BLOGGEN 2018-02-22T23:48:31+00:00

mai 2018

Å ti stille, du blir nok aldri bra nok uansett.

By | 20. mai, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Rekk opp hånden om du noen gang har tenkt tanken i overskriften og sagt det til deg selv? Har du? Jeg har, mange ganger. Det er styggen på ryggen, som vi alle kjenner til, men egentlig aldri helt velger å bli godt kjent med.

Jeg var på kino i kveld og så filmen I feel pretty. Egentlig en litt flåsete film, men budskapet…..ufattelig viktig for alle oss kvinner. Vi popper ut av magen til mor og hele verden ligger egentlig for våre føtter, men så skjer livet, kommentarerene, det ytre presset og vips….tilbake sitter vi med styggen på ryggen som vi aldri helt klarer å bli kvitt.

Helt til vi velger å bli kjent med han eller overvinne han, på en måte. Styggen på ryggen da altså, jeg kaller den en han. Tanken, som ødelegger for så ufattelig mange kvinner. En mann vil nok riste på hodet av dette, men jeg er ganske sikker på mange kvinner kjenner seg igjen. Uansett form, farge, figur, jobb eller utdannelse.

Ta et eksempel fra min verden.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt eller skrevt hvor usikker jeg blir av hele kjolegreiene, og hvorfor har det blitt sånn? Jeg er vet hvorfor og når det skjedde, men jeg vil ikke utlevere grunnen.  Men når en i mange år hører andre fortelle en ting, så begynne en ofte å tro på akkurat det andre sier.

At en tar for mye plass, at en må roe seg ned, ikke være så synlig. Ryggen synker sakte men sikkert sammen og en tilpasser seg andres oppfatninger uten å stå sterkt i sin egen tro på seg selv. Kjenner du deg igjen? Vi stopper å tro på oss selv og lar andres oppfatninger bli vår egen sannhet.

DETTE MÅ VI FÅ EN STOPP PÅ!

Jeg, Trine Grung, skal fra i dag av gå i kjole så ofte jeg kan. Tenke at jeg kan leke meg til en Marilyn Monroe rolle, hver eneste gang. Jeg pleide å være stolt av mine 180 cm over bakken og var ikke redd for å synes, hvorfor ble det plutselig en greie at jeg ikke var bra nok akkurat som JEG er?

For noe tull!

Jeg vet jo jeg ser greit ut, dette handler ikke om det. For meg handler dette om hvordan JEG føler meg på innsiden. Jeg har kommet langt de siste to årene, etter at jeg følger planen i Kvinner som våger, men etter å ha sett denne litt flåsete filmen i dag skal jeg eie det enda mer.

Fra og med i dag skal jeg våge å ta plass. Våge å synes, selvom mine 180 cm over bakken bidrar til det uansett. Det handler om å rette opp ryggen og faktisk tro det, eie det og bare gjøre det. Smile fra innsiden og nyte det.

For jeg jeg veldig sikker på at det er mulig. Å bli godt kjent med styggen på ryggen og skape endring. Alt er jo egentlig bare tanker og de kan vi snu om vi jobber med dem, blir godt kjent med dem og oss selv, og finner troen vi hadde på oss selv når vi var barn. For den gang begrenset vi oss ikke og hadde ikke livet som parameter for hvem som skulle styre hva vi trodde på.

Er du ikke enig?

Vi har laget venteliste til neste kurs om du trenger en endring. Finne troen på deg selv igjen. Kanskje du er litt lei mannen, lei av å ikke passe kjolen (husk at jeg fra nå av eier jeg min kjole), litt lei av jobben. Livet et litt halvveis og du ønsker å endre noe. Da vil du høre mer om dette kurset og planen vi som går kurset følger. For alle kan, det handler bare om å ville det nok. Og se filmen, jeg lo godt flere ganger!

Det finnes ingen lettvinte løsninger

By | 20. mai, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Det er omtrent ingen industri som tjener mer penger enn slankeindustrien. Side opp og side ned om ulike dietter som liksom funker, vidunderkurer som skal endre alt for en. Flere og flere tyr til ulike tilskudd for å endre livsstilen og når skal vi egentlig stoppe opp og se på det hele?

Jeg blir helt matt av det og har sluttet å lese innlegg om emnet.

Jeg er ikke på diett og dropper hele hysteriet. For et sirkus. Men jeg blir skremt når jeg står på butikken og ofte ser andre fylle handlekurven med sukkerbombe på sukkerbombe. Jeg sier ikke at jeg ikke spiser sukker, for det gjør jeg, men hva har skjedd med verden når det er det handlekurven handler om?

Min kurv ser aldri slik ut men du skjønner hva jeg mener……

Igår hastet jeg innom butikken rett før stengetid og jeg var ikke den eneste som hadde glemt at de stengte kl 16.00. Foran meg i køen stod det tre stykker med stappfulle handlekurver. Vi handler jo som om butikkene aldri åpner igjen når de kun stenger i to dager….hva skjer med det, for det første?

Men disse foran meg hadde så mye godis og sukker i kurvene at jeg måtte se to ganger. Jeg klarte ikke å dy meg og sa til dama foran meg: Jammen mange som tror butikkene aldri åpner igjen hehe.
Dama snudde seg og lo litt og sa: Ja, ikke sant, men nå skal vi kose oss skikkelig disse fridagene sammen med familien. Jeg holdt tilbake hva jeg synes om innholdet og lurte fælt på hvor mange de var i familien på grunn av mengdene.

Jeg smilte tilbake og tenkte mitt. Ja, kose seg i to dager med seks plater melkesjokolade, is, innhold til kakebaking, frossenpizza, pølser og innhold til grilling. Og mye mye mer. For to dager. Jeg dømmer ingen, folk får leve som de vil, men hvorfor er ikke flere opptatt av å leve sunt? Jeg mener ikke hysteri, det tjener ingen, men en kan vel kose seg uten et lass med sukker og usunn mat?

Nei, i dagens samfunn har det blitt normen, dessverre. Vi koser oss kun om sukker eller alkohol er inkludert, og så kommer blåmandagen hvor en våkner opp og egentlig lurer hvem en prøvde å lure disse fridagene? Vi tenker vi må ta noen grep men gjør det egentlig aldri.

  • Hvorfor tar vi ikke grep selv?
  • Hvorfor snakker vi om endring men aldri gjør det?
  • Hvorfor setter vi oss ikke inn i hva som faktisk er sunt og dropper alt det andre?
  • Hvorfor har vi blitt sånne som skal tilfredstilles litt hver eneste dag og ikke slite litt for tingene?

Endring krever og det ser jeg når jeg jobber med kursdeltagerne i Kvinner som våger. Kurset som handler om endring. Endringer jeg selv har gjort uten at jeg på noen måte er i mål. Kostholdet er det som gjenstår for min del, selvom jeg gjør litt og litt hver dag. 

Jeg var lenge sukkeravhengig, trodde jeg, helt til jeg begynte å jobbe mer hvorfor jeg tydde til sukker. Fant årsaken og tidspunktet til når jeg begynte å «trøste» meg med sjokolade. Det endret ALT når jeg fant ut hvordan jeg kunne styre tingene selv. Det er interessant, synes jeg, å tyde egen adferd og hvordan jeg kan jobbe med å endre det jeg IKKE liker.

Hvorfor vi driver å ødelegger for oss selv uten å ta grep?

Du er ikke alene, denne klubben er stor, men alt er mulig å endre. Men en må ville det selv og jeg stusser ofte over hvorfor flere ikke vil. Sånn skikkelig vil. Vi har nok blitt litt for godt vant, tror du ikke? Hva skal til for at du endrer ting du ikke liker med egen adferd? Spennende tema, jeg blir aldri mett og skulle ønske en kunne kjøpe handlekurver med endring av dårlige vaner og mønstre.

Ha en sukkerfri dag, min er godt i gang siden det ble is de to siste dagene. Ja, en skal «kose» seg, men alt handler vel om mengden og definere hva som faktisk er kos. Er du ikke enig?

Hvem i alle dager ser på bryllup på TV?

By | 19. mai, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Igår kveld var jeg hos ei god venninne. Spiste nydelig mat ute på deres nye terrasse og koste oss med god film etter inntatt gilde. Skrattet og lo, som vi alltid gjør, og spiste is med smash på til den store gullmedaljen. Har du smakt det? Vaniljeis med knust smash på toppen?

LIVSFARLIG! IKKE GJØR DETTE HJEMME! Sterkt vanedannende!

Mens vi sitter der går mannen rundt og pusler, prater litt for seg selv, planlegger morgendagens terrasse-beising og inkluderer oss i planleggingen sin om dette viktige arbeidet som skal gjennomføres før varmen virkelig slår til en lørdag formiddag. Ergo han tenker tidlig opp, frokost i magen og beising.

Min venninne kikker rart på han og bare: HALLO, det er engelsk bryllup imorgen! Du kan bare drite i at jeg står med ræva opp på terrassen for å beise et gulv vi har hele pinsehelgen på å gjøre. Imorgen, fra klokken 12-15, er jeg i husmorstreik, du får klare deg selv!

Jeg kikker skrått bort på henne, nesten litt skremt av engasjementet, og lurer på om hun tuller? Seriøst? Vi har kommet dit? Har vi blitt så gamle at vi benker oss foran skjermen en solfylt lørdag formiddag for å se andre gifte seg?

Tydeligvis.

Bare å akseptere forfallet, for i neste setning bryter jeg ut: JEG KOMMER, skal jeg ta med rundstykker og tiara?

JA TAKK til litt romantikk i hverdagen, en må ta til takke med det en som singel kan få. Kanskje jeg får noen geniale kjoletips? Jeg er ikke god på kjoler, det har jeg skrevet om her på bloggen i mange år, selvom jeg ble MEGET fornøyd når jeg selv var toastmaster forrige helg i en annen god venninnes bryllup.

Hva synes du?

Om jeg skal få si det selv: den nailet jeg rimelig greit. Følte meg vel med stretch og det hele.

Bor du på Østlandet og planlegger bryllup? Jeg kan ikke får skryte nok av stedet vi var forrige helg: Villa Malla på Tofte. FOR et sted og for en service. Min gode venninne sa JA på stranden de har laget tilknyttet stedet. FOR en idyll!

Men nå må jeg snart begynne å pynte meg. Jeg skal sitte inne og se på TV i beste solingstid. Men det gjør ingenting, for på tirsdag stikker jeg til Hellas! Bare nevner det. HELLAS! En uke sammen med hu over i hvit kjole, hennes datter og enda en god samtalepartnervenninne. Mer om det senere, nå venter tiaraen (det siste er bare kødd altså, jeg har ingen tiara men likte tanken).

Er du kjerring og stolt benker deg foran tv’en i dag? Rop et klingende JA i kommentarfeltet 😀


 FØLG MEG GJERNE PÅ SNAP: trinegrung er meg. Blir sikkert noe bryllupsnadder der i dag. Woho.

Jeg gidder ikke trene for din del!

By | 18. mai, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Det å motivere seg til å trene er ikke bare bare. Jeg har siden august i fjor fulgt et treningsopplegg via en app kalt SWEAT og det funker som ei kule, men de siste to ukene har jeg jobbet MYE med motivasjonen. Jeg kjenner jeg må over en kneik og hvordan kommer over på andre siden?

Jeg er i «jeg vil heller gå en lang tur» modus men vet at kroppen, og spesielt ryggen min, trenger styrketrening. Den eneste grunnen til at jeg trener er for å føle meg sterkere og mer fokusert. Tidligere var det et jag for å gå ned i vekt men heldigvis har jeg kommet over det punktet.

Slik motiverer jeg meg selv:

  • Legger treningen inn i kalenderen min på mobilen
  • Planlegger uken min nøye for å sette av tid til det
  • Prøver å gjøre unna treningen på morgenen for en bra start på dagen (og sløve hele ettermiddagen høhø)
  • Tenker at fire ganger i uken er bra men vil egentlig litt hver dag
  • Følger en del på Instagram som motiverer meg med inspirasjon til ulike øvelser

Jeg var en periodetrener, som var ivrig i perioder på ca tre måneder, men psyken og hele kroppen får det bedre om jeg gjør litt hver dag. Derfor var det viktig for meg å finne ut hvordan jeg skulle klare å gjøre litt hver dag og ikke stoppe igjen. Det trenger ikke være maraton hver dag (det er det forresten aldri altså) men at jeg gjør litt hver dag som gir følelse av å trent.

Når jeg begynte med planen i Kvinner som våger  var trening viktig på prioriteringslisten min fordi jeg vet hvordan jeg får det når jeg ikke trener. Og eneste grunnen til at jeg skriver dette innlegget er for å motivere meg selv i dag…pushe meg selv til å komme meg bort på Drammensbadet og inkludere 30 minutter i infrarød badstu i velværedavdelingen. Fordi det gjør meg godt, enkelt og greit.

GI MEG MOTIVASJON! Følg meg gjerne på snap (trinegrung) for å se om jeg kom meg dit. Bruker snap mye og har offentlig mystory.

Hvordan motiverer du deg selv i vanskelige perioder? Eller dropper du treningen helt? For meg er no go.

 

Er jeg en dårlig mor?

By | 17. mai, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Det er tidlig morgen og i de tusen hjem er det mange som stresser nå. Nystrøkne klær skal på, frokost på et nydelig dekket bord skal spises og venner skal samles. Familie. Is skal spises, tog skal heies fram og hele landet feirer. Gratulerer så masse med dagen kjære leser!

Jeg sitter enda i morgenkåpen mens datter sminker seg på badet. Min kjære egentlig russefeirende sønn valgte en sen start på dagen (han har takket nei til hele russetiden på grunn av idrett) og det er ro i heimen. Jeg strøk to skjorter i går og et bunadskjørt. Mine klær får vente litt til.

Fordelen med å få store barn er at de fikser det meste selv, men jeg synes, siden jeg ble singel, at disse dagene er vanskelige. Jeg finner liksom ikke min egen rutine på pynting av hus og heim. Tidligere stod vi skikkelig på frem  mot 17 mai, mens det nå er mer ro over det hele. Jeg liker roen.

Gjør det meg til en dårligere mor?

Jeg stresser ikke med et nypyntet hus og masse ståhei. Jeg feirer vel uansett om ikke huset er stivpyntet og frokostbordet ikke får plass til maten fordi det er så mye greier på det? Jeg synes det har tatt helt av og blitt et maraton i hvem som feirer mest og da tenker jeg ikke i feiringens ånd, men hvordan ting ser ut. Det ytre styrer for mye og jeg blir møkk lei av all fasadespillet.

Jeg blir trassen.

Jeg ser bloggere som stivpynter frokostbordet og ære være de for at de orker og liker det. Men det gjør at de som velger bort å la det ytre styre ofte får tanker om det en selv gjør er dårligere. NEI, det er ikke det. For det er ikke hvordan ting ser ut som er viktig, det er hvordan en har det og velger å feire.

Jeg er glad, jeg har det bra (tross en noe stiv rygg etter behandling i går hehe) og gleder meg til å se familien i dag. De har sikkert pyntet litt der de bor i Drøbak men det er samværet som er viktig. Samtalene. Ikke hvordan en ser ut. Når jeg vokste opp var ungdommen heldig om de fikk bunad. I dag er en nesten ut om en ikke har det. For et press og for et sirkus, sånn egentlig.

Pengene styrer oss og den ytre fasaden. Blir en gladere av å la seg jage etter det perfekte ytre? Nei, det er min oppfatning. Men det betyr ikke at jeg ikke feirer dagen, for det gjør jeg. Men bevisst på min lille trass mot å la det ytre styre. Det er samtalen rundt bordet, at den er ekte og dedikert, som er viktig. Ikke hvor mange nystrøkne flagg som står og vaier inkludert nykjøpte stearinlys som knapt får brent før de må blåses ut.

Jeg slår et slag for det vanlige. At en er bra nok uansett.

Gratulerer så masse med dagen og kos deg akkurat sånn du ønsker å feire. Med eller uten is. Med eller uten det perfekte frokostbordet. For meg blir det fokus på samtalen å møte mennesker med mer enn bare et hei.

Fy flate for ei dame! Dette MÅ du høre…..

By | 15. mai, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

På min reise fremover blir det mange spennende intervjuer og denne dama….jeg tar av meg hatten! Tone Lise Forbergskog, gründeren bak Tone Lise Akademiet og ei dame jeg bare digger. Ikke bare er hun raus, driftig, engasjert og ekte tilstede, hun er også engasjert i å hjelpe andre kvinner. Kanskje du så henne på Lindmo? Jeg blir så imponert.

Tone Lise Akademiet har påvirket og utviklet skjønnhetsbransjen i over 25 år, og alt starter med en salong hvor Tone Lise selv startet «på bakken». Sakte, men sikkert, har hun bygd et konsern som i dag er Norges ledende skjønnhetsskole. Utrolig imponerende. En ting er å drømme det, noe helt annet å faktisk få det til og gjøre det! Respekt!

Jeg er så heldig at hun i kurset Kvinner som våger snakker om endringer og hvordan vi alle kan bli bedre kjent med oss selv. Kjempebra intervju!
Her på bloggen velger jeg å dele hennes sosiale engasjement som hun har holdt på med i over 13 år. Viktig jobb å gjøre for andre mennesker, og det stopper ikke her. Hun hjelper nå også kvinner i Sanzibar og skolerer dem til å drive egen business…jeg forstår enda ikke helt hvordan tiden strekker til men hun får det til. Organisasjonen heter Dream Big Foundation og jeg gleder meg til å bidra mer der. Viktig jobb der også!

Håper du likte og ble inspirert, det ble ihvertfall jeg. Del gjerne for det gleder meg. Og har du lyst å høre mer om Kvinner som våger så legger du igjen mailen under her. Det er et nettbasert kurs hvor du lærer alt om hvordan du setter grenser for deg selv, blir sterkere og får en bredere forståelse om hvordan du kan gjennomføre dine personlige mål. Planen i kurset har endret hele livet mitt til det bedre og det kan alle som kjenner meg bekrefte. Kanskje et nettkurs for deg?

For gammel til å blogge? Du må jobbe Trine

By | 14. mai, 2018|Categories: DIGITAL KOMMUNIKASJON, MIN BLOGG|

Jeg fikk en kommentar på Instagram her om dagen og den satte noen tanker i sving. – Du må jobbe for å tjene penger, skrev en yngre kar under en video hvor jeg snakket om et webinar jeg skulle holde. Jobbe? Er det ikke en jobb å blogge, inspirere via sosiale medier og gjøre det jeg har gjort i over 14 år?

Denne bloggen har betydd mye for meg i alle disse årene og den engasjerer fortsatt mange hver eneste dag. Det er klart den har endret seg mye de siste 10 årene, for jeg har vært i en enorm endring selv, men fokuset mitt er fortsatt sosiale medier og de muligheter som ligger der.

Jeg var i bryllup i helgen. Sminke av Frida, min datter.

Jeg har solgt opp mot 1000 nettkurs, noe som tilbakemeldinger på min Facebookside viser. Mange har lært seg det generelle om digital markedsføring via mine nettkurs og det er jeg stolt av. Jeg tester ut de digitale flatene og bruker meg selv som forsøkskanin for å avsjekke hvordan enkelte medier fungerer.

Webinarer er moro, det skal jeg gjøre mer av i 2018. Jeg har hatt en pause fra å selge kursene mine, fordi jeg trengte det, enkelt og greit, men de er fokuset mitt nå. Jeg føler meg fortsatt ung og har masse å bidra med. Jeg har flere som er interessert å ha bloggen min inn i sine nettverk og jeg vurderer dette nå for å ta bloggingen opp et hakk.

Spennende tanke, for en er aldri for gammel selvom jeg er 47 år. Om det skal bli en issue blir jeg rasende for det er diskriminerende. Bloggen min handler mye om selvutvikling og det er fordi jeg har selv sett viktigheten av å se selv, stoppe opp i en ellers overfladisk verden og faktisk være ekte. Det er nok av det overfladiske på sosiale medier og jeg har alltid gjort mye for å være en motpol til dette.

La oss slå et slag for oss voksne kvinner som faktisk ønsker en stemme. Jeg har et budskap og det kommer flere nettkurs. Under digitalakademiet.no skal jeg lansere et bloggkurs som viser hvordan en blogger for business samt jeg skal lage flere tekniske kurs for det er så mange som mailer meg og lurer på hvor en trykker her og hvordan en skriver de. Jeg gleder meg!

VIKTIG fokus på ME! Håper du deler og engasjerer deg!

By | 8. mai, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Det ble et ufattelig engasjement når Sissel skrev om sin ME-historie her på bloggen min. Sissel har jeg kjent i mange mange år og ble lettere sjokkert over hvor begrenset hennes tidligere energiske hverdag er nå etter at hun fikk ME. Les gjerne hennes historie HER.

Jeg har engasjert meg litt her på bloggen, samt i sosiale medier, for å hjelpe Sissel og hennes likesinnede. Det er lite fokus på denne lidelsen og det synes jeg er helt uforståelig. Sissel har nå brukt all den energien hun har, som ikke er all verden, på en event som skjer 12 mai. Dette er viktig!

KLIKK PÅ BILDET FOR Å KOMME TIL FACEBOOK-EVENTEN!

MillionsMissing er en global synlighetsmarkering for å sette fokus på sykdommen ME og millioner av pasienter som ikke lenger kan delta i samfunnet. Den ble startet av MEAction i 2016, og Jennifer Brea fra den prisbelønte dokumentaren UNREST er en av grunnleggerne.

Norge har vært del av denne bevegelsen fra start.MillionsMissingNorway ble etablert av Elisabeth Røyseth, Per Rutledal og Kristine Nilsen Oma 23. mai 2016 og første aksjon ble avholdt i Bergen 10. juni samme år. Det er første gang aksjonen avholdes i Stavanger, som også blir Norges hovedaksjon i år. Se egen Facebook-side her.

Andre aksjonssteder i Norge: Tromsø, Mo i Rana og Tønsberg.

Over 100 byer verden rundt tar del i aksjonen i år for å kjempe for de samme kravene; Økt biomedisinsk forskning / Kliniske forsøk / Korrekt medisinsk utdannelse / Økt politisk forpliktelse

Intensjonen til hvorfor jeg, Sissel Sunde, tok initiativ til dette er det samme som med blogg-innlegget: Bidra til økt bevissthet, holdningsendring og mer støtte til forskning. Motivasjonen var den overraskende og enorme responsen på blogg-innlegget, og hvor mange syke som takket meg etterpå.

Samt alle de friske som også takket for at de nå bedre forsto hva ME var. Til og med en hjertelege. ❤ Ville ikke latt seg gjennomføre uten fantastisk hjelp fra ME-foreningen Rogaland, andre pasienter, påførende og venner.

I Stavanger vil de fremheve at ME også rammer små barn. 10 år gamle Emma har allerede vært syk i over 4 år. For et år siden tegnet hun en sommerfugl lenket fast til en stein, for å beskrive til sin familie hvordan hun hadde det. Det var siste gang hun klarte å tegne en hel tegning.
Emma kan i dag kun sitte oppreist og prate i ca. 15 min. pr. dag.

Mor til alvorlig syke Eline, som ble rammet av ME da hun var 11 år, kommer også for å fortelle deres sterke historie og kamp mot systemet.
Eline fyller 18 i år, er pleiepasient, mates med sonde og har ikke vært ute i frisk luft på ca. 2 år. Her er morens kronikk i Dagbladet i fjor.

Sissel sin historie vil også bli brukt som eksempel på hvilken alvorlig endring i funksjonsnivået man opplever også ved en mer moderat grad av sykdommen.

Fra Oslo kommer Professor Ola Didrik Saugstad (OUS) for å holde den faglige appellen. Saugstad er kjent som en av de beste ME-forkjemperne vi har i Norge, og vil bidra med økt kunnskap samt status på forskning.

Konferansier under arrangementet er Eirin Sund, tidligere Stortingsrepresentant for Ap, nå leder for LO Rogaland.
Fredrik Sele / We who burn bonfires åpner og avslutter med et musikalsk innslag.

Det blir i tillegg utstilling av flere hundre par sko, som er donert av ME-pasienter over hele landet, og som representerer alle som ikke lenger kan ta del i samfunnet. Sammen med skoene følger en personlig hilsen med navn/kjønn, alder, når de ble syke og hva de savner mest.

MillionsMissing støtter ME-foreningens innsamlingsaksjon til forskning. http://me-forskning.no/
Det vil derfor overrekkes en høy gavesjekk etter innsamling fra Sissels mor og hennes venninner på scenen.

En pasient på Karmøy, Marianne S. Vedøy, har også satt i gang innsamling til aksjonen hvor alt overskudd går uavkortet
til ME-forskning. Det er på 1 uke samlet inn kr. 12 800,-. 😊 Fantastisk giverglede!

Har du lyst å lære mer om ME og hvorfor de aksjonerer kan du ta en titt i brosyren de skal dele ut på lørdag.
Eller du kan logge på Facebook-eventen og følge Live Streamingen av programmet.

Håper mange vil ta turen til Domkirkeplassen, lørdag 12. mai kl. 12.00.

Det er HELT fantastisk hva Sissel klarer med de 10% hun har av energi i løpet av en dag! JEG TAR AV MEG HATTEN!

Kvinner i utvikling, fokus på her og nå

By | 8. mai, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Det å kurse seg er vesentlig for egenutvikling, tenker jeg. Vi alle har godt av å stoppe litt opp og se på livet, hva vi ønsker oss mer av og ikke minst mindre av. Det vi gir fokus blir det mer av, er du ikke enig?

I helgen som var deltok jeg på kurs med danske Gitte Jørgensen. Du har kanskje lest en av bøkene hennes, deltatt på et kurs med henne eller sett henne på God morgen Norge? Hele Norge har trykket henne til sitt bryst og hun er helt rå. Hennes passion er å utvikle kvinner og lære dem å stå sterkere i seg selv.

Gitte Jørgensen til høyre

To hele dager var vi sammen, hvor vi startet med å kaste alle bekymringer og tankekaos, som vi alle går med daglig, i en svart søppelsekk, og ikke et sekund hele helgen ofret jeg mine en tanke. Så deilig. Kun fokus på læring og utvikling. Utrolig spennende dager med masse læring.

Det mest betryggende for min del var å se at kurset ikke var veldig ulikt verktøyene jeg har med i Kvinner som våger. Gitte og jeg har samme passion, å utvikle kvinner og skape rom for at de som ønsker endring faktisk får mulighet til det. Jeg har nettkurs om emnet, mens Gitte reiser land og strand rundt.

Det var min gode venninne Diana som fasiliterte kurset hjemme hos seg og det ga meg mange tanker. Det å reise hjem til folk på denne måten skaper et mer personlig preg på det hele. Utrolig kjekt! Det vil jeg også gjøre, kanskje jeg kan ta med meg deler av kurset Kvinner som våger neste gang du og dine venninner samles til symøte/forening eller hva dere velger å kalle det?

ELSKER tanken, det hadde jeg synes var så kjekt! En kveld med inspirasjon og egenutvikling, send meg gjerne en mail om du synes det er en spennende tanke! Da kan du trykker HER .

Det popper og opp en chat nå på bloggen min som du kan bruke, du velger selv, men jeg kommer mer enn gjerne. Klokkeslett 18-21 en ukedag, tenker jeg er passe, og det bør ikke være mer enn en times kjøring fra Drammen nå i starten. Kanskje jeg kan komme til en butikk som arrangerer kundekveld? Mange tanker, jeg har bare lyst å samle MANGE kvinner som våger. Lære litt av sin fortid og legge en plan for sin fremtid.

Sånn satt vi og roterte rundt hele helgen. Gitte inspirerte og lærte oss mange gode verktøy vi kan ta med oss på veien videre. Hvordan en kan endre dårlige tankemønster, hvordan en skaper hverdagslykke og rett og slett får det bedre med seg selv. Lære å si NEI når en egentlig ikke vil ting. Puh.

Det kan hende du tenker, jeg har det bra jeg, men essensen er vel å komme dypere i seg selv. Få en større forståelse for hvem en er og hvor en vil. Og ikke minst hvorfor en vil videre fra der en er.

Kvinner som våger har jeg på tilbud fram til kl 20 i dag. Jeg fikk så mange mail fra kvinner som har SÅ lyst å være med men økonomien ikke strakk til akkurat nå. Det er jo kanskje de som trenger det mest og dermed justerte jeg kursprisen slik at flere har muligheten. LES MER HER om du vil være med.

Vi som deltok laget og såkalte vissionboards. Tidligere synes jeg det var litt platt å lage slike men med en klar plan for hva den skulle inneholde var det noe av det morsomste med hele helgen. Hva en ønsket seg for 2018 og 2019. For igjen, det en gir fokus blir det mer av livene våre. Sånn er det jo bare, er du ikke enig?

Har du lyst at jeg skal komme neste gang du samler en gjeng med venninner så gir du meg et vink. Jeg kommer mer enn gjerne for budskapet ønsker jeg ut til andre kvinner som ønsker å lære mer og utvikle seg. Håper jeg hører fra deg!

En helg som vil gi masse mening

By | 5. mai, 2018|Categories: MEDLEMSBLOGGEN, MIN BLOGG|

Denne helgen er jeg på ei lite tur til Hønefoss. Til hun jeg på snap kaller danskepølsen, min gode venninne Diana, som jeg har kjent i over seksten år nå. Hun bor i det mest fantastiske hus som hun har innredet i den danske ånd. Sånn opplever jeg det.

Når jeg skal innrede er det Diana jeg ringer. Hun er helt rå. Jeg skal få tatt bilder i dag og vise imorgen.

Denne helgen er jeg på kurs og jeg gleder meg så masse. Gitte Jørgensen har flydd inn fra Danmark for å gi oss alle litt Pippi-power. I Norge er Gitte viden kjent for sine bøker om selvutvikling og har mange ganger besøkt God morgen Norge for å snakke om kvinner og utvikling. Hun er en kul dame jeg fikk gleden av å skravle masse med i går kveld.

Det er mange kvinner som er opptatt av utvikling og dette ble samtaleemnet rundt pizzabordet i går kveld hos et annet dansk par, hvor mannen spurte om dette kun var for kvinner? Hvorfor er det slik? Kanskje kvinner er mer søkende og undrende, ikke så fort til å konkludere, mens menn vil helst ha svar med to streker under svaret?

Jeg vet ikke. Jeg vet ihvertfall at jeg ville ALDRI vært foruten min nysgjerrighet på hvordan jeg kan utvikle meg, endre meg til det bedre, hver eneste dag. Det er så mye som har endret seg for min del de siste årene og det har gjort meg så uendelig godt.

Ta kontroll over energien, bestemme selv når jeg skal være på «E 18» og bruke energien, og ikke minst bestemme selv når jeg vil roe ned og nyte roen som er på riksveiene. Er det spennende om jeg blogger om dette? Jeg har så lyst å blogge litt hver dag igjen, men er usikker på hva leserne mine vil lese?

Du er jo min leser, og det setter jeg så stor pris på, men er det spennende med slike tema eller er det litt «gått ut på dato»? Jeg opplever jo mye, tenker og reflekterer masse, elsker å skrive og inspirere, kanskje det er nok med slike innlegg og noen bilder hver dag?

Har du lyst å være med på min reise videre? Skal jeg blogge litt slik hver dag? Kanskje blogge om hvordan en kan stoppe farten på «E18» og nyte roen på riksveiene. Hehe.

april 2018

Toastmaster i Brullyp……kjole, for pokker! HJELP!

By | 28. april, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Affiliatelenker

Er det en ting lesere mine vet plager meg,  så er det å finne kjole til festlige anledninger. Hver eneste gang jeg skal pønte meg til fest stiger den innvortes gradestokken som en kjerring midtveis i overgangsalderen. Jeg aner ikke hvorfor jeg blir så stresset men jeg tror det er det at alt liksom skal matche. Jeg ser det jo med en gang når andre nailer akkurat denne biten….meg selv derimot, not so much.

Skikkelig ilandsproblem, men bær med meg.

Jeg har funnet ut hva problemet er. Det er alle valgene vi har og når jeg skal handle nytt så aner ikke å sette tingene sammen. Hvis alle butikker gjorde som Suser i sivet, satte antrekkene sammen for en, så hadde jobben min vært 10 ganger lettere. For det er dette som er problemet mitt. Sette tingene sammen!

Er det flere som meg? Jeg har det samme når jeg skal pusse opp hjemme, noe jeg sjelden gjør altså, men det samme dukker da opp om jeg for eksempel skal ha en ny lampe som skal matche resten. Hva skal jeg da ha? Kan jeg ikke få ti eksempler som passer til mitt eksisterende miljø for da blir jobben enkel for meg. Virkelig enkel! Jeg bestemmer meg fort om ikke mulighetene er for mange og noen proffe har sagt at disse ti passer inn. Velg en. EASY!

Jeg skal være toastmaster i min kjære Line sitt bryllup 12 mai og venninnene mine, og de som følger meg på snap, har hele uken måttet bære med meg i valget etter tilbehør. (trinegrung på snap). Min datter ba meg surfe innom Nelly for å sjekke etter kjoler og igjen blir jeg usikker. Har jeg valgt riktig? SE så mange fine kjoler, men hvilke jakker passer til, sko, vesker? Jeg blir snart tussete, som vi sier i Bergen som jeg opprinnelig er fra, snakker bergensk til min mor og far, jeg kan  holde på med dette i timesvis.

Likte du noen av disse? Linkene er affiliatelenker.

1 Kjøpes her         2 kjøpes her           3 kjøpes her

Eller skal en trøkke på med noe sånn? Og hvilken type jakke passer til? Jeg klikker snart. Men for et ilandsproblem, jeg vet, men jeg er vel ikke alene om å ha det sånn vel?

4 kan kjøpes her             5 kan kjøpes her          6 kan kjøpes her.

Hvilken type jakke? Noen mener falsk pels i sånn kort variant. Hva bruker du? Dressjakke er jo no go.

Tusen takk til TV2 Nyhetene!

By | 25. april, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Dette hadde jeg aldri trodd jeg skulle skrive. Et takkeinnlegg til en nyhetskanal, men for meg blir det helt naturlig. La meg forklare.

I 2016 hadde jeg det rimelig vanskelig og dette blogget jeg åpent om. Skrev et innlegg som het Den ensomme juletiden som virkelig ble delt mange ganger, som gjorde at TV2 nyhetene ønsket at jeg skrev om innlegget til å publiseres i deres kanaler. Det gjorde jeg og det kan du lese HER.  

I samme slengen skulle TV2 lage sak til nyhetskanal om omfanget av hvor mange som følte seg ensomme i nettopp juletidene, selvom min ensomhet ikke helt var knyttet opp til dette å faktisk være alene. Jeg er ikke alene, men jeg gikk med en konstant ensomhetsfølelse i meg selv. Jeg takket ja til å stille opp og ble en del av en større sak de laget om emnet.

Grunnen til at jeg takker TV2 nyhetene er fordi da jeg så  meg selv på TV innså jeg at jeg ville ta grep. Bruke verktøyene jeg hadde lært mye om de siste 14 årene, på meg selv. Så jeg begynte å jobbe, se tilbake, laget meg plan for hvor jeg skulle og hvorfor, så på mine egne verdier og hva som var viktig for meg. Ønsket å endre en vanskelig periode og lære mye i prosessen. Bli ei som gjennomfører et prosjekt som handlet om meg selv. Rett og slett.

I 2017 begynte jobben og siden har tingene gått fra å være en tung oppoverbakke med tunge dager til at jeg idag opplever å være i flytsonen og gjennomfører noe skikkelig for første gang på mange mange år. Prosjekt Trine har gjort at jeg er på et helt annet sted i dag og vet jeg ikke kommer til å falle tilbake. Fordi jeg følger planen og derfor gjennomfører jeg.

Hva er denne planen, Trine?

Jeg har jo en del følgere i sosiale medier, og spesielt på snap er det mange som har spurt meg om denne planen (trinegrung på snap). Hva er det du gjør, Trine? Hva er denne planen som gjør at så mye har endret seg? Jeg begynte å gå over notatene mine, det var en del av dem for å si det sånn, og de resulterte i nettkurset Kvinner som våger. SÅ STAS! Et nettkurs i å bli en som lærer av fortid, legger seg en plan for fremtiden og gjennomfører. Ikke minst det siste!

Hvordan jeg jobbet for å skape endring og bryte et dårlig mønster og dårlige vaner er det jeg nå skal holde webinar om. Jeg grugleder meg for det er ikke bare bare å dele offentlig om en vanskelig periode. MEN, jeg kan ikke påstå at jeg er en Kvinner som våger uten å våge faktisk akkurat det. Vesentlig!

Har du lyst å bli med? Lære hvordan å få bedre selvtillit, endelig gjennomføre prosjekt deg uansett hva det skulle være for din del? Lære hvordan du kan planlegge ditt liv bedre og rett og slett få en bedre hverdag?

Hverdagen trenger ikke å være dritt, det må sies, men likevel er det mange som sliter med å gjennomføre egne ting, og spesielt oss kvinner som fort kan føle oss egosentriske om vi bruker tid på oss selv. TULL, mener jeg, for det er jo et must å ha det bra med seg selv! Tenker jeg.

Se video under.
Du melder deg på webinaret her: https://events.genndi.com/register/169105139238475571/8f3ce9ff15

Kunsten å være kvinner

By | 16. april, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Det vokser frem flere og flere kvinnelige nettverk og herlige Fay Skandsen er ei av de som jeg heier på. Budskapet hennes er viktig, for det er så mange av oss kvinner som glemmer oss selv, hva det egentlig vil si å være kvinner og ikke minst våger ikke å «ta den helt ut» tidvis. Det våger Fay og hun våger så det holder!

Fay har jeg kjent i en årrekke og det er få jeg har like gode kreative samtaler med som med henne. Hun har gjort mye i sin karriere og ikke minst er hun viden kjent for å sette seg mål og gjennomføre dem. Men like viktig er hun kvinne og våger å være kvinne. Hele seg og har bred kunnskap i å lære andre hvordan de skal våge og tro mer på seg selv.

Jeg ble invitert til å være med på henne RosaWeekend, som var en helg full av energi, musikk og viktige foredrag. Det stod både sexologer og coacher på scenen, og ikke minst holdt Fay flere innlegg om kunsten å være kvinner. Hvordan en kan bli mer feminin og bruke vår kvinnelige kraft. For kraftfulle kan vi alle være, ihvertfall med gode verktøy, og akkurat disse er Fay en reser på.

Jeg snekret en video fra helgen, kun ment til inspirasjon, for som den grafiske designer Fay er var ingenting av det visuelle overlatt til tilfeldighetene.

Musikken var kanskje ikke den beste men jeg hadde ikke noen andre på denne maskinen. Facebooksiden til Fay, hvor hun legger ut tilbud for nye arrangementer kan du følge HER! Anbefaler på det varmeste for en lærer mye om seg selv.

Passer jo perfekt for oss Kvinner som våger.

Hanne Sørvaag våger å snakke om de viktige ting i livet.

By | 10. april, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Kvinner som våger ruller på veiene og jeg intervjuer flere kvinner som både deltar i kurset og venner av meg. Samtalene går på å våge, hva det vil si å våge og ikke minst våge å endre livet om livet spiller deg noen puss. Og det gjør livet for oss alle, uansett hvor en kommer fra og hvem en er. Ofte synes jeg dette handler om å våge og lære av fortiden OG legge en plan for fremtiden. Vi har alle vaner eller mønster som hindrer oss til å gjennomføre det vi ønsker og dette er det selve kurset har fokus på.

Ei som virkelig våger, og som jeg beundrer på mange måter, er Hanne Sørvaag. Jeg har vært så heldig og kjent henne i mange år og endelig er hun snart klar med nytt album. PÅ NORSK! Så stas og spennende, bare å glede seg til høsten.

Kvinner som våger suste inn til hennes koselige loftleilighet i Oslo og vi hadde en lang samtale med Hanne om livet, utfordringer, hvordan å jobbe med oss selv i vanskelige perioder. Vi husker alle når Hanne deltok i Hver gang vi møtes og hjemme lå jeg på sofaen og grein mer enn en gang når hun fremførte Benny Borg sin låt:

Hanne snakker i Kvinner som våger om akkurat dette å snu tankene. Rett etter Hver gang vi møtes kunne vi lese at Hanne stakk av fra Norge en periode, og måten hun jobbet med å finne tilbake til seg selv er det mye inspirasjon i for oss andre. Uansett hvem vi er og hvordan liv vi lever så møter vi alle livet. Meg selv inkludert, som du kanskje har lest på denne bloggen mer enn en gang. Det som jeg synes er spennende er hvordan vi alle kan jobbe med oss selv for å SNU en vond spiral og jobbe mer konstruktivt med oss selv.

Hanne gjør mye yoga, stort sett hver dag, og inviterte meg med en gang i Stavanger. Enda veldig usikker på om jeg er glad for det i ettertid for hun er JAMMEN myk. Bøyer i alle slags retninger….se video:

Hun er bare herlig, det er ikke mer å si om den saken. Hele intervjuet er med i kurset for deltagerne der. Kvinner som våger. Min lille baby som endelig har sett dagens lyst etter flere år under radaren. Jeg personlig har trengt å være i ro, finne fokus og ikke minst jobbe med å finne tilbake til gleden ved det jeg elsker å holde på med. På nettet. Jeg hadde det tøft i 2016, noe som gjorde at jeg logget av alt veldig lenge og laget min egen hemmelige plan for å finne tilbake gleden igjen…..og denne er en viktig del av Kvinner som våger kurset.

En plan hvor jeg endelig tok i bruk alle verktøyene jeg hadde lært meg de senere år, både på skolen jeg gikk på, Relasjonssenteret, og fra alle bøkene jeg hadde lest om selvutvikling. Jeg så bakover på hvem jeg var før og likte ikke alt jeg så. Hvem jeg var og hvordan jeg så andre mennesker, blant annet. Det ønsket jeg å endre og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det bedre. Ergo planen for å komme seg ut av dårlige mønster, som er med i kurset, funker. Som ei kule.

Alt handler faktisk om å våge å lære litt av fortiden og lage seg en plan for fremtiden. Mer kommer, bare vent. Om du ønsker å lære litt mer om deg selv, hvordan du kan lage deg en plan for å komme deg ut av en dårlig periode….så legger du igjen mailen i boksen her. Kurset går på nettet og er enkelt å følge…det kommer inspirasjon gratis på mail, ingenting er bindende. Jeg har intervjuet Hanne, Bjørg Thorhallsdottir og mange mange fler. Pluss du får tilgang til kurset som gir deg alle verktøyene du trenger for å få en bedre hverdag. Kanskje vi sees på nettkurs?

mars 2018

Er ikke dette vel manisk Trine? Blir du ikke sliten?

By | 21. mars, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Jeg hadde en samtale med en kunde i går som gjorde at det hele kvelden sirkulerte mange tanker i hodet. Hun snakket om hvordan en spiseforstyrrelse tidligere hadde gjort henne nesten manisk på kontroll og var livredd for å planlegge livet sitt for mye for igjen spinne inn i en ond sirkel. En ond sirkel hvor hun jaget kontrollen mer enn det hun faktisk skulle gjennomføre. Grunnen til at dette kom frem i samtalen var fordi jeg snakket om hvordan jeg prosjektleder mitt liv for faktisk å bli en som gjennomfører.

Tankene jobbet og jeg var veldig sliten. Gikk meg en lang skitur i håp om at tankene skulle roe seg litt, for jeg hadde stor respekt for hennes tanker om for mye planlegging av livet.

Men jeg konkluderte med at for meg er dette helt riktig for meg, men passer kanskje ikke for alle. Men jeg lytter og lærer, hele veien, stopper opp og vurderer, tilpasser meg om jeg kjenner det må til og ser på hva som fungerer i mitt liv.

Aldri før har jeg vært mer effektiv og fått mer gjort på kort tid. Jeg planlegger kalenderen min nøye fordi jeg vil noe. Jeg har et mål jeg jobber mot og det driver meg fremover. Jeg har mer energi enn jeg noen gang har hatt, smiler mer, og kjenner at for meg fungerer dette knallbra. Jeg lytter til kroppen og tar planlagte ladedager, når det trengs, men avtaler samtidig med meg selv hvor lenge jeg trenger å lade og når jeg skal opp på hesten igjen.

DET FUNKER!

Hvis du har fulgt denne bloggen en stund så vet du om utfordringer jeg har hatt noe jeg villig har delt på denne bloggen, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det bedre med meg selv enn nå. Ergo å ha et mål, jobbe mot noe, planlegge det godt og så jobbe mot dette gir meg uendelig mye energi.

Etter skituren konkluderte jeg med at jeg er ikke manisk selvom jeg følger en plan slavisk. Jeg er målbevisst og vil noe. Ønsker å utvikle andre kvinner med nettkurset Kvinner som våger for at de skal strukturere sin hverdag til å gjennomføre noe de drømmer om. Jeg lurer litt på om jeg skal slutte å skrive og kun lage videoblogger…men er ikke helt der enda, fordi jeg elsker å skrive. Tross mine tidvis skrivefeil som jeg vet jeg har. Er nok litt ordblind, uten at det er påvist, men enkelte småfeil ser jeg bare ikke og det beklager jeg.

Men ingen skal ta fra meg deletrangen og bloggingen. Og det å være målbevisst. Hvordan skal vi ellers få gjennomført livene våre til dit vi vil uten å planlegge litt? Men viktig med pauser og puste mellom slagene, det var jeg ikke så god på før. Men nå er Trine viktigst for meg og derfor lytter jeg hele tiden til hva jeg vil og trenger til en hver tid. Ego? Nei. Jeg kaller det egenkjærlighet til meg selv. Jeg er glad i meg selv og det har tatt tid å komme dit.

Lag deg en super dag, min starter på Drammensbadet femten minutter etter dette er postet. Trening vil jeg, det gjør meg godt.

Tok MDMA og døde. Dette er Mona sin historie.

By | 18. mars, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Haakon Bratland

Denne uken har jeg intervjuet flere kvinner til Kvinner som våger og ei av de er Mona Bratland. En tid tilbake leste jeg en sterk historie på Drammens tidende. Innlegget om Mona og mannen som valgte åpenhet rundt døden til sønnen deres Haakon. Jeg ble både rørt og engasjert, delte innlegget i mine kanaler, og synes fokuset på dette farlige dopet var ufattelig viktig. Mange ungdommer tror at det er helt ok å ta MDMA på en fest, nesten som å ta seg en øl, og det er rett og slett skremmende.

For over fem måneder siden ble Mona og hennes familie rammet på verst tenkelige måte. En tidlig fredag morgen ble de revet ut av idyllen i Svelvik da telefonen kom fra UD. Haakon lå på sykehuset og noe hadde skjedd mens han
ferierte i England. Familien snudde seg fort rundt og det ble Mona som tok melkeruten til England da ikke et direktefly var å oppdrive. Vel framme, etter fantastisk hjelp fra SAS sitt team som var behjelpelige med transport fra flyplassen, møtte Mona en sønn som ikke var å få kontakt med. Haakon hadde tatt MDMA på en fest og livet var i fare. MDMA er et sentralstimulerende middel, og er virkestoffet man finner i ecstasy.

Det ble 36 timer med helvete for Mona og hennes familie. Med en sønn som ikke responderte på noen ting og en kropp som sakte men sikkert brøt sammen.

– Dette stoffet er på full innmarsj i ungdommenes liv, blir ofte forherliget og dessverre mer og mer vanlig som festdop. Det er livsfarlig og det finnes ingen motgift. Vi er mange foreldre som har ungdommer i denne alderen hvor hjemmefester er tingen, og vi har folk som selger dette stoffet overalt. Og tro meg når jeg sier at ungdommene i dag vet hvor de skal henvende seg for å få en «chute» av «Emma» eller «Molly», som stoffet også blir kalt. Dette kan skje med ditt barn. Det skjedde med vårt barn, sier Mona med engasjement. Enda sønnen kun døde for litt over fem måneder siden.

Mona og mannen har valgt åpenhet rundt dødsfallet for å advare andre foreldre. Deg og meg. Om hvor vanlig dette farlige dopet er blant ungdom i dag. Jeg har valgt å ha med Mona i nettserien min Kvinner som våger av nettopp denne grunn. Hun er definisjonen på en Kvinne som våger, midt i den verst tenkelige krisen en foreldre kan gå igjennom. Våger å snakke åpent og ekte i en vanskelig fase om et ufattelig viktig tema. De har stilt opp på radio og i tv. De snakker i alle tenkelige fora, for at andre ikke skal lide samme skjebne som dem, og det står det ufattelig respekt av.

De har begynt å blogge og den engasjerer mange. De ønsker å holde foredrag på skoler, for helsepersonell og alle andre som jobber med ungdom, for at de skal forstå viktigheten om informasjon rundt dette farlige stoffet. Bloggen deres kan du lese i sin helhet HER. De har fortsatt tunge dager men kjenner det hjelper veldig med engasjementet de har for å få ut informasjonen. De har en plan, de jobber seg gjennom dagene og vet de kommer ut i andre enden. Mona har reist seg fra sofaen og jobber hver dag for at ting skal sakte men sikkert bli normale igjen. Eller……. så normal den kan bli etter at et av tre barn er revet bort.

Intervjuet kan du se i sin helhet i nettkurset Kvinner som våger. Måten Mona jobber med seg selv, reflekterer og jobber med tankene sine hver eneste dag er det mye læring i for alle oss andre. Uansett kriser vi opplever i livet. Vi har alle valg vi kan ta når en krise oppstår og hvordan vi ønsker å håndtere den.

Om du vil lære mer om å våge endring, stå i vanskelige livssituasjoner og forstå hvordan du kan endre tankesettet ditt så kan du legge igjen mailen under helt uforpliktende. Informasjon om neste kurs kommer på mail og da kan du selv velge om du vil være med i den fantastiske gjengen som allerede går på kurset. Sammen skal vi bli sterkere, sette oss mål, endre dårlige tankemønster og vaner, lære om hvordan du planlegger godt for å komme deg videre når livet møter deg.

For livet møter vi alle, på godt og vondt. Mona på verst tenkelige måte, men dine utfordringer trenger ikke å være av like heavy art. Med gode verktøy kan vanskelige perioder bli litt bedre og jeg er selv et levende eksempel på at det er mulig.
Mona sin vei går sakte men sikkert fremover, i det tempoet hun trenger, for å bearbeide det traume hun har vært igjennom og jeg håper verktøyene hun får i kurset vil hjelpe på veien. For hun er selvfølgelig med oss og jeg skal hjelpe alt jeg kan for at de skal få flere foredrag og med bloggingen. Håper du vil hjelpe med å dele innlegget og kanskje tipse noen der du bor som leier inn til foredrag, sånn at budskapet kan komme ut.

Kjærlighetsspråket, hva er dette kjærlighetsspråket?

By | 6. mars, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Endelig er jeg i gang, og har du fulgt meg en stund vet du alt om at dette er drømmen min. Punktum. Kvinner som våger er lansert, nettkurset laget for at andre skal våge en utvikling, og jeg skal fremover blogge om kvinnene jeg intervjuer til dette nettkurset. Og det kommer mange gode historier og kvinner med som velvillig deler sin historie. Jeg er så heldig! Vi starter med kjærlighetsspråket!

Benedicte Lislerud

Dette er herlige Benedicte Lislerud. Hun er den første jeg intervjuer til Kvinner som våger, og har lang erfaring som terapeut. Perfekt at hun også er en reser på kjærlighetsspråket! Benedicte er, blant annet, utdannet EQ-terapeut, foredragsholder, og det var da jeg utdannet meg på EQ Instituttet at jeg traff henne første gang. Hun holdt foredrag om viktigheten av å ha fokus på kjærlighetsspråket for at du skal ha det bra i et parforhold.

Benedicte og jeg hadde idag et par timer sammen hjemme hos meg og praten gikk lett. Vi laget også en liten teaservideo for at du skal se litt hvordan det ser ut «bak teppet» til Kvinner som våger. DETTE ER SÅ MORO!

Mitt kjærlighetsspråk er Tid for hverandre. Det vil si hvordan jeg vil bli sett, oppleve meg hørt og ha genuin tid sammen med den jeg er sammen med. Vi har fem ulike kjærlighetsspråk, har du funnet ditt?

De andre kjærlighetsspråkene er :

  1. Annerkjennende ord
  2. Tid for hverandre
  3. Ta imot gaver
  4. Tjenester
  5. Fysisk berøring

Vi storkoste oss og i kurset går vi selvfølgelig enda nærmere inn på temaet. Pluss det er jo så mye mye mer. Jeg har flere herlige kvinner som jeg suser til med kamera og mygg de neste to uker. Mer kommer her på bloggen! Legg igjen mailen om du vil høre mer om de ulike spennende temaene vi skal ta opp!

Jeg har tidligere blogget om kjærlighetsspråket her.

februar 2018

NÅ håper jeg du er klar…for det er jeg!!!

By | 26. februar, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

ENDELIG er dagen her og de som har fulgt meg lenge vet hvor mye jeg har gledet meg til dette. Mitt nye nettkurs Kvinner som våger. Jeg er så spent!! Allerede har påmeldingene begynte å komme og jeg er så glad for denne muligheten. Nettkurs er virkelig en super måte å dele kunnskap med mange på!

Dette er de ulike modulene inne i selve kursportelen og alle inneholder masse læring for deltagerne. Kurset ser du hjemme i din egen stue, via mobilen eller aller helst på en laptop med headset på ørene.

I denne runden av nettkurset har jeg inkludert masse for virkelig bli kjent med deltagerne, lære enda mer  av de som er med og jobbe tett med hver og en. Jeg har inkludert gratis workshopdag i Drammen, gruppecoaching med mye mye mer.

Du kan lese om alt du får i kurset HER: https://www.digitalakademiet.no/page/86083-kvinner-som-vaager-laer-deg-aa-vaage-mer På samme side kan du melde deg på! Håper du har lyst!

Jeg har jobbet lenge med dette kurset og har mange spennende overraskelser på lur. Det jeg gleder meg til, foruten å hjelpe andre til å videreutvikle seg, er intervjuene med andre kvinner som våger.

Her har jeg allerede booket intervjuer med kjente og ukjente kvinner som våger. De vil åpent fortelle sin historie og tilfører læring til andre. Vi skal se på personlig språk, kjærlighetsspråk, hvordan du blir kvitt «styggen på ryggen» og mye mye mer.

Dette vet jeg er starten på noe viktige. Kurset og gruppen av kvinner jeg vil samle. Sammen skal vi styrke oss og våge enda mer. Jeg har selv våget mange karrieremål men det vanskeligste var å møte meg selv. Endre meg selv. Det har jeg klart og mange lurer på hva jeg har gjort. Det og planen jeg fulgte er det jeg deler videre i kurset!

LYST Å VÆRE MED? Klikk her og les mer https://www.digitalakademiet.no/page/86083-kvinner-som-vaager-laer-deg-aa-vaage-mer

Vi sees på nettet! Dette er et onlinekurs men vi vil og møtes på ekte. Hehe. God klem fra Trinemor.

Livet med ME- fra en kvinne som våger

By | 25. februar, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

I dette innlegget møter du Sissel Sunde. Sissel har jeg kjent så lenge jeg kan huske og er fra Stavanger. Lenge lot jeg meg engasjere i hennes fantastiske utvikling via Facebook, og heiet mer enn en gang for hennes vågale grep for sin egen del.

Men plutselig ble det veldig stille. Hvor ble de glade innleggene til Sissel av? Sissel som skulle til Bali og virkelig nyte hvert eneste sekund av livet…..hvor ble hun av?

Sissel hadde fått ME og her er hennes historie delt med hennes tillatelse. Den berørte meg veldig og håper den kan bidra til mer åpenhet rundt emnet ME. Virkelig en KVINNE SOM VÅGER og åpner opp om noe veldig viktig. Her er Sissels egne ord fra sengen:

EI AV DE BORTGJEMTE

Det er januar 2018. Jul og nyttår er akkurat over, men jeg fikk ikke deltatt i feiringen selv i år. Jeg var alene på julaften, men fikk gaver og middag levert på døren. Ellers lå jeg bare der med lukkede øyne, og kunne verken se TV, lese eller spille musikk. Jeg deltok heller ikke i selskap de neste dagene, men var med på en venninnelunsj i romjulen.

Jeg ble der i 3 timer, og var sengeliggende igjen de neste dagene. Anstrengelsen hadde vært for stor. Så jeg endte opp alene på nyttår også. Det var 3. året på rad jeg kikket alene på rakettene, vel vitende om at jeg hadde mistet nok et år av livet mitt.

Jeg har ME. Verdens mest misforståtte, kompliserte, invalidiserende og stigmatiserte sykdom.

Jennifer Brea sine siste ord i den prisbelønte dokumentaren UNREST (tilgjengelig på Netflix) er: «Sickness doesn’t scare me, death doesn’t scare me. What scares me is that you can disappear because someone is telling the wrong story about you.”

Dette er meg i 2014. Året før jeg forsvant. Jeg håper du vil ta deg tid til å lese min historie.

LIVET FØR JEG BLE SYK 

22. mars 2015 satte jeg meg på flyet som skulle frakte meg til Bali. Jeg hadde akkurat oppdatert FB-profilen og skrevet: Sees om 3 måneder! Jeg kunne nesten ikke tro det var sant selv. 3 måneder på Bali!! En drøm var i ferd med å gå i oppfyllelse. Jeg reiste alene og kjente meg uredd og forventnings-full. Jeg hadde vært på en tilsvarende reise i 2010. Den gang dro jeg alene til India i 2 måneder, og aldri hadde jeg opplevd en større berikelse i livet. Nå var det tid for nye eventyr!

Jeg hadde vært på Bali en gang tidligere, i 2013. Det var under en sykkeltur gjennom de små lands-byene jeg innså at jeg måtte dra tilbake, og at jeg ville være der lenge. For jeg ble rett og slett forelsket i livet av å være der. Jeg elsket å reise! Men jeg elsket også å jobbe, og hadde viet store deler av livet til det.

Jeg var PA til øverste leder i et oljeselskap, assisterte Styret, jobbet med HR og organiserte alle selskapets arrangement. Sistnevnte var det kjekkeste jeg visste, og jeg jobbet gjerne døgnet rundt for at alt skulle bli perfekt. Jeg stortrivdes samtidig som jeg ville se verden, og nye reisemål ble belønningen og motvekten til et aktivt liv med mye stress og høyt arbeidspress.

Nå hadde jeg altså fått innvilget 3 måneder fri fra jobb. Målet var å LEVE, ivareta egen helse og gjøre noe meningsfylt for andre underveis. Jeg tok farvel med familie, venner og kollegaer, overlot heimen til min 20 år gamle datter, og lo for meg selv da jeg tenkte på kollegaene som hadde fleipet om at jeg nok aldri ville komme tilbake på jobb igjen. Tenk så morsomt om noe spennende skjer og de får rett?

BALI 2015 

Månedene på Bali var fantastiske! Jeg bodde stort sett i Ubud, men var også et par uker i Seminyak, 10 dager på Gili-øyene og en tur i Kuala Lumpur. Jeg jobbet frivillig på Bali Spirit Festival, fikk nye venner fra hele verden, og dagene besto av FRIHET TIL Å GJØRE AKKURAT HVA JEG VILLE.

Det var yoga, meditasjon, dans, sang, musikk, turer, plukke søppel, massasje, sol, svømming, bøker, solnedganger, beach-club’s, cruise rundt på scooteren og masse annet gøy. Frem til 28. mai.

DENGUEFEBER 

Jeg hadde vært og badet i et fossefall med noen venner på dagen. Det hadde vært en opplevelsesrik dag, og da vi kjørte scooterne gjennom de vakreste landskap hjemover, husker jeg at jeg tenkte; Jeg har aldri vært så lykkelig som nå. Denne reisen er det beste jeg noen gang har gjort for meg selv. Alt som skjer etter dette er helt greit. Fordi jeg har levd! Jeg har våget å følge drømmen om å bo på Bali. 

Et par timer senere sitter jeg og skriver reisebrev hjem da jeg plutselig begynner å fryse. Jeg blir akutt kjempedårlig, legger bort PC’en og kryper til sengs. Neste dag ble jeg diagnostiert med Denguefeber, en tropesykdom som smitter via mygg. Det finnes ingen vaksine og heller ingen medisin.

Viruset gjorde stor skade. I tillegg til å angripe blodet, angrep det lungene, lever og galleblære. Jeg fikk blødninger og allergisk reaksjon. Etter en uke var jeg så syk at jeg ble redd for å dø. Jeg ble innlagt på sykehus og 3 dager senere ble jeg utskrevet igjen. Like dårlig og med en helt ekstrem utmattelse.

De neste ukene lå jeg på hotellrommet og ventet på en bedring som aldri kom. Da jeg skrev ferdig reisebrevet jeg hadde begynt på 28. mai, sammen-lignet jeg kroppen med en ødelagt mobiltelefon, som kun ladet til 5% uansett hvor lenge den lå til lading. Hvordan skulle jeg klare den lange hjemreisen? Og hva med jobbstart som nærmet seg? Det hastet med å bli frisk!!

ME-DIAGNOSE 

Jeg fikk den fryktede diagnosen 10 måneder senere. I april 2016. Det kom ikke som noe sjokk. Jeg hadde googlet meg frem til den 6 måneder tidligere, og hadde fått hysterisk sammenbrudd da jeg innså at jeg kanskje aldri ville bli frisk igjen…

Kroppen hadde kollapset en måned etter jeg kom hjem fra Bali. Hjernen også. Jeg hadde ignorert legens råd om å ikke begynne på jobb enda, og jeg hadde ignorert de nye symptomene som etter hvert oppsto i løpet av arbeidsdagen. Jeg jobbet riktignok kun 4 timer, men var helt ødelagt etterpå… Så jeg stupte hjem i seng, trakk ned rullegardinen siden jeg plutselig ikke tålte lys, og der lå jeg til neste dag. Det merkelige presset jeg hadde begynt å få i hodet forsvant heldigvis i løpet av natten, så jeg var sikker på at jeg ville bli helt frisk igjen hvis jeg bare fikk nok hvile. Familie og venner kunne jeg treffe senere. Jeg hadde dessuten mistet retten til sykepenger, siden jeg var blitt syk i ulønnet permisjon, så jeg hadde uansett ikke noe valg. Jeg måtte jobbe! 

Dagen før kollapset hadde jeg sittet i et langt møte med den nye sjefen, og var blitt urolig over de kognitive vanskene som hadde oppstått underveis. Jeg glemte plutselig ord, husket ikke hva jeg skulle si og klarte ikke sette ord på enkle ting jeg skulle forklare. Jeg formelig løp ut dørene til slutt, med en hjerne som var i ferd med å eksplodere. Og dette skulle komme til å bli min siste dag på jobb. 

UTREDNINGEN 

Helsevesenet kalte det «tilbakeslag fra Denguefeber». Jeg sa dette var annerledes, at det føltes som om noe var galt i hjernen. Legen svarte at vi ikke har følelser i hjernen. En ny lege mente jeg hadde Borrelia, og jeg ble satt på antibiotika i flere måneder uten at dette påvirket situasjonen. Spinalpunksjon av ryggraden skulle senere også avkrefte denne diagnosen.

Jeg fikk beskjed om å leve som om jeg var innlagt på sykehus, så jeg var stort sett sengeliggende og fikk all mat levert. Men jeg ble likevel bare sykere, og utviklet stadig flere symptomer på at noe var veldig galt. Men alle blodprøver, røntgen, CT, spinalpunksjon og MR av hodet kom tilbake som normale. Det var ingenting å gjøre. Jeg måtte bare vente til det gikk over.

Men det gikk aldri over. Og hver gang jeg forsøkte å gjøre noe ble jeg enda verre etterpå. Det spilte ingen rolle om jeg så på TV, pratet og lo, eller gikk en tur i nabo-laget. Absolutt ALT jeg brukte energi på gjorde meg verre. Og ingen kunne fortelle meg hvorfor.

Jeg hadde fått ME.

SYKDOMMENS SKANDALØSE HISTORIE 

ME (myalgic encephalomyelitis) har vært registrert som en nevrologisk sykdom i WHO siden 1969. Den utløses normalt av en virus- eller bakterieinfeksjon, og rammer både barn (nå helt ned til 5-6 år), ungdom og voksne. Kvinner og menn. Det antas at ca. 5% blir friske. For det finnes ingen medisin.

Tidlig forskning hadde ikke gitt noen resultat, så på 80-tallet bestemte USA og UK at kronisk utmattelse var det samme som ME. De dannet det nye navnet ME/CFS (chronic fatigue syndrome), som nå ble diagnosen til alle som var utmattet i minst 3-6 måneder, uansett årsak, symptomer og funksjonsevne. Dermed havnet mennesker med en alvorlig nevrologisk sykdom i samme kategori som de som var stresset, utbrent, deprimert, traumatisert og alt annet som måtte gi utmattelse.

Støtte til forskning opphørte og sykdommen ble de neste 30+ årene ansett som en psykosomatisk tilstand man kunne komme seg utav ved hjelp av gradert trening (GET) og kognitiv adferdsterapi (CBT). Tiltak som hjelper mange med kronisk utmattelse, men som gjør ME-pasienter enda sykere.

Grunnet mangelfull forskning finnes det altså ingen medisin, og heller ingen biomarkør som kan identifisere sykdommen. Diagnose settes derfor etter kriterier. 2,4% av Norges befolkning oppfyller de løse Oxford-kriteriene, men kun 0,2% av oss oppfyller de strenge Canada / ICC-kriteriene. Vi snakker altså ikke om de samme pasientene, men vi har likevel samme diagnose og «behandling».

LIVET MED ME 

Jeg opplever å ha ca. 10% energi sammenlignet med tidligere. Alt jeg gjør som overskrider denne tålegrensen gjør meg verre, enten det er fysisk, mentalt eller sosialt. Positivt eller negativt.

Det kalles på fagspråket for PEM (Post Exertional Malaise) og betyr anstrengelsesutløst forverring. Det er dette symptomet som skiller ME fra andre utmattelsestilstander. Vi kollapser etter minimal aktivitet.

Det finnes 4 grader av sykdommen. Jeg svinger mellom moderat og alvorlig grad. Det vil si at jeg er stort sett husbundet, ligger store deler av dagen, men klarer meg selv når jeg holder et aktivitetsnivå på rundt 10%. Både personlig hygiene, husarbeid, se på TV, snakke på telefon, lese, skrive, handle, lage mat, kjøre bil, gå tur og alle andre gjøremål inngår i dette energi-regnskapet.

Med andre ord, jeg må prioritere og planlegge alt jeg gjør. Og det er ikke mye. Noen ganger ingenting. Skal jeg dusje eller rydde kjøkken? Se TV eller surfe på nettet? Matinnkjøp og matlaging er det aller vanskeligste, for det kan ikke utsettes til en god dag. Derfor trenger jeg mye hjelp der, og er en GOD take-away-kunde.

Jeg våkner tung av melkesyre, med bakrus-følelse i hodet, og influensa-følelse i kroppen. Hver dag. Og det kan ikke hviles bort. Dersom jeg vet at jeg skal noe som vil ta hele energikvoten i et jafs, f.eks. en helseavtale eller ha besøk, må jeg bruke minst mulig energi dagene før. Helst være sengeliggende. Og hvis jeg ikke gjør det, eller hvis aktiviteten overskrider tålegrensen uansett, så betaler jeg en svært høy pris etterpå. La meg gi et par eksempler på hvor galt det kan gå:

SPANIA 2017 

Jeg var kjempestolt da jeg landet i Malaga en lørdagskveld i fjor juni. Det var min første reise alene etter jeg ble syk. Far hadde kjøpt inn mat og drikke til leiligheten i forkant, så alt lå til rette for at jeg skulle få noen fine uker med sol og varme. De første dagene var jeg som forventet dårlig, og kastet lengselsfulle blikk ned mot stranden og det yrende restaurantlivet jeg selv bare kunne drømme om å være del av.

Onsdag var min første gode dag. Jeg leide meg solseng og lå på stranden hele dagen. Jeg var SÅ glad! Og tenkte at nå ville resten av ferien bli som dette. Da jeg var tilbake i leiligheten, som ligger 5-10 min. gange unna, tok jeg meg et glass vin på terrassen og skrev i kalenderen: Trengte ikke hvile etter gikk opp trappene. Hurra! 😊

Det ble min første og siste dag på stranden. 6 dager senere kom jeg hjem i rullestol, etter å ha vært mer eller mindre stuck i et mørkt soverom siden torsdagen. Et par turer ut for å skaffe mat gjorde alt enda verre. Muskulaturen kollapset til slutt, etter jeg hadde gått ned med søppel på energi fra Cola. Jeg kunne plutselig ikke gå!! Eller løfte noen lemmer mot tyngdekraften.

Musklene dirret og rykket. Det føltes som om blodet var blitt til sement. Smerten var nesten uholdbar, kvalmen overveldende, og hjernen tålte ingen former for stimuli. De støydempende øreklokkene ga ikke nok vern, og jeg måtte ha solbriller mot måneskinn på natten. Det var krise! Jeg måtte hjem!

Far hoppet på første fly, for å hjelpe til med pakking og rengjøring. Jeg hang i armene hans da han dro meg opp trappene til bilen, hvor min tante og hennes mann ventet for å ledsage meg hjem.

Hjemreisen gjorde meg selvsagt bare enda verre, tross rullestolassistanse og at jeg fikk ligge over 3 seter på flyet. 4 dager senere hadde jeg bursdag, og da noen fra nærmeste familie kom innom med gaver og kake kunne jeg kun være oppe i 10-15 minutt. Jeg gikk tilbake og la meg på soverommet uten et ord, for jeg klarte ikke å snakke. Jeg hadde bare lyst å dø.

Det tok 6 uker før jeg kunne kjøre bil igjen og 8 uker før jeg kunne gå tur. Jeg følte meg født på ny!

BEHANDLINGER 

Jeg har prøvd det meste av behandlinger, alt fra akupunktur, homeopati og kosttilskudd til Dødehavsklinikken, LDN-medisin og terapi. Og mye mer. Men ingenting har hjulpet.

Da sykehuset henviste meg til et stressmestringskurs for ME-pasienter, som visstnok hadde hjulpet mange, fikk jeg store forhåpninger. Men kurset viste seg å ha motsatt effekt. Jeg kom hjem verre og var svært opprørt over kurslederens holdninger. Vi hadde kun vært 2 av 8 kursdeltakere med ME-diagnose.

De andre var der pga. stress, angst, smerter osv. Psykiateren som ledet kurset mente at all utmattelse var ME, og behandlet oss derfor likt. Han sa bl.a. følgende: Ikke lytt til kroppen. Symptomer er ikke farlig. Du kan ikke dø. Det finnes ingen energisvikt. Du har ingen sykdom. ME er kun å ha en dårlig periode. Du kan få ME i parforholdet og sexlivet også… 

Etter 2 dager på kurs, dog med flere timers hvile pr. dag, hadde jeg trosset symptomene og blitt med de andre på en skogstur. For tenk om psykiateren hadde rett?? Neste dag var jeg sengeliggende på hotellet, etter en søvnløs og smertefull natt, og var altfor syk til å delta på kurset.

Et halvt år senere melder jeg meg på et 8 ukers Mindfulness-kurs, i håp om at det kan hjelpe. En høstdag midtveis i kurset, våkner jeg til en svært god dag og bruker den til å forfatte en klage på stressmestringskurset. Jeg vet jeg tar en stor sjanse, siden jeg også skal på Mindfulness om kvelden, men håper at 5 timers sammenhengende hvile vil være nok.

At jeg aldri lærer..! For kroppen kollapser selvsagt kort tid etter at kurset har startet. Det var jo allerede tomt for energi..! Så jeg blir liggende på en matte, med støydempende øreklokker og et pledd over hodet, de neste 2 timene. Og kunne verken snakke eller reise meg. Symptomene var som i Spania, og de ble verre for hvert minutt som gikk. Lyden av de andre kursdeltakerne som snakket og skjøv på stoler ga så store smerter at jeg hadde lyst til å skrike høyt. Da kurset var over måtte jeg mobilisere alt jeg hadde av krefter og forsvant ut dørene uten et ord eller smil til de andre.

Jeg lå i baksete på bilen når vi kjørte hjem, og måtte deretter skyve meg opp trappene ved å legge overkroppen og mest mulig vekt på rekkverket i oppgangen. Om natten våknet jeg 3 ganger av at kroppen lå og ristet.

Jeg var sengeliggende de neste 3 ukene, og fikk ikke deltatt på flere kurskvelder. Jeg måtte også kansellere en ny ferie jeg hadde dristet meg til å bestille. Da jeg kom til legen, sa han: Kanskje du blir bedre hvis du begynner på antidepressiva…?

Slik er livet med ME.

PARADIGMESKIFTE 

Men det finnes håp! Etter 30 år med neglisjering, sterk polarisering og millioner av pasienter over hele verden som forblir syke, fikk Institute of Medicine i oppdrag av amerikanske helsemyndigheter å gå gjennom 9000 forskningsartikler på ME/CFS.

I februar 2015 utga de en rapport som konkluderer med at ME/CFS er en alvorlig, biologisk, kompleks, multisystemsykdom som er sterkt funksjons-nedsettende. Den involverer hjernen, nervesystemet, immunsystemet, metabolismen i cellene, musklene, hjertet og blodomløpet, mage, tarm og litt til. (Se status på forskning pr. 31/1/18 her.)

Folkehelseinstituttet i USA har i den anledning utgitt to viktige publikasjoner hvor de anerkjenner ME/CFS som den mest krevende sykdommen vitenskapen står ovenfor å løse;

1) NIH takes action to bolster research on Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome.
2) Moving towards answers in ME/CFS.
Helsemyndighetene i USA fjernet også rådene om GET og CBT som behandling for ME i 2017, og store pengebeløp doneres nå til forskning. Det oppleves som en revolusjon!

DEN BRUTALE VIRKELIGHETEN 

De fleste har likevel ikke fått med seg dette bevissthetsskifte. Mange fagfolk er uvitende, andre kjemper for å beholde det gamle synet på ME som en psykosomatisk tilstand. Det forskes fortsatt på pasienter diagnostisert etter vide kriterier, og det jukses med resultat. Foreldre fratas alvorlig ME-syke barn, eller nektes omsorgslønn til pleietrengende barn. Noen blir tvangsinnlagt på psykiatrisk, andre gir opp og tar livet sitt… Imens gamle fordommer og stigma lever godt videre i folkesjela.

HÅP FOR FREMTIDEN 

Jeg har gått fra å være en aktiv og sosial person, med ubegrenset arbeidskapasitet, til å ligge alene og isolert i en mørk leilighet. Pga. et myggstikk. Andre pga. kyssesyke, influensa, lungebetennelse ol.

Jeg har fått høre at ME-pasienter feiler noe mellom ørene, at vi sitter hjemme og synes synd på oss selv, er late, og at vi kan tenke oss friske ved å bygge nye hjernebaner (= tenke positivt). Vi er visst-nok redde for aktivitet og opprettholder derfor selv opplevelsen av å være syke. Og vi mistros fordi vi ikke ser syke ut de få gangene vi er i stand til å forlate hjemmet.

Tiden er inne for å erstatte synsing og skadelige holdninger med økt kunnskap og forskning. Nok er nok! Vær så snill å ikke fortelle feil historie om oss…

All utmattelse er ikke ME og ME er mye mer enn utmattelse. Vi er alvorlig syke og trenger hjelp til å bli friske.

Tusen takk for at du leste min historie. Jeg håper den vil bidra til økt bevissthet, holdningsendring og mer støtte til ME-forskning. 😊

Hilsen Sissel Sunde, ei av De Bortgjemte.

 

HVIS IKKE DETTE ER Å VÅGE, så vet ikke jeg! Tusen takk for at du deler Sissel og jeg håper alle deler innlegget videre. Vi trenger flere som snakker om sine liv og hvordan ting faktisk er. Ikke lager illusjoner om perfeksjonisme som ingen klarer å leve opp til.

Om du vil høre mer fra Kvinner som våger så legg igjen mailen din under her. Inspirasjon kommer hver søndag i din innboks. Vi spammer ingen.

Hvordan gikk foredraget Trine?

By | 14. februar, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Endelig hjemme i kosetøyet i sofaen igjen. En serie (Punisher, min sønn insisterer på at den er bra) ruller over skjermen mens hodet mitt enda knaker, tvister og vrir på alle inntrykkene fra i dag.

VELDIG stolt og glad over det Solfrid skriver her……

Talerlisten.no (ANMELD GJERNE meg som foredragsholder HER) hadde samlet et knippe av utvalgte foredragsholdere, tusen takk for muligheten, og jeg var så heldig å få være ei av disse. Jeg kunne safet og kjørt et foredrag om sosiale medier, men jeg pushet meg selv til å starte dette nye kapittelet som jeg har gått svanger med i mange år.

Kvinner som våger.

Ja, det blir en del prat om dette fremover men det har du vel skjønt. Dette svangerskapet har jammen trukket ut i tid, hele fire år siden jeg først begynte å drømme om dette konseptet. Først tenkte jeg bok og laget en prosjektplan for den. Var hos to forlag og fikk veldig gode tilbakemeldinger , men de ønsket bare meg i boken. Meg liksom?

Opprinnelig skulle konseptet handle om andre kvinner som våger, men forlagene ville høre mer om meg og hvordan jeg jobber for å våge mer. Først ble jeg deppa over «avslaget» men innså fort at det var kun en justering mer enn et avslag……ergo den formes litt uke for uke. Boken altså. Men først nettkurset for å bidra til ander som ønsker å våge mer.

Etter foredrag i dag var jeg «høy» en periode men  heldigvis takket jeg ja til å kjøre min mentor og coach hjem. Han er en av landets beste foredragsholdere og ga meg MANGE gode innspill og konstruktiv kritikk. Jeg slukte alt rått og har respekt for at jeg er i læring nå som jeg beveger meg i nytt farvann.

Selvfølgelig pratet jeg altfor mye i foredraget og tøyset mer enn opprinnelig planlagt, det er en evig læring for min del, men mentoren mente jeg hadde gjort STORE fremskritt siden sist han så meg…..var mer opptatt av læring til publikum, mer strukturert og framsnakket det å våge. JIPPI! Jeg jublet og takket pent.

Så her sitter jeg og allerede har jeg endret masse. Det er delt inn i to foredrag med et som varer i 30 minutter og et som varer i underkant av en time. Med masse læring.

Jeg håper å holde dette foredraget for bedrifter for at ansatte skal jobbe mer med egen utholdenhet, gjennomføringsevne og gjennomføringsvilje, våge å tenke nytt og annerledes, våge å ta sjangser og tro at det umulige faktisk kan være mulig. For hva sitter en igjen med om en ikke våger å ta sjansen?  Kanskje en aldri får sjekket ut om det faktisk er mulig, det en drømmer om?

HALLO! Jeg kom meg TO ganger til Oprah…..den er vanskelig å slå men hvem hadde trodd det liksom?

Med nervøs mage gir jeg gass

By | 14. februar, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

I skrivende stund er det tre timer til jeg skal for første gang holde foredraget Kvinner som våger. Det å holde foredrag har jeg jo gjort i mange mange år, men aldri dette temaet og ikke minst et såpass personlig foredrag.

I alle år, og dette er jeg takknemlig for, har så mange kommentert til meg: – Trine du våger jo alt du, er det ikke noe som skremmer deg? Jeg tenkte aldri over dette at mange så på meg som en kvinner som våger, jeg er jo bare sånn. Født med en ekstrovert personlighet, på godt og vondt, med et litt over snittet ønske om å dele med andre.

Det er ikke det å holde selve foredraget som «skremmer» meg i skrivende stund, men hvordan det blir mottatt! Hva vil de si? Vil de like en personlig vri og ikke minst føle at de sitter igjen med noe læring? Det er så viktig for meg, at de som hører på får noen verktøy de kan ta med seg hjem å jobbe med selv.

Hvor ofte stopper vi mennesker opp og har gode samtaler med oss selv? Samtaler som løfter oss videre og får oss til å reflektere over ting? Så mange er opptatt av ytre styrte elementer, lytter for mye til partner, venninner, familie, barn og hunden (hehe), og de glemmer helt å lytte til seg selv. Hva vil jeg egentlig og hvorfor? Når skal det bli min tid igjen?

For min del tilpasset jeg meg mer enn lyttet til hva jeg faktisk ville. Sa altfor mye JA og dermed nei til meg selv. Det gagner ingen, og minst av alt de rundt meg. Jeg ble deprimert, følte meg alltid misforstått, gikk med en nagende ensomhetsfølelse uten forståelse for hvorfor alle disse følelsene dukket opp.

Det er det Kvinner som våger skal ta tak i. Styrke DEG i hverdagen. Hjelpe deg å våge nye valg, finne din passion og bare gå for det. Gulp, det var omfattende kjente jeg, men det er dette jeg brenner så inderlig for. Gleder meg sinnsykt til å dele masse!!!

Hva gjør en når usikkerheten kommer snikende?

By | 12. februar, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Jeg kom hjem fra varmen på Gran Canaria og ble møtt av snøsjokk. Fy flate for noen mengder som laver ned, og det eneste jeg tar meg i å håpe er at værgudene dermed tenker å tilby oss en sommer uten sidestykke, for å veie opp for disse mengdene.

Jeg har ikke en gang denne vinteren klaget på snøen, men det er greit nå. Jeg trenger ikke mer snø. Punktum.

Usminket hjemmekontor i snøkaoset. Ser sliten ut men lover jeg har det supert!

Med kulden og snøen har og min usikkerhet kommet krypende. Hva er det med oss mennesker og svingninger som dette? Jeg blir så frustrert over meg selv. Den ene dagen er jeg 100% sikker på verdien nettkurset Kvinner som våger skal gi, og så neste dag sniker disse idiotiske tankene seg inn.
– «Dette er ikke bra nok, hvorfor skal noe gå dette kurset hos deg Trine, nå må du roe deg ned og ha fokus på kunnskapen din, dette klarer du ikke». Kjenner du deg igjen?

Ting blir liksom aldri bra nok.

Slitsom personlighetstrekk, jeg er så lei av det. Jeg brenner jo så inderlig for å få andre kvinner til å våge mer for sin egen del. Våge å bli mer kjent med seg selv, sikrere i sine valg, definere valg de ønsker mer nøye og så gjennomføre valgene de setter for seg selv. Og så går jeg rundt og er usikker? Jeg bruker jo alle verktøyene selv, hvorfor skal de ikke fungere for andre da.

Godt jeg sitter usminket på hjemmekontor og river meg selv i håret….haha.

Det er vel fordi jeg er igang med noe jeg ikke har gjort før som gjør at usikkerheten kommer. Selvom jeg har MYE på hjertet som jeg ønsker å lære bort er det sunt å være usikker. Jeg er heldigvis ikke alene om å ha det sånn, kjenner du deg igjen? Når vi er usikre blir vi mer skjerpet, sørger for enda bedre innhold, spør litt rundt og lytter mer. Sånn blir i hvertfall jeg.
Flere kaller dette for styggen på ryggen og jeg vil herved at den styggen drar dit peppern gror. Jeg trenger deg ikke! Stikk!

Ute laver det ned snø og jeg klarer ikke å samle tankene mine i dag. Ekte god gammeldags mandagsfølelse, rett og slett. Heldigvis er jeg laget sånn at jeg tillater slike ladedager velvitende om at imorgen er en ny dag som jeg former slik jeg vil at den skal være. En treningstur på Drammensbadet i ettermiddag vil styrke meg og gi meg energi igjen….da er jeg klar. Hva er dine beste tips for slike dager?

Trine, du våger jo masse du!!

By | 11. februar, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Hva vil det egentlig si å våge? Ja, jeg har våget masse i min karriere og oppnådd mye som for mange andre kanskje er utenkelig. Jeg ser den, helt klart. Masse lyttere på riksdekkende radio, tv-seere via jobben i TV Norge, to ganger gjest hos Oprah og lenge en av landets mest omtalte og leste blogger ( en stund siden nå, må sies).

I mitt hode, når mye av dette skjedde, opplevde jeg det som «tilfeldigheter». Jeg jobbet målrettet for å få det til, men likevel opplevde jeg å ikke være tilstede underveis. Jeg trodde på at jeg skulle jobbe i NRK P3 og slik gikk det. Jeg trodde på det faktum at jeg skulle møte Oprah og slik gikk det. Jeg mener bestemt at TRO kan flytte fjell og det handler ikke om noe religiøst i det hele tatt.

Det er mye læring for alle i dette å våge mer. Våge å møte seg selv, våge å endre mønstre, våge å se egne sterke og svake sider, og ikke minst våge å være mer tro mer på det en faktisk vil. For å finne sin passion i livet må en se seg selv og jobbe målrettet deretter.

Det er først de siste årene at jeg faktisk gjør dette og jobber med mine personlige mål først. Setter meg selv først for å så komme enda lenger. Kan alle lære seg å jobbe mer målbevisst? Ja, absolutt! Men jeg tror en først må jobbe med seg selv og hvorfor en ønsker å oppnå konkrete mål før en realiserer de. Slik opplever i hvertfall jeg dette personlig.

For ved å se mine sterke og svake sider, forbedre de områdene jeg ønsker når jeg ser, først da kan jeg gjennomføre at de riktige årsaker. Finne savn en har i livet og så mette de med det en trenger underveis. Mye av dette lærte jeg på skolen jeg gikk for å bli EQ terapeut.

  • evnen til å ha kontakt med egne følelser
  • håndtere egne følelser
  • kunne motivere seg selv
  • kunne oppfatte følelser hos andre
  • kunne skape og beholde relasjoner med andre.

SÅ VIKTIG! For om jeg ikke forstår mine egne handlingsmønstre og hvorfor jeg eventuelt faller av underveis, vil jeg ikke evne å endre noe! Forstår du hva jeg mener? Jeg håper det for jeg brenner så inderlig for dette.

Jeg har funnet min passion i livet, og det er å få andre til å våge mer! Våge å ta en skikkelig oppvask med hvem en er, hvordan vår personlighet påvirker oss i hverdagen, og ikke minst hvordan en kan endre det en blir kjent med som en ikke liker. For jeg så MASSE jeg ikke likte om meg selv underveis i min prosess, men heldigvis kan en endre når en først blir klar over ting.

Om du ønsker mer inspirasjon om disse temaene så legger du igjen mailen i boksen under. Håper jeg får inspirere enda flere til å våge et møte med seg selv!

Viktig å hele tiden se på hva en lærer!

By | 8. februar, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Den siste uken har jeg jobbet fra Gran Canaria. En uke hvor jeg i utgangspunktet hadde planlagt å dra alene.  Jobbe fokusert og strukturert, trene litt hver dag og roe helt ned. I siste sekund var det ei jeg jobber med digitalt som «kastet» seg med og jeg jublet. Yes, nå kan vi jobbe enda mer sammen, tenkte jeg.

Men lyttet jeg til meg selv og holdt meg til min egen plan?

Nei, jeg gjorde ikke det og jeg angrer ikke på tiden jeg hadde i varmen med denne kollegaen, men jeg fikk ikke jobbet slik jeg hadde planlagt. Det er planen jeg har laget for meg selv som er viktig i den fasen jeg er i nå. Det er den som løfter meg videre og gjør meg så sinnsykt fokusert akkurat nå. Trodde jeg.

Hvor ofte gjør vi ikke dette i livet? Ikke lytter til oss selv og gjør ting fordi en ønsker å hjelpe andre, være tilstede for andre og være en såkalt peoplepleaser? Altfor ofte. Jeg sier ikke jeg var det når min kollega ble med på tur, men det ga meg mange tanker etter at vi dro fra Gran Canaria.

Selvom vi grisekoste oss på et nydelig sted ikke langt fra Meloneras, så fulgte jeg ikke planen min. Fokuset endret seg og det ble en litt annen tur. Det er helt greit, men viktig å tenke igjennom læringen for hvordan jeg andre ganger skal lytte til planen jeg har laget meg.

Vi alle lar oss påvirke av andre meninger og oppfatninger, uansett hvor velmenende de er, og dette blir et viktig fokus i Kvinner som våger. Hvordan våge å lytte til hva vi faktisk vil og sette grenser deretter? Det er ufattelig vanskelig for så mange, meg selv inkludert.

Dette lærte vi masse om på skolen jeg har gått, EQ Institute:

  • Evnen til å få kontakt med egne følelser
  • Håndtere egne følelser
  • Kunne motivere meg selv
  • Kunne oppfatte følelser hos andre
  • Kunne skape og beholde gode relasjoner med andre.

Vi søker alle bekreftelser hele tiden. På at vi er bra nok og det vi gjør er viktig på en aller annen måte. Derfor var det viktig for meg å ha med kollega, for å få en bekreftelse på at Kvinner som våger nettkurset mitt blir bra nok.

Det fikk jeg virkelig bekreftet og derfor var det likevel viktig å ha henne med på tur. Jeg fikk ikke jobbet like mye som jeg hadde tenkt, men det jeg lærte var allikevel viktig. Jeg kunne jeg hatt fokus på «irritasjonen» over ikke få jobbe som jeg hadde tenkt, men jeg velger heller å ha fokus på hva jeg lærte av prosessen. Det ble masse. Skøjnne du forskjellen? Veldig viktig for meg! Mer får du på mail helt gratis om du legger igjen mailen i boksen under:

 

 

Hva vil det si å våge mer?

By | 7. februar, 2018|Categories: KVINNE SOM VÅGER, MIN BLOGG|

Jeg har hatt en magisk uke på Gran Canaria på et hotell jeg faktisk kan anbefale. Sheraton Golf, et eller annet heter det, ligger tilbaketrukket litt inn i landet fra Meloneras (egen gratis buss ned til byen flere ganger til dagen og eget strandhus), god mat og rolige forhold. Helt perfekt for en uke som skulle inkludere jobb, trening, litt sol, lesing og soving. Repeat.

Ikke dumt med 6 km gåtur rundt her hver morgenen med nesten ikke et menneske i sikte. Love it!

Jeg reiser hjem imorgen og har virkelig kost med denne uken. Funnet fokus og ikke minst laget struktur for mitt neste nettkurs Kvinner som våger.

Jeg fikk i siste sekund reisepartner (hadde tenkt å reise alene) og Marit ble perfekt samboer denne uken siden vi begge jobber online. Masse kreative tanker og ikke minst fikk vi gått igjennom nettkurset mitt, som og blir foredrag, mulig bok og fysiske kurs rundt om i landet.

Hva er egentlig Kvinner som våger?

For meg er jo dette soleklart. I mitt hode. Men jeg ser jo og at ikke alle lever i mine tanker. Etter å ha jobbet digitalt med så mange kvinner med mine andre nettkurs så ser jeg at det er mange som kvir seg for mer synlighet, mange bryr seg om hva «naboen» måtte mene, synes det er vanskelig å tro på seg selv og ikke minst være målrettet og jobbe strukturert for å komme i mål.

Jeg har gjort uendelig mye i min karriere, og det å våge har aldri vært en utfordring. Så, kan andre lære av hvordan jeg tenker og jobber? Helt klart. Og ikke minst lære av denne planen jeg har laget meg for å komme meg ut av myren når livet spiller meg puss og fremstår vanskelig. Vi har alle våre utfordringer i hverdagen og jeg har vært veldig åpen om min tidvise følelse av ensomhet.

MEN.

Siden jeg begynte å gjennomføre planen jeg laget meg etter julen i 2016 har jeg ikke hatt EN ENESTE nededag, ergo jeg har funnet en «oppskrift» som funker ufattelig godt for meg, som helt klart blir en del av Kvinner som våger. Hvordan andre kan lage seg en plan, lære seg selv bedre å kjenne, bryte ut av en ond sirkel og komme seg fortere videre.

Jeg er selv et levende bevis på at det funker og dette ønsker jeg så inderlig å dele med andre. Derfor blir dette kurset basert på verktøyene jeg har lært samt det jeg lærte på EQ Instituttet når jeg gikk der. Jeg liker å kurse konkret og ikke gå rundt grøten og vil supplere med mye av mine egne erfaring. For hvordan jeg gikk frem for å våge å møte meg selv? Høres kleint ut, jeg vet, men det var først da jeg virkelig utviklet meg selv.

Etter nesten tre års utdannelse ved EQ Instituttet lærte jeg mer om:

  • evnen til å ha kontakt med egne følelser
  • håndtere egne følelser
  • kunne motivere seg selv
  • kunne oppfatte følelser hos andre
  • kunne skape og beholde relasjoner med andre.

Dette er vesentlig for alle å forstå mer og ikke minst lære seg verktøyene jeg lærte.

Øver meg på innspilling av kurset

Jeg kan faktisk med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det bedre og smiler hver eneste dag. Jeg tillater meg «ladedager» når jeg kjenner kroppen trenger det, men samtidig legger jeg det inn i planen min og bestemmer meg for NÅR jeg skal «være aktiv og pålogget» igjen. Dette handler ikke kun om trening, det handler om alle elementer i livet.

Kanskje du ønsker å endre livsstil, kanskje du ønsker å trene mer, kanskje endre jobb, våge å gå fra mannen, våge å tenke nytt, trenger en endring rett og slett, da er Kvinner som våger noe for deg. Dette er drømmen jeg har gått inne med i mange år og gleder meg sinnsykt til å dele.

Da jeg begynte å gjennomføre alt jeg hadde tillært meg av kunnskap, siden jeg begynte min reise i egen utvikling i 2003, har jeg endret meg mye. De siste fire årene mest. Jeg er glad i meg selv, ser mine styrker og svakheter, har en plan for gjennomføring og er mer målbevisst enn noen gang. Livet er ikke for pyser…..men herfra og ut skal jeg våge å satse på meg selv, igjen.

Lag deg en super dag! Ønsker du mer info om Kvinner som våger når det kommer legger du igjen mailen under her. Jeg spammer ingen. Det ser jeg ikke vitsen med og har lært. Gratis tips kommer på mail:


Mine nettkurs

BLOGGKURSET: Lær alt om blogging
bloggkurset
mockupss-facebook

FACEBOOKKURSET: Lær å bruke Facebook

Kategorier

hits