Ny dag, nye muligheter

Kvelden 23 mai (les først dette innlegget)

Hodet kverner videre og det føles som om toget har gått for lenge siden. Tilbake sitter jeg på perrongen og følger meg ensom og forlatt. Alene uten noe form for støtte,  og jeg aner ikke hvordan jeg skal reise meg for å komme meg inn i førerhuset!? Toget har jo gått..... Tårene renner og energien ebber ut. Søvnen tar overhånd, men mye senere enn det som trengs for at lokomotivet skal holde hjulene igang. 

Det er rart hvordan selvtillit og selvfølelse den ene dagen knekkes av små hendelser, for så neste dag våkne og innse hvilke små detaljer dette var i den store sammenhengen. En føler seg maktesløs og alene det ene minuttet, mens i det neste retter en ryggen opp og forsetter.

Alle tog må ha en togfører og i denne epoken av livet har jeg selv valgt denne rollen. Jeg er daglig leder og gründer, noe jeg er stolt av. Men som alle andre er jeg usikker og har mine svake sider. Den følsomme siden ved Trine Grung bør kanskje få utfolde seg mer på bloggen?

Som blogger aner jeg ikke noe om hvem som leser mine skrevne ord og derfor er en mye mer sårbar for det som eventuellt måtte komme av tilbakemeldinger hvis en åpner seg mer opp. For meg personlig er det da lettere å ty til den rappkjefta Trine med mye energi og livsslyst. For det har jeg jo, men som alle andre har jeg andre sider som veldig få får se. Ihvertfall på nettet. En blir "livredd" for at ting skal feiltolkes, latterliggjøres og bli misbrukt på en eller annen måte.

Jeg fikk så mange positive meldinger fra lesere etter innlegget i går. På Twitter, mail, innboksen på Facebook osv. Det setter jeg stor pris på og derfor er bloggen med på å løfte meg på mange måter. Det gleder meg mer enn noe når folk kommenterer og setter pris på det jeg skriver. Være seg her eller andre steder hvor jeg er tilstede på sosiale medier. Jeg bruker mye tid på dette mediet og da er det kjekt når det blir verdsatt. Takk.