Livet med et lyttende øre

En har alltid valg i livet. En kan velge selv hvordan en ønsker å takle gitte situasjoner som dukker opp på livets vei. En kan selv velge det meste, men noen ganger må en ha hjelp. Jeg så meg lenge lei på folk som hele tiden maste om ting som: ting vil snu Trine, prøv å se det positive i det, gå deg en tur så blir alt bedre. Menneskene som ga meg disse rådene ønsket meg det beste og sa det som falt de mest naturlig akkurat der og da.

Nå skjønner du sikkert ingenting , men poenget kommer.

Vi har alle faser i livet som er vanskelige, hvor gode venner er på plass med gode råd og vink. Hva ville egentlig livet vært uten venner og de gode samtalene? Familien er viktigst, men venner kommer på en god andreplass. Men, det er vanskelig for gode venner å gi råd når livet er i en vanskelig fase, og er det en rolle vi bør gi de?  Skal ikke de støtte opp med et øre som lytter, prøve å reflektere over situasjonen, uten å konkludere for den som trenger det?

Jeg sier ikke at mine venner har gjort det i mine vanskelige faser i livet, men jeg ser nå hva som virkelig hjalp meg i en vanskelig tid. Jeg fikk hjelp av en god coach som SÅ meg. Hele meg. Og fikk meg til å se meg selv i et bedre lys, både svake og sterke sider. Det gjorde at jeg står sterkere i min egen forankring, står sterkere i meg selv,  i det jeg møter problemer i neste sving, uten at problemene jeg gikk gjennom er noe som hører bloggen til. Men måten jeg løste det på kan være til inspirasjon for andre.

Gode venner skal være akkurat det, gode venner. Ikke forlang at de skal hjelpe deg i situasjoner med annet enn et lyttende øre og en støttende hånd. Hvis du går igjennom faser hvor du kjenner at du trenger å rydde i topplokket, sortere tanker fra hverandre og se de fra nye vinkler....så få hjelp fra profesjonelle. Fra noen som ser deg i et annet lys enn en god venn. Den gode vennen vil deg alltid vel, og det er bra, men den får deg kanskje ikke til å se saken fra flere sider? Har du tanker? Del gjerne i kommentarfeltet <3