Hva skjera bagera?

Håret er tilbake til normalen. I løpet av et år har jeg gått fra kort mørk, til halvlangt blond, tilbake til kort mørk. Jeg savner ikke lyse lokker, men tidvis savner jeg litt lengder en kan leke med. Samma det, helt uvesentlig!

La bloggen leve, la bloggen leve, og den lever, den trenger bare å puste litt. Jeg vet jeg plutselig finner skrivekløen igjen og fingrene ønsker å fly over tastaturet. Jeg vet jeg finner lysten til å dele hvert steg jeg tar på veien mot det jeg vet er en rosa himmel fylt til randen av sukkerapinn og nye ideer. Chills skyter fart om dagen og det skjer så mye at både kroppen og hodet må holdes fast for at det ikke skal ramle av i svingene . De siste åtte årene har jeg hatt to mål, og endelig løsner det. De rette folkene er på banen. Folk som ser bildet jeg maler, som skjønner det, og viser hvordan og hvilke farger jeg må supplere med for at suksessen skal bli et faktum. Jeg elsker det!

Lenge har jeg sett egne begrensninger, lenge har jeg vært på søken etter de med de rette svarene. Endelig fant jeg de og skjebnen spiller på lag med meg. Når et firma skal bygges er det mange elementer som skal stemme. Forretningsideen må være god, en må se en mulig og reel vekst på konseptet, og så er det bare å ta et steg av gangen. Eller, så enkelt er det ikke, men nesten. Jeg kan mye, men mange brikker mangler. Ofte kjenner jeg kroppen skrike etter formell utdannelse og BI-skiltet lyser i neonfarger i det fjerne. En ting er sikkert. Når skuta tar av fra kaien om ikke lenge så er målet videreutdanning. Livets skole suppleres med ekte skole. Men ikke enda. Sukkerspinn er innen rekkevidde og først skal jeg smake litt på den.