Når frykten banker på døra

Noen ganger kommer frykten som en innbruddstyv – plutselig, uventet, og den forlater deg med en følelse av at ingenting lenger er trygt.

Jeg opplevde innbrudd hjemme for få dager siden. Ikke bare tyveri av ting, men tyveri av den tryggheten jeg tok for gitt. Den første tankerekkefølgen var forutsigbar: Hva om de kommer tilbake? Hva om jeg hadde vært hjemme? Hva om, hva om, hva om…

Men så skjedde noe interessant. Etter de første timene med kaos i hodet, begynte jeg å observere min egen reaksjon. Ikke dømme den, bare se på den. Og jeg innså noe viktig:

Det er ikke det som skjer med oss som definerer oss. Det er hvordan vi velger å møte det.

Frykten ville ha meg til å låse meg inne, sjekke alle dører ti ganger, og leve i konstant årvåkenhet. Men det er ikke livet jeg vil leve. Så jeg måtte spørre meg selv: Hvordan kan jeg bruke dette til å bli sterkere, ikke svakere?

Jeg begynte med det enkleste verktøyet jeg har: Å skille mellom hva jeg kan kontrollere og hva jeg ikke kan. Jeg kan ikke kontrollere at innbrudd skjer. Men jeg kan kontrollere hvordan jeg reagerer, hvilke tiltak jeg setter i verk, og hvor mye mental energi jeg gir til frykten.

Det er ikke snakk om å være naiv eller late som ingenting skjedde. Det handler om å velge hvordan jeg vil forholde meg til verden. Vil jeg la frykten krympe livet mitt, eller kan jeg bruke den som informasjon og gå videre med visdom? Ergo ikke la det jeg opplevde som traumatisk definere meg, men velge å håndtere det.

Dette er kjernen i det jeg jobber med i “Kvinner som våger” – ikke å eliminere frykten, men å bygge styrke til å møte den. Å gå fra “dette skjer MED meg” til “hvordan kan jeg vokse GJENNOM dette?”

Fordi livet vil alltid sende oss utfordringer. Men vi har mye mer makt enn vi tror til å velge hvem vi blir på den andre siden.

Har du opplevd noe som først føltes som et nederlag, men som du senere så ga deg styrke?