En blogg, en person
Ingen bilder, kun tekst. Hodet mitt ruller som et lokomotiv som egentlig ønsker å være passasjervogn. Jeg er selvutnevnt lokomotivfører med oppstart av eget AS og derfor er passasjersetet kun en ønskedrøm. Idag vil jeg kun drømme. Den dagen, den følelsen. Det kler meg ikke å være en som klager. Jeg er evig optimist/positiv og velger alltid å inkludere mennesker på min vei. Men noen dager blir det litt mange ting på en gang som gjør at hodet ruller litt for fort og drømmetankene tar overhånd. Da rømmer en vekk i en annen verden hvor lokomotivføreren er en helt annen og jeg er henvist til passasjersetet med en klar billett hvor min endestasjon er. Med andre ord, noen forteller meg hva jeg skal gjøre.
Jeg ser både stryrker og svakheter med meg selv som leder. Jeg ser de ansatte, det er det liten tvil om. Men jeg har mine klare svakheter som alle andre og hver dag streifer jeg innom disse sidene og prøver å forbedre de, men det er ikke lett. Fordelen er vel at en ser disse sidene, vet om de, øsnker å endre de, men problemer oppstår når en ikke klarer å gjennomføre det som hjerner sier er fornuftig.
Sikkert mange som kjenner seg igjen. Vi tenker en tanke, men gjør noe helt annet. Det blir som med sjokoladen en visste en ikke skulle spist, men plutselig har en slukt hele smågodtdisken uten å egentlig skjønne at en har gjort det. Helvetes hjerne som leker butikk med oss.
Det er mange og delte meninger om meg på nettet, men de som kjenner meg og omgås med meg vet jeg er en som gir mye av meg selv. Jeg inkluderer alltid alle og vil det beste for de rundt meg. Når skal jeg begynne å sette meg selv i førersetet? Jeg må bli flinkere til det, og skal booke en Trine-dag så snart jeg er ferdig å taste her på bloggen.
Hvorfor blogge om slike dager? Fordi det er menneskelig og vi har alle slike dager hvor en skulle ønske at toget tok en til et annet sted. Et annet sted hvor fargestiftene lå klar og maleriet kunne formes akkurat slik en selv ville ha det. Idag skulle jeg ønske toget tok meg til en øde øy hvor jeg kunne meditere, samle tankene, finne energien og driven. Men jeg vet at imorgen er en ny dag og da snur det garantert. Optimist, så du? Jeg skrev jo at jeg var det.