Jeg har slettet mitt andre innlegg som blogger

Igår skrev jeg en blogg om noen jenter som hadde danset og kledd  av seg på Beverly i Stavanger. Jeg reagerte når en venninne la ut bildet på Facebook ( det er og forøvrig slettet) og valgte å blogge om temaet: hva er det som skjer med grensene til ungdom i dag. Jeg er et engasjert menneske og spesielt barn og ungdom er tema som berører meg veldig. Lite ante jeg hva som var i vente.

Innlegget ble delt noe vanvittig og trafikken på bloggen passerte mange mange tusen i løpet av gårsdagen. Ledelsen på Beverly i Stavanger gikk ut i Stavanger Aftenblad og beklaget oppførselen til sine ansatte, Facebook kokte av meninger og jeg ante faktisk ikke helt hva jeg hadde satt igang. Eller jeg ante lite av omfanget dette skulle medføre.

I dag blør hjertet mitt. Mammahjertet mitt.

Jeg fikk en telefon fra en mamma som hadde en deprimert datter hjemme. Siden blogginnlegget mitt hadde hun ikke vært ute av døren og følte at hele verden visste at det var hun som danset på bardisken. Det stemmer jo selvfølgelig ikke, men jeg kan forstå at det oppleves slik for henne.

Moren skriver til meg:

Jeg hadde håpet at du kansje kunne ha slettet innlegget ditt på bloggen som omhandlet stripping på Beverly. Min datter var en av disse jentene og har nettopp begynt å gå ut på livet. Ho har ikkje drukket noe særlig fra før av og har kansje ikkje heile kontrollen alltid, i alle fall ikkje med sprit. Eg håper at du kan ha en forståelse for dette og respektere våre ønsket om å slette dette innlegget.

Det stod mer i mailen, men dette er essensen.

Jeg må bare si et stort unnskyld, både til moren, familien, men spesielt til jenten det gjelder. Hjertet mitt er knust og dette var ikke intensjonen min i det hele tatt. Jeg tenkte ikke på omfanget det skulle få og jeg er virkelig ikke et menneske som ønsker å henge ut et enkeltmenneske på denne måten. Det satte en liten støkk i meg på mange måter, selvom temaet hvordan ungdom oppfører seg for oppmerksomhet forsatt opptar meg.

MEN som med alt annet negativt som skjer i livet er det læring i det meste. Både jenta og jeg har lært en lekse disse dagene, vi er på en måte i samme bås. For egen del ser jeg effekten en blogg kan ha og jeg må tenke meg om to ganger før jeg blogger. Jeg har sterke meninger og har ikke problemer å stå inne for de, men skal jeg blogge hvor andre er involvert må jeg tenke meg godt om. Det er sikkert.

Men til jenta og hennes familie: UNNSKYLD! Jeg håper en blomst kan hjelpe, den er på vei <3

En stor takk til snille @hpnhansen for gode råd til hvordan jeg skulle håndtere dette. Du er god å ha på nett! Pluss Christian for gjennomgang før jeg publiserte. Tusen takk, spesielt glad for deg. Du er en god venn!