mer og mer rundt dette middagsbordet kalt sosiale medier, ifølge eksperter.

Jeg har bestemt meg for farge på bloggen og oransj er min farge. Jeg elsker den mest av alle og den gir meg energi. Det skal være en sterk/klar oransj og jeg gleder meg til å vise deg sidene når de er klar. Nå blir et kurs i Nice først fra tirsdag for å lære meg masse teknisk og ikke minst spisse kurset mitt. Deretter tut og kjør, februar blir deilig og hektisk. Er du glad i oransj?